I dag gikk parkeringsvakten forbi bilen min tre ganger. Jeg så ham. Tre ganger?! På en dag? Jeg liker ikke parkeringsvakter. Jeg vet det er veldig vanlig, men det hjelper ikke. Jeg hadde betalt. Og sett rett på klokka. Så det ble ikke bot i dag.
Jeg kjører sjelden bil til jobb. Som regel tar jeg buss. Og når det blir isfrie veier skal jeg sykle. da skal jeg ikke bry meg om parkeringsvakter mer.

Og av en eller annen grunn får parkeringsvakter meg til å tenke på Ari Behn. Ikke spør.

Fire år

En lettere bekymret fireåring spør og mammaen svarer

"mamma, kor mange år e æ?"
"Fire"
"E det mange?"
"Ja, ganske mange"
"Meir enn ett?"
"Ja, fire ganga ett år, e det"
"E man stor da?"
"Ja, da e man ganske stor, å kan mange ting, men man treng mammen sin enda"

Et lettet sukk og verdens største klem fra en fornøyd fireåring.

Hårvask i Kina

Av og til glemmer jeg at ungene er mine. Ikke sånn glemmer det at de ikke får mat eller klær (i alle fall ikke så ofte), men i dag ble jeg påminnet det igjen. Historien gjentar seg.
Jeg skulle vaske håret på minstemann og spurte hvordan han ville ha det gjort:
- "Sånn som tante Solveig (da ligger man på armen min og det er i grunnen det mest praktiske, fort og greit), sånn som storebror Jakob (da sitter man med hodet bøyd bak med en vaskeklut foran ansiktet, litt tungvint) eller som i Kina?"
Det må jo komme
- "Korrsn gjør dem i Kina?"
- "Der holder de ungene i begge beina og dypper dem i vannet, og så vasker man det og dypper hodet i vannet igjen, enkelt!"
Det ble ikke som i Kina.

I ettermiddag, mange timer etter bading, sa Brage "i Kina vaske dem håret opp ned".

Kalde føtter

Jeg har ikke hatt vintersko på åtte år. I steden for har jeg på riktig kalde dager, kledd på meg ullsokker og presset på meg et par goretex sko. Jada, jeg vet at jeg har hatt unger i bare fire år, så det er tydelig at det ikke bare kan ha med mangel på tid å gjøre, men rett og slett denne fobien mot å gå inn i butikker som gjør seg gjeldende igjen. Men, i dag, mine damer og herrer, kjøpte jeg meg nye vintersko. Vanntette. (Alle som har bodd i denne byen skjønner at man må ha vanntette sko). Fordelen med butikk-fobi er at man venter i det lengste med å gå inn, og når man endelig skjønner at det må skje før sommeren, så har det blitt salg.

Brage sa :"Mamma, vi har likense sko!" (Og det medfører riktighet, han mangler bare den bustete delen)
Sjefen på jobb sa: "De var...fine.." (Og alle hørte at han tenkte "store")

Jeg er god og varm på føttene.

Tilfreds...

...det er skummelt. Men når man innimellom, i livet, kjenner at man er tilfreds, da blir det mest skummelt. Da er det kanskje ikke så mye å streve etter likevel.

Blogsmitte II

Kanskje dette viruset som smitter over blogg rett og slett ikke drepes av antibiotika, for tror dere jammen ikke at det er feber og vondter i halsen på gang igjen?!
Kanskje vi må finne andre bøtemidler?

Jeg mener. Kamilla påstår at både diverse tanter og bestemor hadde blitt kastet på bålet om tiden ikke hadde vært på deres side, jeg tror tiden er inne for litt riktig hekseri!

For øvrig sitter Solveig, Torbjørn og lille Samuel på Værnes etter å ha vært en tur over Bodø, snudd og flydd tilbake på grunn av en ødelagt fotvarmer (de sa det) i flykabinen. Kan det tenkes at smitten sprer seg til fly??!

Boller og vaskemaskin

Det blir mye om guttene nå, men det er en stor dag for en mamma når vi er på kafe og fireåringen får med seg to mynter i handa, går til kassen, venter til det blir hans tur og sier "To bolla, en te pappa å en te mæ".

