Saturday, October 31, 2009

Allehelgensaften

Er dagen vi skal minnes de døde. Og når jeg kom på det, ble det litt mange å minnes. Det har vært et rart år. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg tenker enda mer på dem som ble igjen. Og særlig på mammaen og pappaen til lille Ellinor. Og mammaen og pappaen til onkel Øyvind, bestemor og bestefar. Og så tenker jeg på Karen, som er alene på Støvset. Så i kveld tror jeg vi tenner noen lys, for de vi skal minnes, og for oss som er igjen.

Ferie i oktober

Fem på ni i dag tidlig ble jeg vekket av telefonen. Det var mamma; "sov du?" (kvitre kvitre) "ja..." "å, jeg har nettopp vekt Solveig (lillesøster) også" (fortsatt kvitre kvitre) Ja, ja, sånn er det vel med mammaer som har fått ferie.

Vel vel, når man likevel er våken kan man tenke at handleturen til Den-Skrekkelige-Stor-Butikken (OBS) kan gjøres unna før alle de andre har stått opp og kommet seg avgårde.
Alle i det blå huset var enige om at det var en god ide.
Jeg tar hardt i om jeg sier at vi dro på formiddagen, for den gikk før vi rakk å få sukk for oss. En kopp te og ei avis, og Vips! så har det gått to timer.
Og når man bare må støvsuge et teppe fordi noen har hatt snekkerverksted på det, og alle plutselig blir sultne, og man må spise først, og så må man jo skrive handlelapp, ja, da lister timene seg stille forbi. Så formiddag? Vel, mer etter-formiddag.

I Den-Skrekkelige-Stor-Butikken skulle man tro at alle mammaene hadde ferie, og ikke bare ringt og vekket døttrene sine, men bestemt seg for å ta ferien Der. MED hele familien.

Friday, October 30, 2009

Vi feirer ikke Halloween

I dag har Odin og jeg skåret ut øyne, nese og munn i et lite orange gresskar. Odin syntes det ble fint, og var ikke så rent lite overrasket over at mammaen kunne noe annet enn å vaske, rydde og lage mat.
Da vi skulle begynne sa han: "Mamma, skal vi ikke vent tel han pappa kommer heim? Du kan ikke dette. Han pappa, han kan alt mulig han!"
Men vi fikk det til, og Odin er mest fornøyd med at det ble en snill versjon, vårt Gresskar smiler.

Dette må ikke forveksles med at vi feirer Halloween. Det finnes fine orange Gresskar å få kjøpt i butikkene, og de kan man skjære i. Punktum.

Thursday, October 29, 2009

Fra Lois Lane til...


Slik foregikk en mailutveksling mellom meg og min mann i dag:
"hei... igjen -LL"
(jeg sendte nemlig en mail i går med bare "hei" fordi jeg ikke ville noe, men ville si... hei... Og for dem som har fulgt med i denne bloggen har min mann fått Supermann-status, noe som da følgelig har gjort meg til Lois Lane derfor SM og LL)
"hehe, hei der -SM"
"Har du tid til å fly hit en tur, eller? -LL"
" Snart lunsjtid her, vi får se om peanutsmøret på knekkebrødet gir meg uante superkrefter" (til flyvning og denslags)

Superlangbein altså, ikke Supermann. Hvilket gjør meg til Klara Ku...

(tegningen av meg er lånt fra Disneys portrettgalleri)

Tuesday, October 27, 2009

Årstidene og Gardinene

Hver vår, når det blir lyst om kveldene, tar jeg ned gardinene i stua for å henge opp sommergardiner. (Jeg er da oppdratt, må vite). Men så blir det så utrolig lyst og fint uten gardiner, og jeg henger aldri opp sommergardiner, (så mye for den oppdragelsen). Når sant skal sies eier vi ikke sommergardiner, jeg kommer ikke så langt som til å kjøpe dem engang.
Det blir så åpent og skjønt, at jeg hvert år bestemmer meg for å aldri mer ha gardiner! Aldri noensinne!
Og så kommer oktober. Og da er det ike så verst, å pakke inn stua, trekke for høstmørket og lune det til. Hvert år. Og heldigvis har jeg ikke klippet opp, gitt bort eller sydd puter av gardinene som jeg (helt oppriktig) ikke trodde jeg skulle få bruk for igjen.
Og nå henger de her igjen. Til våren kommer.

