Thursday, December 30, 2010

I steden for et miserabelt liv

For sju år siden var det en ganske pyton dag. Heldigvis var Gro og Fredrik der, og Fredrik er ikke den som lar sutringen gå inn på seg, så da jeg mumlet noe om at jeg ikke skulle være med på julejam, men heller kjøre hjem og ha et miserabelt liv, tryllet han bare fram en gin tonic og latet som han ikke hørte meg.
Og noen timer senere var vi å finne på Fauske Hotell (hihihi, det er artig), uten at humøret var nevneverdig bedre. Helt til en gammel flamme dukket opp bak en grønnplante (det er sant, han hadde satt seg BAK de store grønnplantene) (jeg har ikke spurt om han gjemte seg...) Eller, det som er sant er at storebroren til han som satt bak grønnplantene dukket opp først, og han må ha sett at vi var to i omtrent samme humør, for han parkerte meg mellom grønnplanten og det som skulle vise seg å være Supermann, og så gikk han. Men det gjorde ikke jeg. Og så ble det sånn.

Wednesday, December 29, 2010

Snart et helt nytt år!

jeg går rundt og gleder meg til et nytt år. Og så har jeg begynt å lure på lister. Liste for året som har vært og liste for året som kommer.
Jeg elsker nye år! Og lister!

(min mann sier at jeg ikke kan bruke så sterke ord som elske når jeg snakker om denslags (lister og nye år), men det ER sånn, ikke det minste overdrevent!)

Tuesday, December 28, 2010

Vi prøver igjen!

Nå kan det virke som vi ligger helt feberflate i en haug, med såre halser og knuste juledrømmer. Det stemmer bare delvis. For her i Det Blå Huset skal det litt til før vi legger oss flate. Selv ikke streptokokkene har greid det enda. Vi prøver å løfte blikket og da ser vi at det jammen ikke er så verst, selv om jula ikke ble som planlagt. Vi har, nok en gang, fått bekreftet at å betale skatt er en bra ting. (Man kan få hjelp til lett syke unger og voksne på relativt kort tid, og man kan gå hjem fra jobben når feberen stiger i takt med volumet når Tore Johansen synger jula inn).
Så, dette ble ikke helt som jul, men det ble noe likevel. Og enda har vi jo nyttårshelga til gode. Vi er åpne for at den kan bli hyggelig, om enn ikke som planlagt.

Fortsatt god romjul alle!

Sunday, December 26, 2010

ikke helt etter planen

Vi har et tre i stua, røde duker på bordene, nisser i en og annen krok, pakker nok til alle og skapene bugner av mat. Men "det kjennes ikke som jul" sier Odin, og det har han helt rett i. Tre timer på legevakta med den største minste og en voksen heime med feber når man egentlig skal ha julekveld, det er ikke helt etter planen.

Men vi tar en ny vri og ønsker streptokokkene inn til feiring, sånn for julefredens skyld. Så håper vi de kan skikk og bruk og drar sin kos på nyåret!

Thursday, December 23, 2010

God jul!

til alle som er innom!

Wednesday, December 22, 2010

når man er fire og seks år

er den største lykken i verden en storebror som kommer på besøk!

Tuesday, December 21, 2010

Sola som snur og månen som henger helt stille

Sola snur jo ikke. Det vet vi. Men det bli bare lysere herfra, og det hjelper for det meste (kanskje til og med streptokokker, de er litt redde for lys har jeg hørt).
Jeg liker solsnudager. Og jeg liker Månen. Særlig når den er så stor som nå. Den ser ut som den henger så nært at man kan ta på den bare man har en litt høy stige (men det har jeg ikke, så jeg får ikke prøvd).

(Og i morges så vi en måneformørkelse, det var utrolig artig!)

Monday, December 20, 2010

Brente mandler

Jeg pleier å lage brente mandler å gi bort til jul. Til dem som ikke står på gavelista. Dem jeg jobbe med for eksempel. (Min mann ergrer seg over de tomme syltetøyglassene jeg sparer på hele året (fordi de er helt perfekte i størrelsen til disse jule-oppmerksomhetene)). I kveld da jeg begynte å røre i mandlene kom jeg til å tenke på at de blir nokså ulike hver gang. Og ikke like vellykkende heller, når sant skal sies (og det skal det jo).
Så vidt jeg kan huske har disse mandlene speilet året vi har hatt ganske nøyaktig. Kanskje er det sånn det henger sammen, det ville ikke nytte hva jeg gjorde for et perfekt resultat, med mindre året har vært perfekt.
I fjor ble de seige. Året før mer svidd enn brent. I år, vel, det vet jeg ikke enda, for de ligger og kjøler seg. Så da får vi se da, hva de brente mandlene forteller om året som har gått.

Sunday, December 19, 2010

Dobbel dose hevn i vente!

Argh! I dag skulle vi bake til jul.
Det blir kjøpekaker og kjøpemarsipan i Det Blå Huset i år.
Streptokokkene bare lata som de var borte, i natt viste de sitt sanne ansikt, og hun som skulle lage og bake, hun har feber og klarer knapt å ergre seg over at planen gikk i vasken.
Men legen, han sa at det er helt vanlig, og skrev ut dobbel dose hevn!

Saturday, December 18, 2010

seks år!

vi har en seksåring i Det Blå Huset.

Det synes mammaen er rart!

Friday, December 17, 2010

I forrige uke

I forrige uke kjørte vi hjem fra sykehuset med en liten bylt som vi ikke hadde blitt kjent med ennå. Den lille bylten skulle vise seg å være en glad, forsiktig, nøye og funderende gutt. Og i morgen blir han seks år. På ei uke?!

Thursday, December 16, 2010

"og så: Over til ønskene" Korreksjon fra desken

Rett skal være rett. Da vi så over lekeheftet (reklamen!) for å se hva han ønsket seg, gutten, kunne vi ikke finne noen kryss. Vi trodde vi hadde funnet feil blad, helt til vi fant tre små kryss lengst bak. Tre kryss?! Hva slags unge er det som ønsker seg tre ting i en hel leketøyskatalog?!

(Det er det jeg sier, jeg kjenner ikke disse guttene helt).

Tuesday, December 14, 2010

"og så: Over til ønskene"

I Det Blå Huet bor det to gutter som gleder seg til jul. De har en mamma som ikke husker helt hvordan det var, og som stadig vekk går seg fast i juleforberedelsesmylderet. For eksempel da jeg i dag spurte minstemann hva vi skal kjøpe pappaen i julegave, og han ser med store forundrede øyne på meg og sier "kjøpe??! Skal VI kjøpe gaver? Er det ikke nissen som lager gavene??!"

Storebroren, han ser vi knapt snurten av, for han sitter og krysser i lekehefter, og etter et glass vann sier han "Og så: Over til ønskene!" og tar pennen fatt igjen.

Monday, December 13, 2010

det Ene og det Andre Eneste

Når man har bestemt seg for et hus. Et hus man tror man skal bo i lenge. (Her ville det være naturlig å si "resten av livet", men siden min mor kan komme til å lese dette innlegget, og komme til å påpeke at "resten av livet" -vet man lite om, sier vi "lenge"). Og det viser seg at dette huset, som nå er det Eneste Huset, ikke passer så godt i den lille skogen likevel, ja... da blir i alle fall jeg litt smågretten.

Da skal jeg si det hjelper med arkitekt-damer som tryller og fikser sånn at et helt annet, og mye lurere hus, det Andre Eneste Huset, blir enda bedre enn det Eneste Huset!

Sunday, December 12, 2010

Før-juls-stemning...

"Mamma, skal jeg hente et glass vann til deg?"
Jeg lurer på hvordan det oppleves med før-juls-tid, når ungene stiller slike spørsmål.

Saturday, December 11, 2010

Snø Snø Snø

Det står en nisse i hagen vår. Noen vil kanskje påstå at det er en snømann, men Odin sier at det er en nisse. En blånisse som spiser egg!
Det er fint å være ute sammen med Odin!

Friday, December 10, 2010

Når Brage belærer mammaen høres det sånn ut:

Brage: "Du mamma..."
Mamma: "Ja"
Brage: "Du burde la vær å rei opp senga di!"
Mamma: "Javel?"
Brage: "Ja, det e mye bedre når teppet ligg sånn her" (lager bevegleser med armene som ser ut som teppet ligger i en krøll)
Mamma: "Men det e jo mye hyggeligere når det e redd opp..."
Brage: "Vil du ha masse små dyr i senga di som bæsje hele dagen?!"
Mamma: "neeei... e det midd du meine?"
Brage: "Du veit at dem e i slekt med edderkoppa å skorpiona? Vil du ha det i senga?"

Nei, det vil vi vel ikke ha. Så fra nå av er det uoppredde senger i Det Blå Huset!

Thursday, December 9, 2010

oppdatering etter pause: 1-2

Vi hentet inn hjelp i forsvaret.

Men Brage sier at "mitt immunforsvar dreper de slemme bakteriene i blinde, mamma!" så han slipper.

Wednesday, December 8, 2010

oppdatering: 0-2

viruset kom ikke alene, den hadde med seg forsterkninger

Nå legger vi en ny strategi i Det Blå Huset!

Tuesday, December 7, 2010

0 - 1 på hjemmebane

Tror dere jammen ikke vi i Det Blå Huset ble utsatt for et bakholdsangrep?! Og så rett før jul! Det er så DÅRLIG gjort!!!
Snikende, listende, lurende, krypende om natta kom det. Det Ekle Viruset med HalsKløen, Hodevondtet og Feberblikket. Det snek seg innpå oss da vi akkurat hadde pustet ut etter Hjernerystelsen (som vi skjønner var en avledningsmanøver).
Jeg har ikke tenkt å røpe taktikken vår for Den Store Hevnen! (Men vi har god erfaring med å spille slagen). Bare vent!

Monday, December 6, 2010

Merkelig med mening

Det har skjedd noe merkelig. De siste tre årene har det å handle julegaver vært skikkelig gøy. Om noen hadde fortalt meg dette for fire år siden ville jeg ikke engang orket å fnyse! Men så dukket det opp meningsfulle gaver, for dem som selger dem, og forhåpentligvis for dem som tar i mot. Nå kan dem som får gaver fra oss i Det Blå Huset fort komme til å tenke; "åja, det samme, i år igjen", men vi koser oss! Med planlegging, handling og pakking. Dette, er med på å gi julen en mening jeg kan skjønne!

Sunday, December 5, 2010

En gutt som sover på gulvet

Fireåringer med hjernerystelse skjønner ikke nødvendigvis at det er best å holde seg litt roligere enn ellers. Det resulterer blant annet i at man sovner på kjøkkengulvet.

Friday, December 3, 2010

I en sal på hospitalet

lå vi i natt, fire-åringen og jeg.
Jeg betaler min skatt med glede, og i går-kveld kom jeg på hvorfor, igjen!
Det eneste jeg har å utsette på natten er at det i dag kjennes ut som jeg har vært på fest, uten å ha vært det!

Gutten? Han hadde bare fått seg en liten kakk, og må ha ei rolig helg.

Thursday, December 2, 2010

jada jada

selv om jeg vet at noe er lurt, best og smartest. Så er det jammen ikke bestandig at jeg gjør det likevel.

Tuesday, November 30, 2010

førtiåtte pakker

Min mann spurte meg her om dagen om jeg tror ungene merker forskjell på en kjøpt advendtskallender og en som er hjemmelaget.
Jeg mistenker ikke min mann for å ikke ønske guttene den hjemmepakka varianten, mer for å si at "det er ikke verdens undergang om de får en kjøpekallender ETT år".
Men det hadde blitt en liten krise for Mor i Det Blå Huset, om det bare hang to kjøpte utgaver i trappa i morgen tidlig.