På den samme kafeturen var også store lille Samuel med. HVEM KAN STOPPE TIDEN?!

Og så har vi kjøpt ny vaskemaskin. Den står i butikken enda. Tenkte det var greit at den fikk venne seg til tanken først, så den ikke finner på noe tull. Her tas alle forhåndsregler.

tiende dag

Vannkopper varer. Lenge. Odin har vært hjemme i ti dager, og han ser fortsatt ut som han kan skremme de minste barna på avdeligen sin rimelig bra...

Da hjelper det på tålmodigheten til den som må holde hus at han er som han er.
Når vi spiser formiddagsmat sier mamma: "Vet du at jeg synes du er veldig fin?"
Odin svarer: "Ja, å mossom, å sill, å toseli" Så spiser vi ferdig. Han har helt rett.

294 prikker

Man kan ha:
-Vannlekasje
-Vann i munnen
-Vann i kroppen
-Vannliljer
-BukseVann

Odin har Vannkopper. 294 prikker ujevnt fordelt. Flest i ansiktet. Et par i rompa og resten på armene, ryggen og magen. Ingen på beina. "Fått hos Kasper og Joakim" sier han "Etterpå skal Brage få dem" Vi håper han tar feil.

Kriminell Filifjong

Bot har på norsk flere betydninger:

1. Bot kan brukes om en handling for å rette på noe, ref. uttrykket bot og bedring, gjøre bot for seg eller å bøte huller i et klede eller noe annet.
2. Bot (egentlig mannebot) er en offentlig sanksjonering (straff) av kriminelle lovbrudd i form av pengegebyr. En bot er ikke det samme som et overtredelsesgebyr, da dette ikke gis for kriminelle handlinger, men kun ved mindre overtredelser og forseelser.
3. Bot (av robot) kan også være et verktøy innen dataprogrammering som gjør en oppgave automatisk, enten besvare enkelte kommandoer i IRC chats (chattebot) eller for å jukse i dataspill (rankebot)

Overtredelsesgebyr. står det på lappen inni plastmappa. Bot kaller vi det her i huset.

Med tiden

Det er et vendepunkt i livet, når man, igjen kan ha Morgenbladet, Adressa, Aftenposten og Dagbladet liggende på bordet, og tenke at disse får jeg tid til å jeg lese. (De er riktignok ikke blodferske, men dagsgamle aviser duger når man er så uthungret som jeg er).

På GodTur for noen dager siden lurte Kamilla på om hennes gudmorunge kunne være bærer av et luftbåret gen. Om det er mulig er det vel ikke mindre rart at GodTur, Bambus, Malin og Filifjong bloggene melder om høy feber og elendige tilstander sånn omtrent samtidig? Bloggsmitte, det skal man passe seg for.

How To Tune Your Guitar

Odin fikk en til sin store glede gitar av besteafar og Min i julegave. En rød flammegitar, selv om Odin sier "den E josa mamma" (han ønsket seg nemlig en rosa gitar til jul). Hverken hans far eller jeg er noen gitarspillere (ikke engang særlig musikalske vil enkelte påstå), så nå sitter vi om kvelden og prøver å stemme dette lille vidunderet.
Thomas har funnet et program som heter "How To Tune Your Guitar", det kommer en E, fire ganger etter hverandre (man skjønner ganske fort at det er den øverste strengen), så skal lyden på din gitar bli lik. Det er enkelt. Enkelt er bra når det kommer til stemming av små røde flammegitarer. Men så, tar jeg meg i å synes det er kjempemorsomt å få til disse (u)lydene, og da, minner jeg meg plutselig om Astrid Karlsen. Det er ikke bra. Hun pleide å dirigere oss, og synge (høyt) ved enhver anledning, og da hadde hun akkurat slike sko som Dolly brukte, og sto med beina litt vridd ut.
Er dette en slags straff? Å bli sin egen barneskolerektor eller Dolly Duck, alt etter som.

LivsAlvorlig

Jeg synes ikke livet er lett. Bestandig. For eksempel; på den ene siden sier Kamilla at alt går bedre om man ikke tar livet så alvorlig. På den andre siden står det å lese om berømtheter som har utrettet store og bra saker for verden at det som kjennetegner dem er at de har "tatt livet alvorlig". Og når jeg legger dette fram for mennesker som jeg anser som både kloke og rik på liv, får jeg til svar at man skal det. Ta livet alvorlig. Og man skal ikke ta det for alvorlig.