Sunday, October 25, 2009

En lykkedag

Den 25.10.2007, en torsdag for to år siden bare, var det middag på slottet for de nyvalgte på Stortinget, landets første hydrogenbil ble prøvekjørt av Dagbladets journalist, Cille var på St.Olav og magen hennes begynte ganske snart å vokse og Thomas og jeg møttes i lunsjen.

De nyvalgte ble valgt igjen (nesten de samme i alle fall), Hydrogenbilene vet jeg ikke så mye om, men i Cille sin mage vokste Jenny! Fra og med vår bryllupsdag, det er fint å tenke på. Og jeg er så glad for at han sa ja, den torsdagen i lunsjen, verdens mest tålmodige, snille, flinke, fine og artige mann. Min påstand er at dette er en lykkedag!

Saturday, October 24, 2009

I gamle dager var alt mye bedre

I dag har Thomas pint seg gjennom en romantsik komedie. Sammen med meg. Jeg har kost meg. Mest på grunn av Thomas sin oppofrelse og ikke riktig så mye på grunn av filmen. Merkelig, men jeg synes sjangeren har tapt seg... De pleide å være bedre da jeg var fjorten. De romantiske komediene på slutten av åttitallet var MYE bedre :D

Thursday, October 22, 2009

blåbrygga.no

Nå har vi fått registrert domene på den fine fine blåbrygga vår :)
Bare å glede seg til neste sommer dere.

Wednesday, October 21, 2009

Ikke vis dette til mine barn om ti år

Jeg har lenge tenkt at vår generasjon har brutt alle tabuer. At Eia, Scau og Rosèn har gått hele veien, så nå er det ikke mer å ta av for våre unger. Hva skal de finne på for å sjokkere, irritere og provosere foreldrene sine? Ingenting, har jeg tenkt. Helt til i går, da Brage fant ut at han vil skifte navn... til Lars...

De kan bli konservative. De kan bli materialister. De kan høre på upersonlig musikk. De kan la være å bry seg. De kan bli egoister. De kan slutte å le. De kan melde seg inn i Unge Høyre. Eller enda verre, de kan... nei det skriver jeg ikke engang! De kan si at familie er gammeldags og at de bare vil ha kontakt via mail. De kan bli mot likestilling. De kan bli Liverpoolfan. De kan legge ned all kollektivtransport (da må de først få ganske mye makt, men si at de hadde det, da). De kan spise bare fastfood. Eller, de kan skifte navn, til Lars.

Tuesday, October 20, 2009

Det jeg trodde var kjedelig...

Brage: "mamma, kan æ bytt navn når æ bli voksn?"
Mamma: "...jaaa, det kan du vel..." (kort pause) "syns du ikke Brage e nå fint da?"
Brage: "Nei det e shedli (kjedelig)!"
Mamma: "jaha, ka du har løst å heit da?"
Brage: "Lars!"

Monday, October 19, 2009

I fjerde klasse

måtte jeg gå hjem fra skolen en dag fordi jeg hadde blitt syk. I dag måtte jeg gå hjem fra jobb. Det var mye hyggeligere å ligge på lærerværelset og bli hentet av mamma.
(NB se opp for bloggsmitte)

Sunday, October 18, 2009

...og tilbake

Alle vi ikke ringte, besøkte, møtte og som kjenner seg oversett får ha oss unnskyldt!
Nå er vi heime igjen, i alle fargene. Straks bærer det ut på tur med pinnedeig, pøsler og kaffe på termos. Her skviser vi siste ferie-rest!

Tuesday, October 13, 2009

hekser, bål og hengekøyer.