Førtiåtte små pakker er klar, i år også.

Monday, November 29, 2010

i serien: Flytting av små og store trær

Så hjelper det betraktelig at de store trærne vet at de har fått et sted å slå rot når de kommer flyttende! Særlig når det er teaterjord det er snakk om.

Sunday, November 28, 2010

Hermegås

Det er ikke alle dagene i Det Blå Huset som er like harmoniske. Og selv om mammaen (og kanskje til og med pappaen) hadde planlagt en hyggelig søndag med diverse aktiviteter som passer seg en søndag i slutten av november, med en påfølgende (og, etter planen, enda hyggeligere) middag, så blir det slettes ikke sånn bestandig.
For det blir ikke så hyggelig med en fire-åring som synes ALT blir feil, og en (veldig) snart seks-åring som stadig leter etter nye måter å terge den (stadig sintere) fire-åringen.
Og når mammaen til slutt (eller midt i, hvem vet vel det) blir sur som et par røde fotballsko (og DE kan bli sure de) og svarer: "Ja, vet du, når alle er så sinte og sure, så blir jeg også sur til slutt!" kommer det kjapt og ganske hissig fra fire-åringen: "HERMEGÅS!"

Første søndag i advent

Det er minus tusen grader ute (det ER ikke minus tusen grader ute, men det kjennes VELDIG kaldt ut når man stikker nesen ut døra for å hente avisen).
Vi i Det Blå Huset tar en Lat Søndag, INNE, som atpåtil er første søndag i advent! Guttene er strålende fornøyde med en pappa som har all verdens tid til å spille og leke, og ei mamma som suller med middagen. Vi fyrer i ovnen, og takker alle som takkes kan for at vi er så heldige som har ALT.

Og så legger vi en plan for hvordan advent og jul igjen kan bli meningsfull. Det skal ikke SÅ mye til, før man kjenner at det hjelper. Julekort fra Unicef, Gaver med Mening, Gjestebud på julaften og så; Løfte Blikket og SE hva vi KAN bidra med, særlig nå hvor det er tusen munsgrader ute. Sånn at vi kan ha en Lat første Søndag i advent med minst mulig bismak.

Saturday, November 27, 2010

Livet som går

Man vet jo at ungene skal miste tenner. Det er helt vanlig. Normalt. Og selv synes han det er stor stas. Han som er fire tenner short. Men mammaen, hun synes det er litt trist, hun.

Thursday, November 25, 2010

Manglende blogginnlegg

kommer av at jeg forsover meg. Jeg sovner om kvelden, før guttene sovner, og så våkner jeg midt på natta en gang, og oppdager at jeg har forsovet meg til bloggetid (og snakke-med-mannen-tid, lese-avisen-tid, drikke-teen-min-i-ro-og-fred-tid og ringe-til-venner-og-familie-tid).

Jeg kan ikke love at det skal bli bedre.

Tuesday, November 23, 2010

35875

er svaret, når fem (snart seks)-åringen spør hvor mange minutter det er til han har bursdag.

Sunday, November 21, 2010

Halv Fart

Jeg har, normalt, ganske stor arbeidskapasitet. Når man, av grunner jeg ikke har kommet tilbake til, må gjøre alt litt saktere, får man ikke gjort så mye som man pleier. Det går på halv fart om dagen. Halv fart er ikke så verst det heller.

Saturday, November 20, 2010

Fullmåne

I det Blå Huset forsøker vi å lære ungene våre at man kan greie alt man vil. Man må bare ville det nok. Jeg kan komme til å angre på det.

"Se, nå kan du se hele månen mamma. Da kan du se meg når jeg skal dit!"

Friday, November 19, 2010

En vakker elefant

Alle menn synes gravide kvinner er vakre! Det sier i alle fall min mann. Og min mann har ofte rett. I dag møtte jeg ei. Og jeg må jo si meg enig med alle menn. Hun er vakker (hun er riktignok særdeles vakker når hun ikke er besvangret også, så jeg vet ikke om det er bevis godt nok). Merkelig nok føler hun seg mer som en elefant.
Det forklarer de blå merkene på magen og lårene, hun er nemlig bittelita, sånn til vanlig, og når du egentlig er en elefant, som tror den er ei mus, blir man lett sittenede fast.

(hun sa det selv. En elefant som tror hun er ei mus)

Thursday, November 18, 2010

Ekte Hekser

Dette er ikke et eventyr. Dette er VIRKELIG. Denne historien er historie. Jeg vil at du skal følge nøye med, jeg liker deg, og jeg vil ha deg boende hos meg så lenge som mulig.

Og denslags leser jeg for guttene om kvelden. Roald Dahl. Heksene.

Wednesday, November 17, 2010

gjester i det Blå Huset

I det Blå Huset har høst-viruset kommet. Og vi som trodde det hadde reist forbi i år, med feberen og de vonde halsene sine. Men vi tar i mot alle som kommer innom, og pleier dem som best vi kan.

Tuesday, November 16, 2010

Flinke barn

"Her er de flinkeste barna" Står det å lese i Adressa.
Jeg gleder meg til testene som forteller oss hvor de lykkeligste barna er!

Monday, November 15, 2010

Lenge Leve min Kusine Tyven

I går hadde jeg bursdag. Jeg pleier å feire bursdagene mine. Jeg har nemlig lest at mennesker som feirer merkedager i livene sine lever lengre. Og her gjør vi alt vi kan for å leve lenge (glem lykkelig, bare det er Lenge!). Så selv om jeg kjente at jeg ikke orket å invitere til selskap i går (av årsaker vi kan komme tilbake til) tenkte jeg med gru på tiden som ble tatt fra Livet ved å hoppe over feiringen, og tok ingen sjangser!

Kake er obligatorisk til feiring, og den eneste kaken jeg liker er gulrotkake (det er en overdrivelse, men nesten sant). Heldigvis har jeg ei utmerket oppskrift på gulrotkake, fra Bølgen og Moi, som min kusine har stjålet... og som jeg ikke fikk hos henne, fordi den var så hemmelig. En kakeoppskrift som bare kan stjeles!
Jeg har den.
Og nå har den forlenget livet mitt, nok en gang.

Jeg ringte Kusinen med den Stjålne Kakeoppskriften og spurte om hun også hadde feriet bursdagen sin, det hadde hun. Med gulrotkake.

Monday, November 1, 2010

Automatisk svar

Når noen sender en mail til meg på jobben får de et automatisk svar som sier "Jeg er tilbake på kontoret mandag 15.11. Ha en fin dag"

Vel, jeg er tilbake mandag 15.11. Ha en fin dag!

Sunday, October 31, 2010

overhørt en søndag ettermiddag

Pappaen i Det Blå Huset legger seg litt seint om kveldene. Det merkes best sånn rett før middag. Og i dag var ingen unntak. Og guttene ville, som vanlig, at pappaen skulle være med i en eller annen lek, som blant annet innebærer at øynene må være åpne og at han må svare på spørsmål.

Pappa: "Jeg tror ikke jeg orker, jeg har mistet alle kreftene mine"
Sønn (fire år): "Skal jeg gi deg nye krefter?"
Pappa: "Ja, takk!"
(kort pause)
Pappa: *stønn* "au, det var litt vondt, får jeg mer krefter av at du hopper på magen min?"
Sønn: "Fikk du ikke mer krefter?!"
Pappa: "Neeiii, det var litt vondt bare"
Sønn: "Åja, skal jeg prøve ny-måten da?"
Pappa: "Hva var det du gjorde nå da?"
Sønn: "Det var gammel-måten!"

Saturday, October 30, 2010

For mange minner på for liten plass!

Min mann klager ikke så ofte. Men det hender. Og de få gangene han gjør det, er det nesten utelukkende over at vi har for mye, på for liten plass. Og det har han rett i. Men, det kan høres ut som om han mener at det "for mye" ikke tilhører ham, men noen helt andre (undertegnede blant annet). Så da fruen i Det Blå Huset påstår at han har over femti T-skjorter, og med fordel kan kvitte seg med minst tjue av dem , blåses det bare i barten og mumles ett eller annet om "i alle fall ikke mer enn tretti". "Hva sa du?!" "Jeg har i alle fall ikke mer enn tretti T-skjorter!" "Så om jeg finner femti, kan jeg kaste tjue av dem?" "Ja! Værsågod!"

Vi kom til femti før vi hadde talt de tjue som brukes til hverdags. Men når det kommer til selve kastingen viser det seg å være nærmest umulig! Noen skriver dagbok, andre limer inn bilder i album, og min mann; han har livet sitt i T-skjorter.

Friday, October 29, 2010

Ungene mine er ikke så lett å imponere

Mammaen: En gang, da jeg reiste med fly til Spania, og vi kjørte fra flyplassen der, så jeg en stor rosa flekk langt borte. Og jo nærmere vi kom, jo større ble den rosa flekken. Nesten som et teppe så den ut. Og da vi var helt nært begynte den å bevege seg, opp i lufta.
Sønn fire år: Hva var det?
Mammaen: Mange hundre flamingoer.
Sønn fem år: Det skjønte jeg!
(kort pause)
Sønn fem år: Mamma, det hadde vært mye tøffere om du hadde sett en grønn mann med tre øyne, to bein, fire armer og en grønn pistol som skjøt grønt slim!

Thursday, October 28, 2010

Teater Fusentast

heter de. Og de lager forestillinger som man lever lenge på.

Wednesday, October 27, 2010

uten overskrift til og med

det hender jeg kjenner at det skorter på kreftene. Det er ikke så ofte. Men det hender. Da kjennes jeg ut som en vridd vaskeklut, eller som et bananskall i grøfta. Jeg liker mye bedre å kjenne meg som... tja, noe kvikkere i alle fall.

Tuesday, October 26, 2010

.... men jeg liker ikke at noen er sinte på meg

Jeg har aldri vært særlig pysete av meg. Og jeg har alltid stilt spørsmål når jeg har lurt på noe. Men jeg har ikke vennet meg til at når man blir voksen og stiller spørsmål kan folk ta det veldig personlig. Jeg mener det ikke sånn. Jeg LURER virkelig.

I dag er det to sinte mennesker i denne byen. Og det er jeg som har stilt spørsmålene...

Monday, October 25, 2010

Lunsj med Supermann

I dag er det tre år siden vi gikk på Tinghuset i lunsjen.
Og vi feiret som seg hør og bør.

Sunday, October 24, 2010

elleve timer på tog

Er bare barnemat for de voksne og ungene i det blå huset!

Saturday, October 23, 2010

Øvelse

i dag øva vi oss. Vi inviterte. Vi bygde en gapahuk. Vi hadde bål. Og når treogtyve stykker drikker kaffe og spiser lapper, er den lille skogen perfekt! Selv i øsende regn.

Og naboene. Jeg lurer på om de er med i prisen, eller om vi må betale ekstra for dem.

Friday, October 22, 2010

Hurra!

Vi har funnet det!

Og i morgen skal vi ha første formiddagskaffen der.

Thursday, October 21, 2010

Jeg blir ikke klok på ungene mine!

Det ble invitert til bursdag, alle i klassen fikk hvert sitt kort med sløyfe på. Ungene hoppet av glede da de så dem i hylla si. Alle utenom en. Denne ene gråt og sa "Å NEI! ikke bursdag!" Og da det ble klart at han ikke kunne gå, fordi vi skal med toget og se på den lille skogen vi har kjøpt akkurat den dagen, lyste han opp. Og i morges da alle de andre svinset rundt og viste fram alt de skulle ha med i bursdagen sa han lettet "jeg slipper!"