Hvilke holdepunkter er dette?

Dannelse

Vi oppdrar våre barn som best vi kan. Deriblant hører en ettermiddag med Flåklypa til. En hel ettermiddag i kjøkkensenga med "dra meg baklengs inn i fuglekassa", "går det an å bli sååå redd da?" og sjeik Reddik Fy Fasan er bra barneoppdragelse etter vårt syn.

(bilder avn Reodor finnern på databasen for norsk annimasjonsfilm)

Odin og Katten Janson

Odin: "Det dåj sittet ba"
Mamma: "Ka som sikkert går bra?"
Odin: "Det dåj sittet ba. Dej inne, på jomme mitt."
Mamma: "Ka som sikkert går bra inne på rommet, Odin?"
Odin: "Dej inne, på jomme, gåj ba!"
Mamma: "Har du gjort nåkka på rommet på ditt Odin?"
Odin: "Dåj ba"
Mamma: "Treng du en klut kanskje?"
Odin: "Jepp!"

Så går pappa og Odin på rommet og vasker vinduskarmen for svart stempel. Og han hadde rett, det gikk bra.

(Dette lille bildet er omtrent på størrelse med, og bortsett fra gule øyne, helt likt merkene som ikke lenger er i vinduskarmen på soverommet til Brage og Odin. Og så er det lånt fra Bamse verdens sterkeste bjørns nettside)

Ulv i Fåreklær

Streptokokker i halsen. Det er vondt. For dem som ikke vet det.
Jeg ville finne et bilde av hvordan disse ulumske, fæle invaderende monstrene ser ut, med klør og sinte øyne (jada, jeg skjønner jo at de ikke har øyne, men det hadde vært et bra bilde), en hel hær av dem, som angriper helt uskyldige halser. Men da jeg googlet på bilder av streptokokker er dette bildet man finner.

Nesten som et smykke. Hva skal det bety? Det kjennes ikke ut som perler på en snor, det kjennes ut som man svelger glassbråt. Det nærmeste jeg kom et bilde som minner om det jeg så for meg var et bilde av en midd...

Uvirkeligheten

Forskjellen på mine unger og unger som ikke var fullt så heldige da de tilfeldig eller ikke, ble født inn denne verden er blant annet denne:
Brage (som leker med Odin): "Dette er en kardang"
Mamma (fra siden): "Hva er en kardang?!"
Brage: "En bombe. Som kan sprenge folk!"
Mamma: "Huffda, det hørtes skummelt ut"
Brage: "Men mamma, (sukker lett) de finnes jo ikke på orntlig!"

Sånn skulle alle unger hatt det.

Grønn Misunnelse

Brage og Odin pleier (nesten uten unntak) å ville ha det (hva enn det måtte være) den andre har for øyeblikket. Dette er og blir en gåte for meg. Men i kveld kan jeg ane følelsen. Man skal ikke misunne har jeg hørt (tenkte først å skrive lært, men det har jeg tydeligvis ikke), men i dag misunner jeg mamma (jeg har ikke sjekket om jeg har blitt grønn). Hun er hos Frank og Judith i Toppseilveien i Bodø. Hun kan sitte i sofaen med et rødt pledd (pleddet i denne sofaen er rødt, jeg prøver ikke å jåle dette til), drikke te av store krus og snakke med to av de beste som finnes i denne verden... sukk (jeg må være grønn).

Trøsten er at jeg også har te, at jeg hadde blitt utrolig trøtt i morgen tidlig om jeg hadde sittet i den sofaen (hvor mange ganger sier vi at vi skal legge oss før vi klarer det, Thomas og Frank?) og at min mann er det beste selskap man kan ha. Dessuten snakket jeg med både Wenche Bakken og Thor Inge i dag, så Grinebiteren er borte (for øyeblikket).

(Misunnelse er en følelse, et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. (dette siste gjelder meg)
I den katolske tradisjonen er misunnelse (individia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd.Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk).

