Saturday, May 30, 2009

Wikipedia for to-åringer

"Å rydde": Når man legger alle mattene, kosedyrene og putene i en stor haug midt på gulvet. Man kan også tømme alle skapene på kjøkkenet for ting, sette dem på gulvet, og la dem bli der. Flere former for å rydde er å ta lekene sine ut av kassene/eskene de hører til, legge dem på tilfeldig valgte steder, rundt om i hele huset, ta gjerne med et nøkkelknippe merket "pappa".

Friday, May 29, 2009

Det er i barnehagen det skjer

Pappa: "Korsn va det på storbarn i dag?"
Brage: "Ont!"
Pappa: "Slo du dæ?"
Brage: "Ja, på den store steinen"
Pappa: "En stor stein?"
Brage: "Ja, den datt:"
Pappa: "Datt?!"
Brage: "Ja, ned fra himmelen."
Pappa: "..."
Brage: "Fra verdensrommet!"
Pappa: "Fra verdensrommet?! En meteoritt?"
Brage: "JA, en meteoritt. å en komet."

Thursday, May 28, 2009

"Men i alle dager?!"

...høres mye artigere ut når en fireåring sier det :)

Wednesday, May 27, 2009

Av alle rare minner

Min mann og jeg har en hel del ulikheter. Men vi har også en del fellestrekk, og til dels lik bakgrunn (i alle fall geografisk...), og i dag fant vi nok et felles referansepunkt. Vi pleide å samle på registreringsnummer da vi var små.
Registreringsnummer?! Hvem var det som satte oss på at det var en god ide?! Jeg kan levende forestille meg at det var en befrielse å få oss aktivisert, det er ikke det. Men jeg kan ikke skjønne at vi var så lettlurte. En gang er greit, men vi har begge klar formening om at det var en aktivivtet vi bedrev innimellom. Noen som husker hvem det var som sa "jeg har en god ide, gå ut, til nærmeste trafikerte vei, ta med penn og papir, og skriv ned alle registreringsnumrene!"?

Jeg har et ørlite håp om at jeg kan få våre unger til å gå på dette en dag, så ikke et ord til dem.

Tuesday, May 26, 2009

fire forum mindre for en danske

Jeg har en god venn. Han er egentlig min manns venn, men som tidligere skrevet har jeg stjålet ham. Han er dansk. Han har en koselig familie.
For lenge siden skrev jeg at jeg skulle fortelle om den gangen han ble kastet ut av, ikke bare ett, men tre nettforum, (med noen ukers mellomrom riktignok). Først mobber han en dyslektiker på et sportfiskeforum, så terger han på seg dyrevernere med å argumentere for levende agn og siste utestengelse kom fra vg.net (er det mulig å bli blokkert herfra?) etter å ha sagt sin hjertens mening om enkelte innlegg.
I dag kunne kjæresten hans fortelle at hun også har blitt utestengt fra et forum, et danskt, som selger klær...
Vår antagelse om at noen hadde lånt profilen hennes ble raskt bekreftet. Jeg mistenker de innleggene som har ført til utestengelse for å ha stor underholdningsverdi.

Gjett hvem...

...som tapte så det suste.

Monday, May 25, 2009

Rare ting som hjelper mot det meste I


...å slå kjæresten sin i Backgammon. Og nå skal jeg passe meg kjenner jeg, for med å påstå at jeg bestandig vinner vil kanskje lykken snu... Jeg tar sjangsen likevel :)

Skyer

men så er det heller ingenting som gjør meg så sint som skyer.
Og det gjelder ikke, som man kanskje først vil tro, været. Men skyer i relasjoner. Ikke nødvendigvis relasjoner jeg har noe med engang. Jeg blir sint likevel, jeg.
Og dessuten er ikke dette lettskyer, men tunge, svarte, med varsel om torden.

Sunday, May 24, 2009

SOL (igjen)

Særlig kveldsol. Når man sitter på verandaen med besøk som har tatt med vin. Særlig da.