Wednesday, October 20, 2010

det er bestemoren sin skyld

(For ordens skyld; jeg har ikke betalt lunsj)
Jeg lurer ikke lenger på hvorfor ungene mine sier så mye rart. Her er slutten på en samtale mellom en mor og en datter rundt lunsjtider, som forklarer en hel del.

Mor: Nei, nå skal jeg gå på butikken og få meg en matbit. Og kanskje en dram!
Datter: Ja, det høres lurt ut.
Mor: Men, jeg kan kanskje ikke drikke når jeg er på jobb...
Datter: Nei, men jeg har tenkt på det noen ganger, at det hadde vært godt med et glass vin før jeg gikk på jobb...
Mor: Man kan ikke det i din jobb i vert fall!!
Datter: Nei, jeg tror ikke jeg skal begynne med det.
Mor: Neei, kankje ikke jeg heller. Da måtte jeg sikkert slutte! Eller, i vert fall snakke veldig alvorlig med noen. Og så LOVE å aldri gjøre det mer. Og så måtte jeg gjøre det i smug. Og spise masse mentolpastiller.
Datter: Ja, det høres klissete ut. Men nå må jeg i et møte.
Mor: Javel. Hade

Tuesday, October 19, 2010

Ei kneik og ei til

Det nytter lite å komme over kneika når det er ei ny rett bak!

Monday, October 18, 2010

blir en brilleslange

En kobra
som ikke så bra
gikk til en øyenlege som var sebra

jeg se'kke bra
serru serru
hva ska' jeg gjøra

vet du hva han svarte da?
jo sebraen sa:

bli en brilleslange bli en brilleslange
ikke mere grå og vanlig filleslange
bli en brilleslange bli en brilleslange
ikke mere grå og vanlig filleslange

(det kommer vistnok med alderen, det der å gå fra Kobra til brilleslange. Og sebraer, de må tjene noe voldsomt med penger!)

Sunday, October 17, 2010

Røntgensyn og sånn helt vanlig syn

For noen år siden begynte min mann å ymte frampå at jeg kanskje skulle gå å sjekke synet mitt. GÅ OG SJEKKE SYNET??! pøh! Jeg ser utmerket, takk! (Og siden Han er Selveste Supermann, kan han ikke uttale seg om synet til oss vanlig dødelige). (SÅ DET SÅ!)
Det har ikke vært så mye snakk om dette etter den gangen. Og jeg har tenkt at det er fordi han skjønte at han tok feil. Men tror dere jammen ikke han begynte igjen her for et par uker siden. Bare fordi jeg ikke kunne lese hva som stod på et skilt hundre meter unna (kanskje ikke HUNDRE, men langt nok til at INGEN kan se hva som står med så LITEN skrift). Men for å få en slutt på diskusjonen om hva som er normalt og ikke normalt å lese på denne avstanden, har jeg bestilt time hos optiker til i morgen.

(Og det med at jeg må knipe igjen det ene øyet for å lese hva jeg har skrevet her, DET snakker vi ikke om!)

du vet det er høst

når familien i det Blå Huset pakker bilen en fredag og kjører forbi Bittermarka og Tufsingdal inn i skogen og opp på en Haug, til den fineste lillebrorfamilien.
Nesten som et litt langt kaffebesøk kjennes det som, veldig koselig!

Skjønt på kaffebesøk får man ikke servert fårikål og gått tur.

Thursday, October 14, 2010

allijosugivvi

en i los ju givigiveisju
anivlosju giviesju
And i losju givi egeisju
ali jo sju giviviviu

(for den som ikke kan teksten Linnea Dale synger sammen med Donkeyboy).

Wednesday, October 13, 2010

Jeg lurer av og til på hvem sin unge jeg har fått

Vår sønn (fem år) har vært i bursdag. Han er ikke så begeistret for bursdager, men gir etter for lett press. Mammaen til bursdagsbarnet kunne fortelle da pappaen hentet ham at de hadde hatt en samtale rundt bordet om hvilket Barne-TV program de likte best. Alle hadde svart etter tur, og til sist var det en som sa: "Jeg liker best å se på nyhetene jeg..."

Tuesday, October 12, 2010

Samtale i baksetet

Lillebror: Men, hvordan kom verden til?!
Storebror: Jo, det var en gang et univers. Nei! Det var en gang... Nei! Nå vet jeg det, hør her! Det var en gang ei sol. Som ikke var ei sol, og så ble den ødelagt. >Og så ble litt av den til denne jorda!
Lillebror: Men da har vi jo ikke noe sol!
Storebror: Litt av den. Hørte du ikke at jeg sa LITT av sola?
Lillebror: Åja.
Storebror: Ja, og så... Så kom det dinosaurer. Og så ble det bare bein igjen av dem, og fra små biter av de beinene ble det mennesker. Bare de minste beinene til dinosaurene, for de er så fryktelig store!
Lillebror: Ja, og så fant vi opp skinnet. Så ble det skinn på beinet. Først fant de opp litt hvitt og så litt mykt, så ble det til skinn!
Storebror: Nei nei nei nei nei. Vi fant jo ikke opp skinnet, det kom også fra dinosauren. Sammen med skjelettet!
Lillebror: Sånn kan det også være, vi kan velge!

Monday, October 11, 2010

Nok en vanlig dag på jobb

Jeg kan nesten ikke tro at jeg velger bort denne jobben.

(selv om det er sent og jeg nettopp kom inn døra heime, og skal sprette opp (frisk og rask) i morgen tidlig og fortsette)

Sunday, October 10, 2010

En vanlig dag på jobb...

Fem jenter. På scenen i dag. Fem jenter som har en ting til felles: De er modige, ekte og veldig lett å bli glad i!

Disse fem ble utsatt for overgrep da de var små jenter. Det gjør noe med et menneske. Det gjør noe med et samfunn.

Saturday, October 9, 2010

Fin dag på jobb

Når forestillingen flyter, skuespillerne står støtt og publikum ler først og gråter en skvett etterpå. Da er det gøy med teater!

Friday, October 8, 2010

Søndag på en fredag

Våkne sakte. Se at klokka har passert ni. Et bustehode som stikke fram fra dyna, smiler og tusler opp til lillebroren (som står opp så stille at jeg ikke våkner) for å leke med ham. Spise sein frokost med gjester. Se at sola fortsatt skinner og tenke at "nå, nå MÅ vi ga ut" (uten å gjøre det riktig enda).

Men i kveld. Da er det fredag igjen.

Thursday, October 7, 2010

Man skal passe seg for alt man ikke vet!

For den som trodde striden mellom Trondheim og Bergen dreier seg mest om fotball og barter. I dag fikk vi brev i posten. Fra Trønderenergi.

"Kjøper du strøm fra Bergen. Uten å vite om det?!"

(jeg mener jeg har hørt at kvaliteten på Bergenstrømmen er litt laber!)

Formiddags- ettermiddags- og kveldsfyking

Når man fyker avgårde på jobb om morgenen, og så fyker i barnehagen sånn litt over midt på dagen, og så skal fyke tilbake på jobb litt før det blir kveld. Da er det utrolig deilig når noen sier; "men spis middag hos oss da vel!" og plasserer en i sofaen med ei avis mens middagen blir til, og når to litt større unger enn våre, som atpåtil er verdens flinkeste barnevakter tar med guttene på gjemsel og drageflyging. Da er man full av krefter til det skal fykes igjen.

Tuesday, October 5, 2010

Fireårslogikk

Pappa: "Odin. Kofførr ligg sokkan dine oppi eggdeleren?
Odin: "Æ villa ikke ha dem på mer!"

(og som et tips til andre fireåringer: Om mammaen din tar frem streng-rynkene i panna (etter at du for eksempel har lagt alt sengetøyet på gulvet når du skulle rydde), hjelper det å smette i full fart under en balje så bare hodet stikker fram og si: "Men, mamma. Jeg er jo bare ei lita skilpadde!")

Monday, October 4, 2010

Mari, som alltid smilte, som aldri ble eldre og som var der helt fra starten!

Det er så trist, og så merkelig, når noen som har vært der, et sted i verden, og som var der når det som betydde så mye, en gang for lenge siden, blir borte.

Sunday, October 3, 2010

Noe å falle tilbake på

De sa det da vi var unge (yngre!) og skulle velge hvilken skole vi skulle søke på. Vi som ville gå teaterveien, vi burde velge en skole som ga oss noe å "falle tilbake på" i fall Teateret ikke ville være venner oss mer (eller vi innså at vi ikke var så talentfulle og måtte gi opp, hva vet jeg). Lærerskolen var vist det beste man kunne velge å falle i.

Jeg gjorde ikke det. Og det har gått helt fint. Og jeg fikk bekreftet det i går da min fireårige sønn sa til meg, med veldig mild stemme "mamma, du kan jo begynne å jobbe på sirkus når du blir stor"
Det er godt jeg har noe å falle tilbake på!

Nyttig viten en søndags morgen

"Se godt! Hvis du har kappe, vinger og jetpack på ryggen. Og det kommer lava ut av rompa, da kan du fly SKIKKELIG fort!"

Saturday, October 2, 2010

Snurrsnurrsnurr

Det er ikke så ofte jeg får lyst til å legge ut linker. Men denne har snudd litt opp ned på meg. (For den som ikke orker å sjekke det ut: Ser man en kvinne snurre mot klokka er høyre hjernehalvdel dominant, og ser man henne snurre med klokka; venstre. Dette forteller noe om hvordan vi bruker hjernen vår i det daglige).
Jeg har trodd at jeg er den intuitive, impulsive her i huset. Men, min mann sier hun snurrer med klokka, og jeg må jobbe hardt for at hun skal snu (jeg ser henne altså snurre mot)! Og når sant skal sies, så er det jo sant, det ER jeg som liker å planlegge, se sammenhenger og diskutere. Min mann, han tar tingene mer som de kommer, han finner plutselig ut at en artikkel om vulkaner er viktigere for guttene enn å spise frokost. Og det er han som lager Knerten av pinner og kvister når vi er på tur.

Dette, og vår nyoppdagede forskjeller i ønsket arkitetur (vi skal bygge hus, og jeg må si jeg ble litt overrasket over den romantiske stilen min mann utviser en slik begeistring for. Han på sin side, sier jeg vil bo i en boks...). gjør at jeg mistenker meg for å ha giftet meg med den jeg TRODDE jeg var, og ER den jeg trodde jeg giftet meg med.

Friday, October 1, 2010

klikk

Læring går i trinn har jeg hørt. Og noen ganger kjennes det sånn. Når man plutselig skjønner et par ting som henger sammen, og ser at dette er helt forskjellig fra det man tidligere trodde (eller ikke tenkte på). Det er som om det klikker på plass i hodet og kroppen. Jeg liker det klikket! Opp ett trinn.

Thursday, September 30, 2010

i tet

Min mann ledet, til og med over Odin, som har vært uslåelig i hele høst! Men nå haler jeg godt innpå, og i morgen går jeg forbi, det er jeg sikker på. Bare Brage, stakkar, som ikke henger med. Han har ikke hostet eller vært snørrete i det hele tatt, frisk som en fisk hele høsten.

Tuesday, September 28, 2010

Supermann har fløyet

...heldigvis er det bare en liten svipptur. Ikke rundt jorda engang (eller, hva vet vel jeg?) Og han har lovet å fly hjem igjen om litt.

(Supermann på prosjektlederkurs, det MÅ bli bra, det).

Monday, September 27, 2010

betyr dette at...