(bildet er lånt fra wikipedia)

Grinebiter

Det går ikke over, humøret. Kanskje jeg er i ferd med å bli en skikkelig grinebiter?!
Da burde jeg kanskje bytte navn på bloggen.

så det så

Noe av det mest usjarmernde jeg vet om er sure mennesker. I kveld er jeg en av dem. Så for dem av oss som av og til er særdeles usjarmerende vil jeg bare si til verden at vi Vet at det finnes verre ting enn
- Unger som ikke vil sove.
- Sykemeldinger som ingen ende vil ta.
- Tak som ikke reparerer seg selv.
- Rotete hjem.
- Serier som uteblir på TV (så sjeldent som jeg ser på TV skulle man tro at den ENE gangen jeg hadde bruk for noe tanketomt hjerneuhygienisk visvas skulle det finnes noe, men den gang ei).

Vi Vet om Gaza, Burma, Kongo, Finanskrisen, Global oppvarming og vi Vet at vi er Heldigere enn alle andre, vi Vet og vi Vet, men vet dere hva? At det ikke hjelper en gang, men at vi i tillegg er så bortskjemte, furtne og tverre, gjør oss bare enda surere, så ikke prøv en gang.

(Var det noen som sa premenstruell?!!) (ikke prøv dere sier jeg!)

(Bildet har jeg stjålet fra en annens blogg, for det kan man)

Tilfeldigheter og Aldrende Argument

Jeg snakket med mamma på telefonen i går. Da sa hun (blant annet) "Jeg er litt eldre enn deg, så jeg har lært at alt er tilfeldig". Og det var veldig overbevisende. Men, så kom jeg til å tenke på en mann jeg møtte for et par uker siden som sa "Jeg har blitt så gammel nå, at jeg har lært at ingenting er tilfeldig". Og han var like overbevisende...

Så nå spør jeg meg, er det sånn at han har rett, bare fordi han er (i alle fall) ti år eldre enn mamma? Kan man i det hele tatt bruke alderen sin som argumentasjon? I så tilfelle vil alle politiske diskusjoner være overflødige. Og Tv-debattene vil bli mye morsommere. Midt i en het debatt kan programlederen bare si; "hvem av dere er eldst?" Og så er saken avgjort. (man kan også tenke seg at man innfører rynketelling, om alder ikke er avgjørende, men annet som har med å eldes å gjøre).

Men så kan man jo tenke seg at det går en grense her et sted, fra å være eldst allvitenede, til å begynne å tulle (det har jeg hørt at man kan begynne med når man blir riktig gammel, men jeg har ikke møtt noen gamle som tøver mer enn de jeg kjenner som er yngre enn dem). (Kanskje det har med min egen alder og manglende kunnskap å gjøre?) Og da stiller alt seg i et annet lys, går denne innsikten i bølger? Er det en bølgetopp, eller er det sånn at man virkelig skjønner alt som femtenåring og så går det rake veien ned, før man får ei jevn stigning igjen?

Så tilbake til mammas og denne mannens utsagn, er alt eller ingenting tilfeldig? Jeg er totalt forvirret!

Advarsel!!!

Ved middagsbordet hadde Brage et foredrag om Drager. Først laget han en tallerken han mente måtte bli bra dragemat (det tok ca femten minutter, og vi andre var halvferdige med middagen) (han hadde ikke begynt). "Svenske Drager spiser kjøtt!" Sier Brage.
Mamma spør: "Åja, enn de norske?"
Brage: "Ris"
Mamma: "Å, spiser de forskjellige mat i forskjellige land?"
Brage: "Ja"
Mamma: "Kinesiske Drager da?"
Brage: "Gullerøtter!"
Mamma: "Enn i Brasil, der gudmor bor?"
Brage: "Mennesker!!!"
Mamma: "Oi, da må gudmor passe seg"
Brage: "Ja, vi kan si det til henne. Hun må ikke gå til lavafjellet der Dragen bor"
Mamma: "Det skal vi si" (Nå er du advart gudmor) "Enn de italienske Dragene, hva spiser de?"
Brage: "Kjøtt.... eller var det salat?"

(Jeg mistenker ham for å blande den norske og den kinesiske, men hva vet jeg, det er han som er eksperten her i huset, på Drager).

(Dragen på bildet er stjålet på start.no)