Saturday, May 23, 2009

SOL

Sol er noe av det beste jeg vet :)

Friday, May 22, 2009

Dinabesøk

Som alle andre familier har sine rutiner og vaner, har vi våre (noen vil sikkert påstå at en hel del av dem er ganske sære, men det later vi som om vi ikke bryr oss om). En rutine er om morgenen, når natt-toget fra Bodø kommer susende (susende og susende fru blom) forbi, da er det tid for å kle på seg skoene og dra i barnehagen og på jobb.
I Bodø bor det ei gudmortante, en onkel, en skokk gammeltanter og -onkler og best av alt; ei Dina. Og nå, i fire dager, har vi Dina-besøk. Så nå lar vi natt-tog være natt-tog og koser oss glugg med besøk!

Wednesday, May 20, 2009

Forbedringspotensiale

Min snart treårige sønn har mange gode sider og er på nærmest alle vis til å spise opp. Men enkelte trekk, kan han med fordell jobbe litt med. Han ROTER! Ikke sånn lek-med-ting-la-dem-ligge-rot, men sånn gå-igjennomrommet-og-alt-ligger-strødd-etter-ham-rot. Men han har nok litt dårlig selvinnsikt...

Odin: "Tofføjj må vi jødd å jødd å jødd?"
Mamma: "Vi har vel rota så masse da."
Odin: "Pappa jota. Bade jota. Itte jej!"

Tuesday, May 19, 2009

Fullt uthvilt

Noen vil kanskje kjenne seg igjen. Dagen har vært sånn passe stri. Man er langt fra ferdig med alt som burde vært gjort. Og ungene skal i seng, så er det bare å hive seg rundt igjen. Og midt i leggina spør en av ungene om man ikke kan være på rommet bare littegrann, før han sovner. Og så begår man tabbe nummer en: Man legger seg (aldri aldri legge seg i ei seng om man har gjøremål som venter). Så begår man tabbe nummer to: Man tar den ekstra dyna over seg (nå har vi lært at den ekstra dyna må være langt mer utilgjengelig). Så begår man tabbe nummer tre: Man tenker at man kan hvile litt til den lille sover, bare lukke øynene littegrann (den er opplagt).

Fordelen er at man blir innmari uthvilt dagen etter.

Sunday, May 17, 2009

Hurra!

Hurra for onkel- og tante besøk. Håper de tålte å bli klatret, klemt og mast på. Det er fremdeles ingen tvil om hvem som er den store helten i denne verden. Er det ikke båt, så kan han jamen spille gitar. "Attejat som mej" sier Odin.

Og litt Hurra for 17. mai. Med tog, is, kake, grilling, flagg, fløyter og alt som hører dagen til.

Friday, May 15, 2009

Styr på tall

Brage: "en, to tre, fire. Æ bli bestandig fire æ mamma.(Kort pause). Æ e fire år. (Litt lengre pause). Kor mange år e du mamma? (Kort pause) Hundre?!"

Strekk og gru

Noen jeg kjenner har en lei tendens til å skade seg. I skuldra, ankelen, hånda, ryggen... Og Noen ligger nå rak ut i ei seng med strekk og gru i ryggen.

Thursday, May 14, 2009

Veldig Diger II

Dette er forøvrig ett av bildene som kommer opp når man googler "Faretruende Feite". Så det er i grunnen ikke så verst stelt, bare jeg som surrer med begrepene.

Bra jobb!

For dem som ikke har sett den nydelige kirka jeg jobber i, her er den!
Brage spør hvorfor vi bruker en borg til kirke, og Odin påstår hardnaket at det er "mamma sin kirke!"

Wednesday, May 13, 2009

Veldig Diger

Mine sønner, med sitt syn på overvekt, ville skli rett inni dagens moteindustri.
Her om dagen sa min fireåring "Mamma, kofførr har du så diger rompe?!" og samme dag sier min toårige (snart tre) sønn. "Mamma, du har blitt veldig veldig tjukk!"

Tuesday, May 12, 2009

Gru, Gørr og Galle


Noen ganger, selv om man prøver, virkelig prøver, klarer man bare ikke å gjøre det som er rett. Alt blir feil. Fra man står opp til man legger seg, og gjerne et par dager til. Man kjefter på ungene i steden for å megle. Man bjeffer til mannen sin i stedenfor å være diplomatisk. Og man vet at det ikke er greit. Likevel fortsetter man. Veller ut med gørr og gru. Og enhver i umiddelbar nærhet blir mer eller mindre uforskyldt offer for gallen. Sånn kan det være noen ganger.