"Nei, mamma! Ikke sånn som i gamle dager, da du va lita!"

Sunday, September 26, 2010

Ut på tur!

Jeg har en skade. Den er genetisk. Den gir seg utslag i at når det er sol, så MÅ alle mann ut! Man kan simpelthen ikke være inne en solskinnsdag. Heldigvis har vi gode venner med samme skaden. En hel flokk ble vi. Og noen vil kanskje si at vi går i korteste laget. Men tur er ikke bare å gå langt og lenge. Tur er lek.
Bål. Pinnebrød. Kaffe på termos. Fiskestang (og fisk!) Og bare to unger som havna i vannet.

Saturday, September 25, 2010

KusineKunnskap

Jeg har ei kusine (eller, jeg har MANGE kusiner, men ei av dem) som i alle år har vært flink til å se at folk er forskjellige. At når noe passer for ett menneske, er det ikke sikkert det passer for et annet. Det høres lett og riktig ut, men det er ganske vanskelig å praktisere! Det er lett å tenke at man vet best i andres liv, fordi det er rett for en selv.
I dag har jeg vært et sted sammen med kanskje tre hundre mennesker. Mange av dem syntes det var veldig hyggelig.
Min kusine ville sagt noe som dette; "da vet du det, du trenger ikke å dra på sånt flere ganger, selv om de andre sier at du må" (hun sier det ikke med utropstegn engang).

Friday, September 24, 2010

jeg går i oppløsning...

i dag knakk det jammen ei tann, igjen...

En god nummer to

I dag klarte jeg ikke å vente lenger. Jeg ringte. Og jeg ble nummer to. I dette tilfellet er det i grunnen det samme om man blir nummer to eller nummer tjue, (om ikke nummer èn ikke vil være nummer èn, da vil det gjøre en stor forskjell). Men jeg ble glad likevel.

Thursday, September 23, 2010

NB

For den som ikke har barn, og som kanskje planlegger å få barn, kan jeg opplyse om en del ting man sansynligvis (jeg gjorde det!) glemmer å ta med i beregningen når man tenker over hva det faktisk innebærer.

- Det finnes Høstmarkeder (det finnes julemarkeder og alskensmarkeder også, men nå er det nå engang høst). Og disse markedene er det ikke bare å dukke opp på. Noen har bakt alle de kakene som selges der. Og alle dukkene, trefigurene, smykkene, mûsliblandingen (som selvsagt er økologisk) og alt det andre som selges til en latterlig lav pris, alt dette; har Noen laget! Noen har sittet opp til langt på kveld for å lage små armbånd og sydd små poser av tøy for å legge de små armbåndene oppi. Noen vil ikke være dårligere enn Supermammaen som sitter på foreldremøtet og sier litt surt at hun "syntes vi kunne hatt et marked i semesteret." Og at "vi kunne møttes og vasket rundt litt sånn av og til." "Fordi det er så gøy."(!?) (Noen vurderer å forgifte kaken som skal selges i kafèen).

Sånn, da vet du det. Og dette er bare èn av omtrent hundre ting jeg ikke tok med i beregningen.

Wednesday, September 22, 2010

Kakk i Knollen

Jeg er i mot vold. Sånn i bunn og grunn. Men et aldri så lite kakk i knollen på den legen som mistet bestefar ned fra operasjonsbordet, det kan vel knapt kalles vold?

Tuesday, September 21, 2010

Puh!

Der kom den dagen. Den dagen med pust i. Den dagen med unger som sang i bilen heim (det er nesten sant). Den dagen sovende i kjøkkensenga etter middag. Den dagen uten en plan for kvelden.

Monday, September 20, 2010

mangel-lapp

Jeg har vært på EU kontroll (nei, jeg HAR ikke vært på EU kontroll, men om jeg hadde vært det ville mangel-lappen sett omtrent sånn her ut):

- Oljeskift (*utført på stedet)
- Empatifilteret må skiftes (ved manglende filter går alle følelser rett inn i hjertet, det vil på sikt være for belastende)
- Tre lamper i sinnefeltet er spreng og bør skiftes innen et års tid (ingen hast, da sinnet forsvinner i det lampen sprekker)
- Lekasje på humøret; utett slange mellom engasjement og realitetssenteret
- Stressdemperne gåen på begge sider, må skiftes omgående!
- Første-, andre-, tredje- og fjerde gir virker ikke, bare femte og revers...
- Lattermusklene må trimmes!

*oljeskiftet er ikke utført, det hadde bare vært utrolig deilig om det hadde vært det!

lurer på...

Når man har vondt i nakken,- hodet og har hostet to netter i strekk, er man syk da?

Sunday, September 19, 2010

Å gjøre ingenting

Det finnes mennesker som bare kan sette seg ned, i en sofa, eller en stol eller hvorsomhelst, og slappe av... De bare sitter der. De gjør ikke noe. De kan bli sittende skikkelig lenge. Uten en plan engang. De menneskene har skjønt noe jeg ikke har fått med meg. Jeg blir stresset av å "gjøre ingeting". "Ingenting" er forferdelig!

Saturday, September 18, 2010

Samtale i en bil

Brage: "Mamma. Si: "æ har så lyst til å kjør bil!""
Mamma: ..."Æ har så lyst tel å kjør bil!"
Brage: "Men du gjør jo det!"
Mamma: "Ja, å det e ganske artig, du kan gled dæ tel du skal kjør bil!"
Brage: "Æ skal ikke kjør bil! Æ skal ha sjøfly!"

Friday, September 17, 2010

Når alt ikke er i orden

Når noen ikke vil si hva som er i veien. Og du vet at det er det. Noe i veien. Og den som ikke vil si hva det er, men som bare sier at alt er i orden, blir stille og mutt. Og gråter for den minste ting.
Da er det ikke så greit å være mamma heller.

Thursday, September 16, 2010

Kvart på fem. Det er tidlig å stå opp kvart på fem.
I fall noen lurer på det.

Men det kan være verdt det

Tuesday, September 14, 2010

på den ene og den andre siden

På den ene siden er det ennå ikke helt blitt høst her i byen. På den andre siden er det ikke så fine fjell her. På den ene siden er det den fineste sykkelturen i verden fra levering av unger og til jobb. På den andre siden er det langt til besteforeldre når helga kommer. På den ene siden er Cille i byen. På den andre siden er ikke Gro her. På den ene siden er det Teaterhuset. På den andre siden er Blåbrygga. På den ene og på den andre siden. jeg kunne fortsatt inn i evigheten. Men det skal jeg jo ikke, for før vi vet ordet av det er den ene siden på den andre.

Monday, September 13, 2010

ett av to

jeg lurer på om det kan bli så mye å tenke på at det renner over. Eller om det eksploderer i stedenfor. For det kan umulig være plass til alt som dukker opp om dagen, i ett hode. Så, en liten eksplosjon i vente, eller en aldri så liten oversvømmelse (og det siste har vi jo god erfaring med!)

(Jeg lurer dessuten på om det å få barn rett og slett ikke er særlig sunt for tankene. For i mitt hode er Brage fortsatt en veldig liten unge. Og så små unger driver ikke og går hjem med kompiser etter skolen, og må hentes til kveldsmat. I det hele tatt veldig forvirrende).

Sunday, September 12, 2010

velkommen

Til verden, og til oss, lille Daniel! Du har gjort det bra; for det første er det å bli født i dette landet nok det beste som kan skje enhver unge, når du i tillegg har valgt deg ut en av de fineste familiene som finnes lover dette bra for deg.

Noen tantetips på ferden.
- Du har en liten flokk søskenbarn som er veldig spente på å bli kjent med deg, de kan virke litt bråkete og rotete sånn med det samme, men de er ganske snille.
- Onkel Thomas har ikke blitt helt voksen, og elsker å leke, så ham kan du få med på alt mulig (fotball og lego-bygging er et sikkerstikk)
- Onkel Roy er den som er absolutt svakest for onkelungene sine (spør du ham, er du garantert postivit svar)(dette gjelder forsåvidt farfar også)
- Tante Marianne er best av alle på kake!
- Farmor strikker de fineste genserne man kan ønske seg (hun har sikkert en klar til deg allerede kjenner jeg henne rett).
- Pappaen din vil kanskje tro at du roter når du legger lekene dine rundt omkring (i ditt eget system), det vil garantert hjelpe med et smil og en klem når sånne misforståelser oppstår.
- Mammaen din tror at frisk luft hjelper for og mot det meste. Det har hun rett i.
- Storesøsteren din er veldig flink til å legge puslespill, lese bøker, tegne, male, bake og alle sånne ting som kan være greit for en lillebror å få hjelp til.

Lykke til Daniel, vi gleder oss til å bli kjent med deg!
Tanteklem

Saturday, September 11, 2010

Hun fant dem!

Kamilla, og Vilja kanskje. Fant de tre nøttene. Askepott-nøttene. Og jeg har fått dem!
De ber meg være flinkere med valgene enn Askepoot var. Det skal jeg.

Friday, September 10, 2010

Skippertak II

Så var det gjort!

Odin og jeg skippertok leiligheta i går da vi avspaserte. Og jeg skippertok sovinga helt på egen hånd da jeg hoppa over å våkne etter middagshvilen i går.

Månereisen har begynt

Om man ser for seg at man eier et mål tomt. Og om man videre ser for seg at man ikke har sett denne tomta med selvsyn. Og så tenker man at det var i går man skrev under papirene i banken, som gjør at nå er det på orntlig. Og om man i tillegg tror at det å bygge hus er et prosjekt på linje med å reise til månen. Så skjønner man kanskje at det er nokså nervepirrende om dagen.

Wednesday, September 8, 2010

Odin fire år

Odin begynner å få tak på hva som betyr hva her i verden: "Mamma. Å si glà i dæ, det e nesten som å få en suss det!"

Tuesday, September 7, 2010

klokken 22.51

Det er elleve minutter siden jeg kom hjem fra jobb. Det kommer ikke på tale å skrive et blogginnlegg!
Ikke en gang om den hyggelige damen som ringte og sa at jeg må snakke i telefonen i morgen. Eller om den andre hyggelige damen, som jeg ikke trenger å snakke mer med, med det første.

Monday, September 6, 2010

korthelg

Langhelg, har de fleste hørt om. Men på min jobb opererer vi med korthelg også. Og det hadde jeg i helga. Ferdig på jobb i går kveld ti på halv syv; HELG! og så på igjen i morgest kvart over åtte. Det er korthelga si det!

Sunday, September 5, 2010

Fyll, fanteri og falske penger

var en av overskriftene i avisa i dag. Jeg liker den. Særlig fanteri. Det var politiet som sa det, at det var mye fanteri. Lurer på om det er eget fag på politiskolen.

Middag og en grønn sofa

I dag laget Supermann middag, etter at han hadde flydd tre ganger rundt jorda for å rydde leiligheten vår (som i følge ham er umulig å rydde, så det eneste jeg kan skjønne er at han skrudde tiden tilbake (bare i vårt hus riktignok), for jeg vet det var ryddig her en gang før). Og som om ikke det var nok; i to år(!) har jeg ønsket at den grå sofaen vår var grønn. Til og med det hadde han ordet. Hva blir det neste?!

Saturday, September 4, 2010

Å (ikke) kjenne sin begrensning

Noen ganger, får jeg for meg at jeg kanskje ikke kan alt jeg tror jeg kan likevel. For eksempel, om man har kjøpt to stoler, fordi man liker fasongen så innmari godt. Og har tenkt at "de to stolene der, de skal jeg trekke om. Og male!"
Og så, når man er vel hjemme, og stolene har stått i stuen i et par (tre) dager, så tenker man kanskje at "dette med å trekke opp møbler, det har jeg jo aldri gjort ..."
For eksempel. Men ellers, ellers tror jeg at jeg kan alt ...

