...for å snu

Når man har en lillebror langt vekk er det veldig bra og endelig skal reise på besøk.

Hjemme igjen

med urter og stauder i bøtter og spann. Det hadde de på Tautra, og nå tror jeg at jeg skal plante...

Sove Borte

Noen gleder seg til å reise bort. På tur, enten alene eller med jobben, men uten mann og barn. Jeg møtte en av dem i morrest, hun sa hun pleier å glede seg før hun skal reise. Til å sove hele natta, ikke stresse og styre med sko, klær og matpaker, stå opp og ha tid til å gå på badet. Hun skulle gjerne hatt seg en jobbtur snart, sa hun. Vel, jeg er ikke en av dem. Jeg gruer meg. Bestandig. Om vi ikke skal reise sammen alle fire, og helst alle fem, så gruer jeg meg. Jeg liker å styre med klær. sko og matpakker, og jeg trenger ikke mer tid på badet.
Det er bare to netter, men det nytter ikke. Jeg bruker ei uke på å prøve å finne på unnskyldninger for å ikke reise, uten at jeg kommer opp med noe bedre enn at jeg ikke vil. Min mor sier jeg har godt av det. Det kan hun si.

Heldigvis skal vi på tur sammen rett etter. Til Magen i Trysil (inni en mage i Trysil ligger det nemlig en helt ny tanteunge).

Selv Supermann kan ikke alt

Min mann kan veldig mye. Ikke bare kan, han er flink til veldig mye. Brette sammen klær for eksempel. Leke med ungene. Vaske bilen. Grille. Male møbler (som jeg har kjøpt for lenge siden og tenkt at jeg skulle male selv). Få ting gjort før jeg rekker å gjøre dem. Reparere ting som har gått i stykker. Skifte lyspærer før man rekker å irritere seg over at de har sluttet å virke. Smårydde. Finne fram i dataintetheten. Og mye mye mer.
Men, å steke ferdigpizza. Det er han ikke særlig god på.

Vi skal lære av våre barn har jeg hørt

Som kjent er vår fireåring ganske engstelig om dagen, særlig for Troll. En barnepsykolog har (sikkert i beste mening) gitt oss råd om å konsekvent fortelle ham at "Det finnes ikke Troll" "Alle voksne vet at det ikke finnes Troll" osv. Så, når jeg i formiddag for n`te gang sier: "Alle voksne vet at det ikke finnes Troll" svarer Brage: "Mamma. De voksne tar feil!"

Kan det være været?

I dag, i det blå huset, er ALLE sure. Inkludert barna. De minste gråter om kapp og de største teller til ti med jevnere mellomrom enn ellers.
Vi vet ikke helt hva det er, eller hvorfor, men særlig trivelig er det ikke.

Rosa Gravemaskin

Det er godt å komme heim til et reint hus. Men en mann som sitter i vindusposten og ser på fotball (Jeg trodde han satt slik og ventet på meg, men men)

I dag snakket vår fireåring om hva han kan bruke alle pengene han har i banken på . Jeg sa at vi tenkte kanskje de kunne spare dem, til de ble så store at de kunne kjøre moped, for da hadde de kanskje veldig lyst til å kjøpe en. Da svarer Odin på to: "Æ vij itte ha moped. Æ vij ha en gavemasin. En josa. Som itte tjøj så fott!"

Tiden går dere

I dag på jobben var det en som spurte meg hvor gammel jeg er. Trettifire, svarte jeg, som sant er. "Du holder deg veldig godt til å være SÅ gammel!"

Louis Lane

Når man er gift med Supermann, kan man av og til få en følelse av å ikke strekke til. I kveld for eksempel. Når Supermann sitter ute på verandaen og maler hyller, og atpåtil er blid som ei sol. Mens jeg, som må være Louis Lane, er så trøtt at jeg tror det beste ville vært full resignasjon.

Tro om Louis Lane var så trøtt noen ganger? Da tror jeg hun tvilte på hele Supermann-greia, en mann som flyr, hvor trøtt kan man bli?!

Troll til Nabo

I dag tidlig var vår eldste sønn veldig stille. Til slutt kom det fram at han hadde vært våken i løpet av natta. Det hadde vært et Troll inne i leiligheta vår! Trollet hadde gått ned trappa, lagt seg i kjøkkensenga og så kommet til rommet hans. Og da jeg spurte hvorfor han ikke hadde ropt på meg, eller kommet over til oss svarte han at det kunne han jo ikke, for Trollet stod jo der! Jeg foreslo at det kanskje var naboen vår, Eskild, som hadde vært oppe og gått på natta, og at han hadde hørt ham gjennom veggen, da kommer det sporenstreks "mamma, e Eskild et Troll?!"

(bildet er lånt fra infoterror.com)

en helt vanlig søndag

Vi skulle på stranda i dag. Bål. pølser, pinnebrød (sånn som seg hør og bør). Vår fireåring er kanskje (og det er i grunnen ikke så rart) litt lei av hele bål, pinne, pølse-greia, og sa sporenstreks da planen ble lagt fram: "Nei, det kan æ ikke! Æ har ont i den andre foten!"

Han ble med likevel.


(bildet lå på google, jeg låner det bare...)

Josa og jijja

Odin to år: "Mamma, æ ensta josa!" (mamma, jeg elsker rosa)
Mamma: "Gjør du det, du?"
Odin: "Ja, å jijja" (ja, og lilla)
Mamma: "Lilla også?
Odin: (mens han sukker) "Ja. tann vi ha det i mojja?" (Ja, kan vi ha det i morgen?)
Mamma: "Ha det, det ka da?"
Odin: "Æ veit itte. Ha det i mojja tili. Æ ensta josa. Å jijja!"