Brage stolte ikke helt på gudmortanten i dag, når hun sa at det var helt trygt å gå tur til Hekseskogen. Det kan man jo skjønne.
Hekser og flaggermus er nemlig noe av det skumleste som finnes, og de opptrer ofte samlet.
Men etter litt overtalelse ble det tur, og heksa vi møtte var ganske stille, litt skummel, men ikke verre enn at man kunne erte henne litt. Bål ble det også, og pølser. Vi ble helt imponerte vi, over alle huskene, små-lavvoene, klatretrærne, båtflåten og hengekøyene. Ferie i Bodø overgår alle forventningene!

Monday, October 12, 2009

Lykken er:

-Gutter som sover når de blir båret fra sengene sine, i vogna, på bussen, av bussen og inn på toget, og våkner når det gryr, et sted mellom Lønnsdalen og Rognan.
- Toppseilveien 19, med lapp, sofa og leker (dagen gikk bare, og jeg fikk sove på sofaen)
- Ei Dina som stråler.
- Middag med de fine fine menneskene som bor i nr 19.
- Gutter som sovner midt i latteren
- Et glass rødvin og ei lillesøster på telefonen
- Ei Judith som kommer heim fra jobb hvert øyeblikk

lykken er ferie i Bodø.

Sunday, October 11, 2009

Høstferie


Vi har høstferie. Ei hel uke. Vi tenkte lenge at vi skulle reise til et varmt land og ligge i sola hele uka i strekk. Helt til vi kom på at man ligger ikke i sola (eller noe annet sted) med to gutter på tre og fire (han på tre påstår riktignok hardnakket at han er fire).
Og siden heimlengselen allerede har begynt å komme krypende var det lett å velge om. Så i kveld skal vi ta natt-toget Nordover!
Vi må vel begynne å pakke snart...

Tuesday, October 6, 2009

Mer Mer Mer

Man skulle tro vi ble lei av å klage over regnet, men det blir vi ikke. Vi finner stadig nye former, grader og klagesangen når uante høyder. Det blir ren kunst av å klage best! Så kom igjen, Gi oss mer!

Monday, October 5, 2009

Noen ganger strekker ikke tida til. Det er rett og slett for lite av den, eller så kommer den for fort i mot meg, ikke vet jeg, men alt jeg skulle ha gjort, er ikke gjort!

Sunday, October 4, 2009

Livet som gikk opp i mugg

Det hender det står i avisene vi leser her at "livet har gått opp i røyk", når alt noen eier har blitt ødelagt i brann.
Og bare for å fortsette der vi slapp, om Vannet.
Vi har en bod, en eneste(på en liten kvm) Den lekker. Men til for helt nylig, har det gått fint å pakke inn det vi er litt redde for i plast, og hatt det stående i denne boden likevel. Jeg vet det, for jeg har sjekket med ujevne mellomrom. Blant annet har jeg hatt en gammel brun papirkoffert med alt i. Brev, bilder, tegninger fra jeg var lita, flere brev, julekort, avisutklipp, lapper, skoledagbøker og alt annet jeg trodde det ville være fint å finne om førti år til fra nå. Den har hatt det helt fint i boden. Helt til nå. I dag da Thomas skulle rydde, og sjekke at alt stod greit til, vel, så stod det ikke så greit til. Alt var søkk vått, og det som stod sånn til at det ikke var søkk vått var tett av mugg.
Hele kofferten, men alt i den, var dekket av grønt og hvitt om hverandre, og det eneste som stod til å berge var et puslespill i tre med en høne på, og noen tegninger etter pappa Bård.
Så, der gikk mitt liv opp i mugg. Jeg vet ikke helt hvordan det bør tolkes.

Friday, October 2, 2009

Vann vann vann


Det er feil å si at det har regnet i hele september. Det har ikke regnet. Det har øst ned. Skyllet over oss. (og under oss, for den del). Himmelen har vært konstant tung og grå, med en utømmelig mengde vann, som bare renner renner og renner.
Jeg begynner å lure på om noen forsøker å skylle oss vekk. Det er ikke så rart.

(bildet er av alger sett i mikroskop, og for dem som har lest Hundre års ensomhet er linken opplagt)