Friday, September 3, 2010

Forandring fryder ikke

Jeg liker ikke forandringer. Jeg har, i følge min mor, aldri gjort det.
Jeg tror jeg skal håndtere det skikkelig bra. Eller, når sant skal sies, (og det skal det jo), jeg forholder meg strengt tatt ikke til at endringen skal skje. Men det gjør den jo. Og så; blir alt bare rot! Og jeg kan bli både oppfarende og irritabel.
Helt til jeg blir vant til at det er sånn.
Og da, da må ingen komme og si at det skal bli på en annen måte.

Thursday, September 2, 2010

Supermann

er ute og flyr.
Og jeg, er hjemme med Supermannbarna og finner ut av vi overlever (så vidt).

Wednesday, September 1, 2010

Skyllebøtte III

Jeg begynner å bli litt usikker på hva jeg har gjort som fortjener alle disse skyllebøttene, men noe må det være.
Om jeg er plukket ut som representant for menneskeheten kan jeg skjønne det. Om det er grunner jeg ene og alene har ansvar for synes jeg reaksjonene kommer lovlig sent.

(Men jeg stiller forberedt, med Bergans og Ilse-støvler!)

Monday, August 30, 2010

Skyllebøtte II

Jammen fikk jeg ikke en skyllebøtte i dag også. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje for sikkerhets skyld.

Sunday, August 29, 2010

Søndag

Det finnes en gjeng artister, i denne byen vi bor i, som ikke har fått utbetalt lønn etter ei forestilling de jobbet med i sommer. Og det var ikke fordi noen hadde vært uvøren, eller økonomistyringa var dårlig. Forestillinga regnet vekk. De måtte avlyse forestillinger på grunn av sikkerheten (tro meg, det REGNET), og den ene forestillingen (som gikk) kom det nesten ikke publikum på. Og nå er hele prosjektet truet av konkurs. Men de som ikke har fått lønnen sin, de setter en strek over det, og gjør det de kan for å berge skuta.

I dag skal vi på konsert, "støttearrangement for Korsvikaspillet". Det er fint.

Saturday, August 28, 2010

En velfortjent skyllebøtte

Noen ganger, når man har gjort noe som man burde gjøre bra, og ikke helt fått det til. Kan man få en følelse av å ha mislyktes. Og den følelser er det skikkelig lett å bli værende i. I dag fikk jeg den. Jeg hadde kanskje stilt urimelig høye krav til meg selv, (men jeg mener fortsatt jeg kunne gjort bedre).
Jeg kan bli ganske selvmedlidende og ufordragelig når jeg har det sånn. Og det var store sjangser for å gå en utrivelig kveld i møte. Men på sykkelturen hjem fikk jeg en skyllebøtte (bokstavelig talt) som satte meg på plass. Alle sluser åpnet seg, og jeg kom heim som en drukna kattunge. Men lykkelig, for alt jeg har, og med gode intensjoner om å gjøre det bedre neste gang.

Det hjelper at det regner med store bokstaver.

Friday, August 27, 2010

Helt greit å gi opp

Ei god venninne av meg, som også er en kollega av og til, er av den typen som aldri gir seg. Virkelig aldri. Det er ikke uten grunn pappaen hennes mener hun har funnet det svake punktet i Statskassen og satt hull på den, for hun har fått de stipender hun kan få for kunsten sin de siste to årene. Men, hun har jobbet jobbet jobbet og jobbet.
Men en gang, da denne unge kvinnen (hun er ikke sånn ung som de som er unge på min alder, hun er ung) en gang fikk seg en jobb på et serveringsted her i byen (dette var før det gikk hull på Statskassa) og mistrivdes fra første dag, så sluttet hun. Hun Sluttet!
Det er over to år siden, og jeg er enda litt forferdet over at hun ikke engang prøvde å fikse det. To ganger var hun der, og bar mat, øl, kaffe og serverte sure (og sikkert noen blide) kunder og tok i mot spydigheter fra de andre servitørene.
"Jeg har funnet ut at det er helt greit å gi opp av og til" sa hun. Og så gikk hun aldri mer tilbake. Ikke engang for å drikke kaffe.

Jeg liker å tenke på det. For jeg er også en som ikke gir meg. Sånn til vanlig.

Thursday, August 26, 2010

det er travelt

med skolegutt og barnehagegutt. To jobber. Et hjem. Og så var det noen som sa at man måtte rydde tid til å være kjærester. Gjelder det den som er gift med Supermann også?

Monday, August 23, 2010

1. skoledag

Jeg husker det. Min første skoledag. Jeg husker at jeg hadde fletter, og at jeg syntes det var ganske teit (jeg ville ha håret løst, men mamma insisterte på at jeg skulle ha fletter. Etter noen uker (måneder, år?) på skolen skjønte jeg at jeg kunne ta ut strikken etter at hun ikke så meg, men det hadde jeg altså ikke lært enda. Dessuten var hun med denne dagen) Så fletter altså. Og sekk.
Vi kom med buss (tror jeg), og på sandkassen ved inngangen satt det en hel flokk(!) unger. (det kunne ikke ha vært mer enn fire-fem stykker, men jeg syntes de var mange. Og STORE). Jeg var ikke nervøs. ikke spent. Ikke litt engstelig. Jeg var VETTSKREMT! Og jeg tenkte at mamma aldri i livet måtte forlate meg der.
Men så dukket det opp en gutt. Og han var bare litt større enn meg. Og han smilte. Og han ble redningen! (Han ertet meg riktignok i fem år med å ønske seg "Anne Knutsdotter" hver musikktime, uten at jeg enda skjønner hvorfor jeg ble så sint, eller hvordan han skjønte at jeg ble det).

Jeg lurer på om Brage kommer til å huske noe fra dagen i dag. Jeg håper ikke han husker at jeg insisterte på at han måtte ha på den grønne genseren, selv om han sa at den klødde. Jeg håper han ikke hadde vondt i magen av skrekk. Jeg håper han husker at han fikk blomster fra fadderfemteklassingen, at lærerne (og vaktmesteren) sang for ham, at han fikk sitte sammen med Lillith (den gladeste jenta jeg har møtt) eller i alle fall at han husker at dagen i dag var begynnelsen på noe fint.
(så får vi håpe at han ikke kikket bort på mammaen sin og så at hun, sammen med et par andre mammaer, gråt i strie strømmer)

Friday, August 20, 2010

Skippertak

Jeg er en skippertakperson. Det er det ingen tvil om. Men jeg forsvarer meg med at jeg gjør et skippertak om dagen. Bare av forskjellig art. Det skippertaket jeg liker best er det som handler om å få nok søvn. Jeg må ta det en gang i måneden. Og i går kveld var det på høy tid. Tolv timer søvn. Godt med alt som er gjort!

Thursday, August 19, 2010

Flytting av trær (og mennesker?)

Ved flytting av større planter eller små trær må det graves så dypt at det blir god plass til rotsystemet.
Den jorda som graves opp må renskes for stein og røtter. Hvis det er mager jord, bør den tilføres jord av god kvalitet og gjødsles opp.
Lange røtter bør kuttes av med et skarpt redskap. Blir mye av rota fjernet, må en også skjære bort tilsvarende av den grønne krona for å få riktig forhold mellom vannopptak og avdunstning.
Løvtrær tåler en ganske kraftig beskjæring både av rot og krone, men med bartrær må en derimot være mer forsiktig.
Store planter kan stå dårlig den første tiden etter omplantingen, og bør derfor støttes opp med et par solide påler og bindes til disse.
Den beste tiden for omplanting er om våren, med god fuktighet i jorden og mens planten fortsatt er i dvale. Da tåler planten de påkjenningene som måtte komme bedre enn ellers.
Furu kan plantes om tidligere på våren enn gran.

Nå kjenner vi etter om vi er løvtrær eller grantrær. Og vi må for all del ikke glemme å støtte opp de store plantene før omplanting!

Wednesday, August 18, 2010

klikkklirrklakkdunk

klikkklirrklakkdunk sier det i vaskemaskinen vår. Jeg tror ikke det er en lyd som skal være der. Den har ikke vært der før i alle fall. Men om man legger inn klærne, har i vaskemiddel, slår på og så holder seg for ørene. Så hører man ikke klikkklirrklakkdunk. Ikke i det hele tatt. Og klærne. De blir like rene som før.

Tuesday, August 17, 2010

Livet livet livet

pleier moren min og jeg å si til hverandre når vi ringer. Det er for å bli ferdig med det vanskelige med en gang. Og så snakker vi om alt det andre. Om fjellturer med multebær (hun), om elgen som svømmer over fjorden(hun)(som forteller altså, ikke hun som er elgen), om hvor mye fisk det er i fjorden (hun), om guttene (jeg) og så snakker vi jammen litt om Livet likevel.

Monday, August 16, 2010

Litt av alt

Under Olavsfestdagene går det en konsertserie "Engler, Skurker og vanlige Folk" i den kirka jeg jobber i. Den skal fortelle noe om at vi alle er litt av alt. Og i dag fikk jeg jammen høre det! (Det er ikke bestandig det legges noe i mellom). Jeg var definitivt Skurk! Og så var jeg ikke bedre enn vanlige Folk (og derfor litt det fikk jeg inntrykk av). Når den Sinte hadde gått kom det en forskremt sjel og mumlet ett eller annet om å skjelle ut Engler (som jeg velger å tro var meg). Så litt av alt, det skal være sikkert. I dag; mest Skurk!

Sunday, August 15, 2010

Lillabærtur

Blåbærtur i skogen (eller, Brage sier vi har vært på lillabærtur, for de er ikke så blå, bærene). Bål, en rask dukkert i drikkevannet Jonsvannet (de var så godt som reine, ungene, så vi tok sjangsen), pannekaker med nyrørt lillabærsyltetøy og en telefon fra mamma. Det er akkurat så spennende og så rolig som det skal være, dette livet.

Saturday, August 14, 2010

et bevis på at sommeren ikke er over!

Når det er sommer pleier vi å invitere gjester til middag. Det er noe av det hyggeligste vi vet! Vi pleier egentlig å gjøre det høst, vinter og vår også, men det som er spesielt med sommermiddagene er at det (nesten) alltid kommer flere enn vi i utganspunktet hadde tenkt. Det liker vi! I bursdagen til Odin hadde vi invitert 25 gode venner (bare familie, men venner likevel), og vips så var vi 45 til middag.
Det blir ikke så mange i dag, men ni gjester er koselig det også! Så lenge antall gjester øker fram mot middag skriver vi sommer!

Friday, August 13, 2010

Trøtt trøttere

J E G E R S Å U T R O L I G T R Ø T T

(Jadajada jeg tar jerntablettene mine, men de virker ikke helt enda)
(og, jeg er ikke gravid)
(og ja, jeg vet at jeg må legge meg tidligere om kvelden, men det er så Koselig å sitte opp)

Thursday, August 12, 2010

Gode venner vokser ikke på trær

Men nå har to av fem i familien Junge Bech-Hansen kommet hjem. Hurra!

Reprise

ettermiddagene våre går i reprise. Det kan de gjerne gjøre. Sol. Strand. Sykkel.

(og i dag sparka pappaen og guttene fotball, men Brage flirer bare sånn at han ikke klarer noe annet, latteryoga har jeg hørt om, men ikke latterfotball)

Wednesday, August 11, 2010

En ettermiddag i august

Å bruke en time fra barnehagen til bilen. Å plukke bringebær på veien. Å komme hjem bare for å pakke sekken. Sykle på stranda og grille til middag. Bade i havet. Sykle hjem til kveldsmat. Sol.