Sånn har de siste dagene vært. Og jeg prøver. Virkelig.

(
Nemi-stripe tegnet av Lise Myhre 1997).

Saturday, May 9, 2009

å dele

Vi forsøker etter beste evne å lære ungene våre å dele. Vi forsøker også som best vi kan å leve som vi taler. Så i kveld har vi delt ei flaske vin :)

Friday, May 8, 2009

Meningitt på ville veier

I dag har vi lært at det er mulig at en meningitt setter seg i et ledd i stedenfor i hjernen. Vi har lært at det ER lurt å høre på mødre når barna deres er syke. Vi har lært at våre fordommer av og til bekreftes. Vi har lært at det å finne årsaken til et symptom er utrolig befriende. Og vi har, igjen, lært at det å bo i dette landet helt klart har sine fordeler.

Lille Samuel har en betennelse i leddet mellom bekkenet og ryggen, som de fant i dag. Etter at Solveig har sagt siden de ble innlagt at det er der han har vondt. Rikshospitalet foreskriver behandling og han skal ha to uker intravinøs behandling med antibiotika. Vi er bare glade for at vi vet og at han blir bra.

Thursday, May 7, 2009

Motvind fa alle kanter



I dag tidlig da jeg syklet til jobb blåste det. Og uansett hvilke vei jeg svingte var det motvind. Jeg er glad mitt liv har vært mye medvind!

Wednesday, May 6, 2009

Velkommen!

Andrea, til denne rare, snille, fine, vanskelige, artige og store familien. Vi gleder oss til å bli kjent med deg!

(og gratulerer til mammaen og pappaen, godt jobba!)

Oppdatering

Nå er de ikke sikre Bodø-sykehus-legene (og i følge min lillesøster har det vært en ny hver time, ca femti mao). De tar prøver, setter på dyrking, stikker, måler og grubler. Og i dag hadde de greid å legge gutten i narkose uten å ta de bildene de skulle. Jeg har ikke all verdens tiltro til dette apparatet kjenner jeg. Særlig når en lege sier noe og en annen noe annet. Det høres merkelig kjent ut...

Og for ordens skyld. Ikke alle legene er enige om at det var hjernehinnebetennelse, mens andre fortsatt holder på den. Men gutten ligger nå der, på rygg. Og finner de ikke ut mer i løpet av neste runde MR vurderer de Rikshospitalet.

Tuesday, May 5, 2009

Hjernehinnebetennelse, spianlveske, MR

Er blant mange ord som ikke skal forbindes med en liten kropp på ett år. Og selv om vi ikke bestandig har tillit til de små sykehusene rundt om landet må vi håpe at de er flinke nå.

Monday, May 4, 2009

Det er vanskelig å tenke på noe annet...

...når det ligger en liten gutt på sykehuset i Bodø og har vondt. Særlig når den lille gutten er en tanteunge.

Sunday, May 3, 2009

Jeg har lært

- At man får verdens beste mat servert i Granlysvingen 16 i Trysil.
- At man kan surfe på internett når man nettopp har fylt fem år, og har en løs tann.
- At når min lillesøster blir glad fordi hun slipper å kjøpe klær til sin lille, er det ikke min skyld!
- At mellom Trysil og Trondheim er det et sted som heter Bittermarka. Og ett sted som heter Teitenga.
- At Røros er en usedvanlig koselig by å stoppe i.
- At det ikke er så langt å kjøre til Trysil, bare man kjører riktig vei.

Og så ble jeg påminnet at det er utrolig koselig, rart og alt det man husker, men som man glemmer, med en sprell levende baby inni en mage.

Nok et bevis

... på at min mann er Supermann:
Vi skulle kjøre til Trysil. Og det skulle, i følge alle mine kilder (Lillebror) være verdens smaleste sak. For å gjøre en lang(!) historie kort. Jeg skjønner at man ikke finner veien når man ser den fra bakkenivå, når man er vant til å orientere seg ovenfra!