Og her vi snakker om dette og lurer på hvor han har det fra, at rosa er så fint. Sier pappaen; "Skjønna han godt æ, æ synes også det er fint. Kanskje ikke så fint som blått, men. Du legg ikke dette ut på bloggen!"

(bildet har jeg freidig lånt fra scraphaugen.no)

I følge ekspertene...

...står det nærmest daglig i overskriftene i de avisene jeg går meg på (men som jeg jo som kjent sjelden får lest). Men det er ikke lenger siden jeg leste slike artikler enn at jeg husker at det var vanskelig, (for meg i alle fall, og det kan jo hende det har blitt bedre), å få helt tak på HVEM disse ekspertene er.

Nå tror jeg at jeg har funnet ut hvem i alle fall en av dem er. Brage! For han sier rent ofte (daglig) "Ja, mamma, jeg er jo en ekspert!" (i å bygge lego for eksempel, eller i å finne skatter i fjære, eller i å klemme, eller på hva det måtte være).
Så, om alle ekspertene som uttaler seg har like god greie på saken som min fireåring, ja, da er de i alle fall dedikerte eksperter.

KlageMuren

Noen ganger, når man har jobbet for mye, en dag. Eller to. (Enkelte vil påstå i det hele tatt) Og man kjenner at hodet stanger sånn passe hardt mot betong. De gangene, tenker man kanskje på alt man skal gjøre når man får god tid.

Jeg, etter å ha kommet inn døra tett på elleve en kveld, kan komme på et par ting:
- Se en film (hvilken som helst, bare det er sammen med Thomas, hjemme, med chips)
- Lese en avis (jada, jada, jeg vet at jeg skrøt på meg at jeg leser aviser igjen, men det var forbigående)
- Se Ugler i Mosen med ungene
- Legge på plass alle klærne som aldri kommer i skapene sine (okei, jeg har ikke lyst til det, men jeg har lyst til at det skal være gjort!)
- Male et skap (eller et speil, eller noe)
- Gå en tur på Ladestien (etter å ha sovet)

Ser man det, det kan vel ikke være så mye å be om.

Hvem som er der for hvem er ikke alltid så lett å si

I dag på jobb var det en som sa til meg: "Der er du. Vet du hva, nå ble JEG glad for å se deg. Det var interessant!"

Villfarelse

Når jeg ser seks punkt med lykke fra påskeferien, ser jeg at man fort kan få inntrykk av at den forløp som normale påskeferier. Det kan man jo tro.

Lykken er... VI

...at våren kom før oss heim!

Lykken er... V

...å få tanteunge og tanteungemammaen på bonus-besøk

Lykken er... IV

...å få besøk av tre stk Nystabakk en hel kveld.

Lykken er... III

...å grille marshmellows på bål i onkel helge sin gapahuk.

Lykken er... II

... å treffe Blåbryggefolk tidlig på våren til lek, bål og pinnebrød.

Lykken er... I

... å være på ferie hos besteforeldre som står opp med ungene når de våkner!

som i BareBambus...

... siden våre unger enda ikke leser blogg, og vi ganske sikkert får tilgivelse den gangen de kanskje leser dette tar jeg sjangsen. Og for orden skyld tar vi ikke med noens navn.

To gutter på snart åtte møtes etter å ikke ha sett hverandre på ni måneder. De ser på hverandre i ti sekunder. (Og siden vi ikke bruker navn går de fra nå av under A og B)
A: skal vi lete etter en skatt?
B: Ja! Det kan vi gjøre, da blir vi kanskje rik!
A: Ja! Håper vi finner mange diamanter, og gull.
B: Håper vi finner to kredittkort!

Og foreldrene til B kunne fortelle at her om dagen hadde han stått opp og sagt: "dette er den verste dagen i mitt liv. Så langt!"

påskeferie...

70 mil er langt å kjøre. Særlig når man er to år og har førti i feber. For noen foreldre vi er... stakkars unger...

Vet ikke om det nytter å forsvare seg, men vi trodde han var frisk. Men det var han altså ikke. Og det er ikke storebroren heller... Ja, ja, man kan vel like gjerne være sjuke på ferie som heime. Vi kan gå på ski i stua. Og grille pølser i ovnen. Og påskeharen kommer vel med marsipan selv om man ikke er solbrent og overeksponert for frisk luft?

små grønne

Da vi bodde i Italia, Anita og jeg, hendte det at vi var innom apoteket. Og der hadde de medisiner mot og for det meste. Blant annet små grønne piller som het "Anti-influeza".Vi hadde aldri inluensa i Italia!

Her hjemme må vi nøye oss med paracet. De er ikke grønne.

Jeg håper ikke Brage har profetiske evner.
Brage: "Mamma, når jorden smelter sammen med sola?"
Mamma: "Smelter sammen med sola?!"
Brage: "Ja, om ni år, når jorda eksploderer, og smelter sammen med sola?"
Mamma: "?"
Brage: "Hvor skal vi bo da?!"

Selvsensur og sjokolade

Jeg har forsøkt å legge ut nye innlegg på bloggen, men den ville ikke ta i mot dem. Kanskje de begynner å bli for dårlige? Selvsensurerende blogg? Det er i så fall veldig bra!

For den som ikke har smakt den nye melkesjokolden Walters mandler, så er det bare en ting å si: Løp og kjøp! (Og for den som lurer på om det er et artig navn på en sjokolade, spør Anita)