Tuesday, August 10, 2010

Forgjengelig

Det er noe som kommer over meg om dagen. At alt er så forgjengelig. Noe mer enn annet selvsagt. Ei kai, for eksempel, den står jo ei stund. Og den kan vi være stolte av og glede oss på og over i mange år. Men annet, det blir vagt før man får sukk for seg. Som første skoledag. Jeg fulgte Brage på Fritidshjemmet (det som heter SFO på andre skoler) i dag, og det var veldig veldig rart. Det var som om vi startet akkurat der.
Tiden fra han kom og til i dag kjennes ikke som ei kai.
Noen ganger tenker jeg at jeg liker det. At alt blir vagt og borte. Men andre ganger ønsker jeg at øyeblikket kunne holdes på, og spares på. Så kunne jeg lagt det i ei skuff, eller hengt det på veggen.

Men det hadde kanskje blitt veldig fullt i skuffene og på veggene.

Monday, August 9, 2010

I Valnesfjord

bor det en mann som orker å gå ut i kvelden å ta bilder av en vei og en liten skog. Der den lille skogen er kan man bygge et hus. Og da blir man nabo med den mannen som orker. Og med konen hans med den fine stemmen.

Det kribler litt i det blå huset ved havet om dagen.

bli en brilleslange

Jeg skal ikke romantisere det å være ungdom, for jeg er, som tidligere nevnt, glad for å være voksen, men jeg husker at da jeg var femten år var livet ganske greit å navigere i (ikke på alle måter, men i dette henseende). Den gang kunne jeg med en gang skille mellom rett og galt, hvitt og svart og godt og vondt. Sånn er det ikke lenger. Enkelte påstår at det er fordi man ser større på det, blir klokere og har lært at en sak har mange sider og blablablablabla. Jeg tenker at det kanskje er som med synet, at det svekkes med årene. Nå blir riktignok de aller fleste nærsynt, og jeg vet ikke helt hvordan det kan overføres til å se forskjell på rett og galt, om det er best å se på nært hold, eller litt på avstand. Men jeg kjenner, at jeg av og til kunne ønske meg den skråsikkerheten jeg hadde som femtenåring. Jeg skulle ønske jeg så litt klarere hva som er riktig og hva som er feil. For det er ikke så opplagt nå om dagen. Skråsikkerbriller, det hadde vært fint.

Sunday, August 8, 2010

I en fei?

Blått. Eller Supermann sier det er grønt, og siden han, som kjent, har bedre syn enn de fleste skal jeg gå med på et komromiss. Blågrønt. Jeg har vasket, pusset og grunnet. Og nå har jeg malt. Blågrønt. Jeg liker tanken på å ikke kjøpe nytt. På å reparere og stelle med det vi har. Så nå har vi Blågrønne stoler, en benk og et bord. Ute.
MEN for den som tenker at "hei, jeg skal bare pusse opp de møblene her i en fei" Vel, så kan jeg informere om at en fei fort kan bli fire-fem dager.

Saturday, August 7, 2010

Odin fire år

må legge seg når det er kveld. Og det synes han er blodig U R E T T F E R D I G ! Så urettferdig at han kaller pappaen sin en fjert!

Friday, August 6, 2010

Sommer, sol og sandaler

Det er fint om dagen, dette Livet.

Thursday, August 5, 2010

Multimaster

jeg bor sammen med en Multimaster. Jeg håper den blir boende hos oss.

Wednesday, August 4, 2010

Hipp Hurra

For Linus som blir ett år i dag!

endelig

er sola på besøk, og jeg har tenkt å bevilge meg en hel time på et pledd. (For seks år siden lå jeg flat i timer i strekk, og nå skulle jeg ønske noen hvisket meg i øret den gangen hvor heldig jeg var...)

Tuesday, August 3, 2010

blir det to

for Odin som har blitt fire år har gjennomskuet oss. Vi prøvde oss, med stort hell vil jeg si, å lage et skjema med smilefjes og Selveste PirBadet som belønning. Alt de skulle gjøre var å la være å krangle.
Nå har vi en greie med kveldene. De er, mildt sagt, ikke særlig trivelige her i huset for tida. Og da jeg kom på at vi kan jo bare lage et nytt belønnings-skjema, så har vi fikset dette også, var Brage fem år, hjertens enig. Men ikke Odin. Han sa ingenting. Ikke før dagen etter. "Jeg trenger ikke å dra i Pir Badet jeg, for da må jeg bare være snill og grei, og det vil jeg ikke!"

Men i dag

i dag blir det.
For i dag har jeg tenkt på noe (det hender). Og det jeg tenker er at jeg liker å være voksen. Jeg liker å vite at når noe kjennes helt umulig og uoverkommelig, så går det som regel over. Man må bare vente litt. Brage på fem år spør alltid mange ganger om kvelden hva vi skal dagen etter, og jeg tenker at det er godt å slippe det. Jeg tenker at det er et slit å være unge. Og jeg er så glad for at jeg er ferdig med det.
Og så tenker jeg at vi er heldige. Som har dem. Ungene.

Monday, August 2, 2010

ingen blogg i dag

noen dager blir det ikke blogg. I dag er en sånn dag.

Sunday, August 1, 2010

Hørt på Verdens Beste Suppekafè

På Verdens Beste Suppekafè i dag overhørte jeg en samtale mellom servitøren og kunden (det var bare en kunde der før jeg kom).

Servitør: Vil du kjøpe suppe?
Kunden: Har dere sjokoladeis?
Servitør: Ikke FØR suppa!!!
Kunden: Enn hamburger? Eller kylling?
Servitør: Det er kylling i suppa.
Kunden: Kan jeg spise bare kyllingen? Jeg liker ikke så godt suppe.
Servitøren: Okei
Kunden: Kan jeg spise denne kyllingen?
Servitøren: Det der, det er sjokoladen det...
Kunden: Åja, nå har jeg spist opp hele. Ser du?
(kort pause) Skal jeg spise denne slangen også?
Servitøren: Ja, skal du ha mere is må du spise opp slangen. Og ikke lek med maten!

(for øvrig kan jeg opplyse om at til tross for en noe bestemt betjening var det hyggelig å være gjest der, og maten, den smakte fortreffelig. Eller som servitøren selv sa; "den smaker litt merkelig, denne fisken. Prøv haien i steden for")

Søndag

(den kom, Lisa. Bare en måned etter de andre).

Tur. 1-0 til regnet, men det viktigste er å delta. Og kanelboller er fin som trøstepremie.

Saturday, July 31, 2010

mer og mindre normalt

noen mennesker har rolig start etter ferien, hvor de trapper opp. Og jobber seg inn igjen. Før man har mer og mindre normale dager og uker. Jeg har ikke det. Opptrapping.

Tuesday, July 27, 2010

Farmorer og Farfarer

er veldig gode å ha.
Mammaer og Pappaer blir nesten overflødige når de kommer

Monday, July 26, 2010

og vips

så var ferien over. Det ble bading. Men ikke i sola. Det ble bading i tordenregnet. I havet (bare et par ganger riktignok, for det var ISkaldt). I vaffelrøre. Og vi vasset i unger.
Det går sjeldent etter planen. Men fint var det! Blåbryggefint!

Saturday, June 26, 2010

Lørdag og Ferie

Nå logger filifjongen av, og logger seg ikke på igjen før den 26.juli. Planen er sommer. Planen er bading. I Havet. I Sola. I Smil.
Planen er Blåbrygga. Måtte denne sommeren bli den fineste for alle!

(PS Filifjongen kan kanskje skimtes på blåbryggabloggen, men hun kommer nok ikke til å skrive der selv)

Friday, June 25, 2010

Fredag

skal tenke på det i sommer.

Thursday, June 24, 2010

Torsdag

Brage og Odin er behjelpelig, og mener bibliotekar må være tingen!

Wednesday, June 23, 2010

Onsdag

men husmor lokker litt om dagen!

Tuesday, June 22, 2010

Tirsdag

Jeg skal i alle fall ikke bli sekretær!

Monday, June 21, 2010

Mandag

Jeg lurer på om jeg skal bli politi når jeg blir stor

Sunday, June 20, 2010

bratt læringskurve

Dem av oss som har barn vet at det er en bratt læringskurve i livet fra de kommer inn i det. Og det er det på mange områder. I dag for eksempel har jeg lært at man kan gå på lava bare man har noe orange på seg (jeg tror det kan være kunnskap vulkanforskere kan dra nytte av, værsågod!)

Friday, June 18, 2010

Rar dag for mammaer

Brage hadde siste dag i barnehage i dag. For godt. Og det er rart! Og jeg har tenkt at det er litt vanskelig for en liten venn, særlig i dag morrest da vi kjørte hjemmefra, han så litt betenkt ut, den godeste Bragen, og så kom det: "Tenk, Odin, at vi har siste dag på Storbarn i dag" Og jeg dristet meg til å spørre om han synes det er litt trist? "Nei, mamma, æ syns det e GODT æ!" Igjen; det er nok mammaen som synes det er litt tris...

Wednesday, June 16, 2010

rette opp feil vei

Noen ganger, når man skal si noe, og man prøver å si det man mener, så kommer det litt (eller helt) feil ut. Og så blir det man tenkte å rette opp ved å si det man ikke fikk sagt bare verre. Og så prøver man igjen, selv om man vet at man burde tatt en pause og ventet til hodet hadde skrudd seg på plass igjen, sånn at ordene kommer riktig ut.
Da er det jammen bra at man er gift med en mann som vet at ordene går seg vill inni der av og til.

Tuesday, June 15, 2010

To grunner gode nok

Når innleggene her er veldig korte, er jeg enten; veldig (veldig) sliten, eller; har det altfor bedagelig for å skrive noe som helst.

Monday, June 14, 2010

Kortvarig lykke

den late søndagen gikk raskt over til den travleste uka i manns minne. Her er det bare å henge på!

Sunday, June 13, 2010

Lat Søndag

Dette er den lateste dagen jeg har hatt på flere år. Deilig!

Saturday, June 12, 2010

Fin Fredag

Det er ganske nøyaktig fem og et halvt år siden sist vi hadde barnevakt for å gå ut og ta en kaffe. Den gangen varte det tre kvarter fra vi dro og til barnevakten ringte fordi Brage gråt så fælt. I går kveld ringte ikke barnevakten. Og vi hadde hele fire timer på oss. det ble parmaskinke og mozzarella, grillet kveite og sjokolade med bringebærsorbet til dessert på meg, det ble marinert oksefilet med parmesan, oksefilet og svinefilet og tiramisu til dessert på mannen. Det var utrolig hyggelig, var det. Om fem og et halvt år har de kanskje ny meny.

og barnevakten, han er bare fantastisk flink!

Det er arvelig II

i dag, eller rettere sagt, i natt, våknet Odin klokken 05.27 (jeg NEKTER å stå opp klokken 05.27!). Han ville ikke sove igjen. Det var jo lyst ute! Og det nyttet ikke hvor mange gode argumenter jeg hadde, eller hva jeg lokket med av belønning for bare EN time til med hodet på puta. Han var våken. Og slik ble det.
Da min mann våknet (av alt bråket) to timer senere, var det jeg som nektet å sove (...). Jeg var jo våken. Og det var jo lyst ute! Men av en eller annen grunn var min mann flinkere enn meg til å overtale. For da jeg våknet igjen var klokka halv elleve.

Thursday, June 10, 2010

Skap til besvær

På kjøkkenet vår står et vitrineskap. Der legger vi alt vi ikke vet hvor vi skal ha. Og med tanke på at det ikke finnes en eneste bod i det blå huset, ja, så er det ganske mye i det skapet. Vi har lenge hatt planer om å rydde i det, eller bytte det, eller flytte det. Vi har ikke helt bestemt oss. Det er en av grunnene til at det er det eneste skapet i dette huset som ikke er skrudd fast til veggen. Det merket vi. I dag tippet det nemlig. Over Odin. Nå heller vi mot å bytte det.

Tuesday, June 8, 2010

Brage fem år

Brage: "Mamma. Har du vært på verdens ende?"
Mamma: "Neei... har du?"
Brage: "Trur du at æ har vært der?! Aleina?!"

Grokkeli Grone

er på besøk!
Denne våren har vi hatt mer besøk enn vi har hatt alle årene til sammen i denne byen.
Jeg liker besøk!

Monday, June 7, 2010

Barnevaktfri sone?

For to uker siden hadde vi barnevakt. Og det har vi som kjent, veldig sjeldent (to ganger til nå er vel nesten ikke sjeldent engang). Vel, i dag fikk jeg vite at minstemann hadde blitt så ivrig av denne begivenheten at han hadde bitt den ene barnevakten. I foten.
Jeg er usikker på om dette er noe vi skal fortsette med.

Sunday, June 6, 2010

Overraskelse!

Jeg er som kjent ganske lettlurt. I tillegg til det er jeg veldig lett å overraske. Og det ble jeg på fredag. Både lurt og overrasket. Lillebroren min (en fantastisk fin fyr, han bor bare litt langt unna, sånn ca fem timer i bil), på fredag ringte han meg på jobb, og jeg hadde det litt travelt, så jeg ba om å få ringe tilbake. Det rakk jeg ikke. For da vi satt og spiste kveldsmat ringte det på døra. Og der stod de, en hel liten flokk. Lillebror og hele hans nydelige familie. Gjett om vi ble overrasket?! Og glade!

Thursday, June 3, 2010

Brage fem år:

"Mamma! Voksne e egentlig barn dem også. Dem har bare litt større kroppa!"

jeg liker fortsatt ikke majones

(dette blir kanskje en reprise på noe jeg har fortalt før, men sånn har jeg det hver dag på jobb. En jeg møter rimelig ofte forteller meg HVER GANG hvor han er fra, og spør meg om jeg er gift. Ei dame forteller samme historien HVER GANG (og det er mange ganger i uka) og de er i godt selskap, vi hører ofte det samme om igjen. Så kanskje jeg rett og slett er yrkesskadet?!)

(men her kommer det likevel): I dag da jeg skulle hente minstemann i barnehagen så jeg en sånn svart-snegle på stien. Og da kom jeg på noe annet jeg trodde da jeg var lita (dem av dere som har fulgt med har fått med dere dette med salamien, hva jeg het og at jeg i det store og hele hadde et rimelig skrudd bilde av verden). Min mor pleide som kjent å lure meg rimelig ofte, men denne gangen fortalte hun noe som var sant, jeg skjønte bare ikke konseptet. Hun sa at de spiste snegler i Frankrike! Det hadde jeg vanskelig for å tro, men da hun videre og med stor sikkerhet fortalte at de bare spiste det som var inni trodde jeg henne. Men jeg trodde hun mente sånne svarte snegler, som vi hadde i hagen. Og jeg lurte veldig på hvordan de fikk ut det som var inni. Til slutt kom jeg fram til en teori. Jeg så for meg at de klippet et hull i den ene enden (jeg holdt en kanpp på at det var bak) og klemte på den til bare skinnet var igjen, nesten som majones. Jeg likte ikke majones.

Wednesday, June 2, 2010

Brage og Odin vil bestemme hva mamma skal skrive...

Odin, mamma og Brage er sammen. Pappa og Jakob er bestevenner med alle i familien. Alle som er på Blåbrygga; Tora, Gro, Fredrik, Torgrim, Kamilla, Vilja, Jakob, Brage, Odin, Maja og Thomas, og dem som kommer på besøk; onkel Ben, onkel Alexander, onkel Haavard, tante Marit, Vetle, Linus, tante Solveig, Marius, Samuel, Bestemor, Farmor, Farfar, Bestefar, Min, onkel Frank, tante Judith, Dina, og tante Gunn... og ONKEL HELGE! Dette er alle. Det er plass til alle på Blåbrygga! Alle må ha med kake (sier Odin) og Gele (sier Brage) på bursdagen min (legger Odin til).

(så hold av dagen folkens, det blir fireårsfest i sommer)

Tuesday, June 1, 2010

jeg som trodde det var for sent

å redde verden! Så feil kan man ta. Nå er det en mann, (en sånn viktigper, som vistnok skal være en av de hundre med størst innflytelse i verden i følge en eller annen rangering), som sier at det nytter. Og at alt alle har gjort til nå har gjort en forskjell.
Æsj. Jeg som hadde tenkt å gi opp!

Monday, May 31, 2010

det er veldig fint

når du står i hagen ved det blå huset, og maler stakittgjerdet (som vi sagde og bygde helt selv i fjor høst), ungene klatrer i epletreet, og så kommer det en sambying (vet ikke helt hva det heter når man bor i samme bydel...) syklende forbi med den fineste Synnøve bakpå, i sykkelsete, og så stopper de og slår av en prat, før de sykler videre. Det er veldig fint!

(det var ikke så fint når Odin en time før ramla ned klatrestativet, med nesen som tok av for fallet, i siste trinn...).
(Brage ramla også, ned fra epletreet, etter at sykkelvisitten hadde dratt, men det gikk verst ut over buksa og stoltheten).

Sunday, May 30, 2010

du vet noe er i gjære når:

Odin snart fire år sier: "mamma.... får æ... (pause) "får æ lov tel å..." (pause) "eller! Mamma. Kan du gå ut litt?!"

Saturday, May 29, 2010

Friday, May 28, 2010

Forandring fryder

Vi skal prøve noe nytt i dag. Vi skal ha barnevakt. Og nei, det er ikke vi to som skal ut på middag/kino/eller hva folk nå finner på sammen. Jeg skal på jobb. Og min mann har gått glipp av tre runder poker, så enten måtte jeg skaffe barnevakt eller så måtte jeg lyve på meg feber. (Nå skal det sies at barnevakten har skaffet seg helt selv, det er den nydelige konen og like skjønne datteren til min sjef som har tilbudt seg). Guttene liker dem. "Æ bli så glad at æ nesten dætt!" Sier Odin, og blir FRYKTELIG skuffet når han får vite at vi kommer heim igjen i kveld.
Jeg tror ungene mine er litt lei av foreldrene sine.

Falsk Krupp og Ekte Fnatt

Da Brage var bitteliten (for to dager siden ca) hadde jeg et innlegg med overskriften; falsk krupp og ekte fnatt. Jeg skjønner at jeg fikk fnatt. Jeg får det fortsatt.

Thursday, May 27, 2010

Tiden som raser avgårde

Det var innskriving på skolen i dag. For Brage. Og tatt i betraktning at han for under ei uke siden kom hjem som nyfødt fra sykehuset, så synes jeg han taklet det veldig bra!

Wednesday, May 26, 2010

Nytrukket kaffe og klippede vafler

I dag har jeg lært at det finnes mennesker som klipper vaflene. Med saks. Rundt kantene. Sånn at de skal se fine ut når man serverer dem.
Jeg liker å tenke på det. Det er morsomt.

VELKOMMEN

-til verden lille venn. Og GRATULERER til Lisa, Bjørn, Mathias, Sakarias og Elias.

Tuesday, May 25, 2010

så feil kan man ta

Det var ingen hemmelig klubb. God mat og gode lærere var det!

http://persilleriet.no/

PersilleKurs

Jeg har ikke noe i mot kurs. Ikke prinsipielt. Men jeg får litt samme følelsen som en klubb. Og klubber har jeg i mot. Prinsipielt!
Men likevel. I kveld skal jeg på kurs. Det er Persilleriet som skal ha det. Men jeg lar meg ikke lure av et søtt navn. Så jeg stiller som avtalt, til rett tid, med forkle, men jeg kommer til å være på vakt, mot at noen skal lage en klubb av det!

Sunday, May 23, 2010

Dyr som kryper i senga

Jeg skjønner at det ikke er bare å legge seg ned når du ser dyr som kravler på puta, på lakenet, på teppet og på veggene. Og at det blir vanskelig å sitte eller stå når det flyr dyr i lufta, som skal kravle på deg. Og at man ikke vil drikke vannet når dyrene svømmer rundt i det.
Men jeg er ikke så tålmodig når klokka er fire om natta, og vi har prøvd å få ned feberen sånn at de forsvinner, dyrene som kryper, kravler og flyr.

Jeg har funnet ut at

Jeg tror ungene mine er morsomst på trykk.

Saturday, May 22, 2010

alt var ikke mye bedre før

Jeg har lagt merke til at gamle mennesker står opp veldig tidlig. Og unger. I alle fall våre. I dag var det lys dag (bokstavelig talt) kvart over seks. Jeg synes kvart over seks er i tidligste laget for å starte dagen. Det er greit når man har baby, de ER sånn. Men unger som snart er fire, burde sove til halv ni, minst! Om man da ikke bodde sammen med bestemoren sin. Som er oppe klokke seks likevel.
Og dette får meg til å tenke på at mamma har rett (hun har ofte det) når hun sier at vi har forkludret hele poenget med familier, når vi deler oss opp i små enheter og tror at stor-samfunnet kan dekke våre behov.
Men så sier bestemor (og hun har også ofte rett) at alt var IKKE mye bedre før (hun er veldig bestemt når hun sier det). Men kanskje det ikke gjelder akkurat dette med å få sove litt lenger når det er helg?

...og

hadde ikke fått med meg at butikkene stengte tidlig i dag...

i dag

sov jeg til klokken elleve.

Friday, May 21, 2010

fem smilefjes = Pirbadet

Vi fant noen billetter. Til Pir-badet. Og de går ut i midten av juni. For dem som ikke vet det, så koster det en liten formue å gå i Pir-badet, så man har ikke noe valg.
Og for å slå noen fluer i samme smekk hengte vi opp et ark på kjøleskapet. Et ark med dager og ruter på. Og for hver dag guttene bare er greie med hverandre tegner de en smilemann.
Jeg tenkte som så at vi kom til å rekke å bruke de billettene sånn akkurat. (Ja, de har kranglet ganske mye). Men, det tok seks dager. (For den som ikke har skjønt det, så er ikke jeg så fryktelig begeistret for badeland, uansett hvor de ligger).
Lykken var stor under kveldsmaten i går, da de skjønte at de hadde greid det, og vi kunne ikke utsette det til i midten av juni, når de hadde klart "det umulige".
Men Odin, han gledet seg mest til vi var ferdig med å være i Pir badet; "for da kan vi KRANGLE igjen!" sa han...

Thursday, May 20, 2010

Overhørt under legging III

Pappaen leser for guttene.
Odin (snart fire år) har nok med å holde øynene åpne, men nekter for at han er trøtt, og vil absolutt sitte og høre på. Brage (fem år), er ikke trøtt, og følger nøye med. De leser om dinosaurer.
Pappa: "og det her har dem funnet ut fordi de har studert fossiler" (en kort pause, hvor de ser på bildet av den dinosauren det gjelder) (pappaen vil at guttene skal skjønne hva han snakker om, så han forklarer det meste, denne kvelden også) "et fossil er et avtrykk på en stein. Når noe har blitt presset sammen i mange mange år, sånn at..".
Brage: (avbryter) "Pappa! Æ veit ka et fossil e, så du kan berre hopp over den biten der. E den der en kjøtteter?!"

Wednesday, May 19, 2010

Når man er gift med Supermann er det ikke så lett å være like flink

Min mann er på fotballtrening. Og jeg har lagt guttene. Det er en kjensgjerning at jeg er skikkelig dårlig på det. Min mann, derimot, er knallflink! Men det hender jeg kommer hjem halv ni, og de nettopp har sovnet (merk; det HENDER, det er veldig sjelden), og da blir jeg skikkelig irritert, og sier ting som "nå får de en kjip dag i morgen, når natta blir så kort" og "halv ni? det er vel i seineste laget?!" og "kanskje du bør begynne legginga litt før??".
(og jeg sier det med skikkelig sur stemme) Nå er klokka kvart på ni, og de har nettopp sovna. Min mann kommer hvert øyeblikk, og om jeg går og henger opp klær nå, vil han kanskje ikke spørre...

Tuesday, May 18, 2010

jeg gjør som jeg pleier

Jeg har en jobb. Og jeg er veldig glad i jobben min! Og så har jeg teateret. Jeg har holdt på med teater siden jeg var fire år. Til for to år siden, har jeg, med kun korte avbrekk, holdt på med BARE det.
Og da jeg begynte i denne nye jobben min, trodde jeg (virkelig) at jeg fint kunne klare meg uten dette teateret. Det må vel være en smal sak, tenkte jeg. Vel, det ER ikke en smal sak. Det er umulig. Og nå har jeg funnet ut at jeg kan gjøre begge deler. At jeg kan beholde denne jobben, som jeg trives i, og lage teater, når jeg ikke er der. Eller sammen med familien min (alle skjønner at det er snakk om ganske begrensede perioder). Det var planen. Hel til i kveld. Jeg har vært på møte i kretsen for skuespillerforbundet. Der er det en mann som har jobbet som lege og skuespiller i årevis. Og jeg tenkte at han kunne bekrefte planen min! Det gjorde han ikke. "Det går ikke!" sa han. Og da jeg argumenterte med at han hadde bedrevet dette i årevis var svaret "jeg vet det, og det GÅR IKKE!"

Vel, så går det ikke. Da får jeg gjøre som jeg pleier.

Monday, May 17, 2010

Bygd og By


Jeg må si at jeg trives veldig godt med å bo i en by. Jeg liker det. Og det er det mange grunner til. Noen ting, er fint med å bo i ei bygd også. At man feirer 17. mai på et sted der man kjenner de fleste, for eksempel. At de voksne kan sitte rundt et bord, og ungene springer til og fra, og kaster på bokser (som noen orker å stable opp igjen etter hver gang), hopper, synger, slår seg, spiser kake (og is) og hva man ellers gjør en helt vanlig 17. mai-dag på ei lita grendeskole. Og at de store guttene i åttende holder tale om hva vi ikke må glemme, at vi må huske å være glade for friheten vi har, og at vi må ta bedre vare på den. Og at det, tradisjon tro, er fotballkamp mellom alle ungene og de voksne etter talen. (Er det noen som vet hvem som vant, tro?)Det husker jeg som fint med å bo i ei bygd. Men alt det andre, det som ikke var så fint, det er jeg glad ungene våre slipper.
Og sånn flaks, at vi fant den lille grendeskola, midt i byen, sånn at 17. mai ble akkurat sånn!

(bildet har jeg lånt fra noteopplysningen :)

Sunday, May 16, 2010

17. mai er vi så glad i

Jeg har hørt et sted at det er våre barn som skal lære oss, og minne oss på, hva som er viktig, og hva vi ikke må glemme. Det tror jeg er sant.

17. mai er rimelig hypa her i huset. Jeg vet ikke helt hva guttene forventer seg, men sjangsen for at de blir skuffet er rimelig stor.
Men til tross for store forventninger lurer Brage litt på hele konseptet. Han spurte hvorfor vi feirer 17. mai, og jeg tok den forklaringen jeg kan, den med grunnloven og "landets bursdag" (som er det næmeste jeg kan komme en felles referanse). Etter å ha tenkt på dette ei stund kommer det; "men mamma, kati e det verden sin bursdag da?!"

Friday, May 14, 2010

Prisutdeling

Når man sitter oppe til klokka to på natta. Og for n`te gang (det er mange ganger, men fordi jeg stadig blir beskyldt for å overdrive skal jeg ikke komme med tall) hører på sin kone og hennes frustrasjon (som riktignok vokser for hver gang (ikke konen, men frustrasjonen)). Og man holder ut både denne n`te gangen, alle de som har vært, og det ikke ser ut til å gi seg med det første. Ja, da kvalifiserer det til en pris. Min mann er herved vinner av "Galaksens Tålmodigste Mann" (Premie ventes i posten)

Ikke nå joho her!

Det kan ikke være så greit å være Odin bestandig. Forledendag var det skyene. I dag hørtes det slik ut:
Brage: (inne fra foreldrenes soverom, hoppende i senga) "JOHO!!!"
Odin: (i døra til sitt eget soverom med et flagg hengende i handa) "Ikke nå joho her!"

Wednesday, May 12, 2010

hva-ligner-skyene-på-leken

"En drage med den ene vingen opp." "En krokodille." "En fuggel. Med tre vinga!" "En mann som spring" "En skilpadde"
Omtrent sånn, og litt til høres det ut når Brage (fem år) forteller hva skyene han ser ut bilvinduene ser ut som.
Odin (fortsatt tre år) på sin side (i bilen) blir mer og mer fortvilet. Når han endelig slipper til mellom en skilpadde og en kanin kommer det: "Æ ser ingen draga og krokodilla! Bare mange mange mange bæsja!"

Når man ligger på gulvet og leker

Når ungene her i det blå huset legger seg ned når de leker, da vet vi at det er feber rett rundt hjørnet. Og denne gangen var inget unntak.
I går formidag ringte de fra barnehagen. Jeg skvetter alltid litt når de ringer derfra. For ikke lenge siden var det en knust finger som var grunnen, og bildene som farer forbi i hodet mitt er hakket verre. Men det er som regel nokså ufarlig. Bare litt styr. I går var det øyekatar. (Og det var det virkelig). Og i natt kom feberen.
I dag er vi hjemme. Med øyer og salve.

Sunday, May 9, 2010

politi-kunst?

Odin syntes avgansutstillingen på Kunstakademiet var skummel! Han lurte på om det var politiet som hadde laget den, for å skremme tyvene i ei felle...
Ikke vet jeg, men på et punkt var jeg enig med ham. Vi var også veldig enige om at tegningene til Ina var fine. Han lurte på hvorfor hun hadde tegnet monstermunner på veggen, men det kunne jeg ikke svare på. Men alle de andre, de med spiraler i hodet, og biter foran øynene, de likte vi!
Det er fint å ha med seg en snart-fire-åring på utstilling!

Framtidsplaner II

"hmmmm...se der ja.... 4.... skal vi seee... 62." (pause) "nei, se der! DER va det et bein! Side 90...104..å et bein tel" (kort pause) "ja, der e den. Heile dinosaurusen!"
(pause) "Mamma! Mamma!" (mammaen svarer) "Det der museumet i byen! Du har sagt at man kan gå på skole der. Man kan ikke gå på skole på et museum!?" (pause) (mammen svarer) "Æ skal gå på den skola, æ. Æ har bynt å studer dinosaura!"

Friday, May 7, 2010

kjedelig gen

Jeg har en fantastisk fin familie. Både den lille, nærmeste som jeg bor sammen med. Men også den store, den med tanter, onkler, besteforeldre, søskenbarn og deres barn. Men vi har et gen. Som kan være litt kjedelig. For dem vi lever sammen med.
Vi sovner på sofaen. Ikke bare sent på kvelden når hvemsomhelst kan finne på å sovne hvorsomhelst. Nei, setter vi oss ned i en sofa, og ryggen får en bestemt vinkel, så tar det sjelden mer enn sju minutter før vi sover. Bare spør en inngift.
Fordelen med dette er at vi ofte er uthvilte. Men særlig sosialt, kan det neppe kalles.

Hverdagsquis

Jeg er, og for enkelte er dette godt kjent, ikke særlig glad i quis eller spørrekonkurranser. Men kanskje hadde jeg vært det om guttene mine hadde fått laget spørsmålene:
"Hvorfor er det mennesker på jorda?"
"Blir alle engler når de dør? Til og med om man blir spist?!"

Thursday, May 6, 2010

Jeg har fått en rival

Min mann er en trofast sjel. Men jeg har fått en rival. Og det kom helt overraskende på meg.
Jeg hadde vel ikke trodd at det aldri kom til å skje. Men jeg var ikke forberedt på at rivalen skulle dele seng med oss. Eller være med ved middagsbordet. Eller i bilen. Eller med min mann på jobb...

Wednesday, May 5, 2010

Dario Fo og trappa på Finneid

når jeg leser at mine eks kolleger fra Nordland Teater er på Nationalteateret og får Dario Fo på besøk til premieren kjenner jeg et streif av misunnelse. Og så lurer jeg et øyeblikk på om jeg burde greid å være borte fra guttene tre uker i strekk på turne. For å få spille for Dario Fo. Og så tenker jeg at det burde jeg ikke greid. Jeg kan spille for tantene mine i trappa på Finneid. Det er bedre!

Tuesday, May 4, 2010

jeg er ikke opptatt av været

det har jeg sagt før, og jeg kjenner behov for å si det igjen. Men jeg kan likevel ikke la vær å tenke på at i gamle dager (når vi hadde grønnbilen (det er Brages tidsregning, før og etter grønnbilen)) da satt vi ute og grillet på verandaen i mai. Med solbriller og caps.
I morrest måtte jeg skrape is av bilen...

Sunday, May 2, 2010

FilifjonkFilifjong

i Mummuidalen er Filifjonka den som rydder og vasker og aldri er med på noe artig, fordi hun bare er opptatt av at alt skal være rent, pent og ryddig.
Jeg er litt sånn om dagen. Men det er bare fordi det er vår. Til sommeren blir jeg kanskje Hattifnattfilifjong

Saturday, May 1, 2010

et sikkert vår-tegn

(selv om det snør og er bitkaldt ute). Den første hestehoven, snøfri plen, bar asfalt, sykkelvogn og saftis på verandaen. Det er sikre vår-tegn. Et annet tegn på at det er vår er at vi kjører turen via Røros og besøker de fine fine folka i Granlysvingen i Trysil, hvor maten, selskapet og hyggefaktoren er på topp i verden!

Thursday, April 29, 2010

det verste man kan si

Odin (fortsatt, men ikke så lenge, tre år) var sint på meg.
Det hender det ikke blir som han vil. Men denne gangen ble han sintere enn ellers.
Da alle knep og triks var brukt i kampen for viljen sin, uten at det hjalp, så han på meg med det strengeste blikket og sa; "MAMMA! da, da, da, da, da, da e du en.... FJERT!"

TENNER I TAPETEN

DET KOSTER FLESK Å REPARERE TENNER!

Og med SÅ dyre nyfiksa tenner skal jeg jammen bruke dem for alt de er verdt.

(når jeg leste gjennom dette, ser det ut som jeg har byttet ut halve tanngarden, det har jeg ikke, men to fyllinger måtte skiftes, og nå lurer jeg på om man kan arve gebiss)

Wednesday, April 28, 2010

Gammel og Rynkete

Brage står med sitt ansikt helt inntil mitt. "Mamma, ka heite de strekan i fjeset?" "Streka?!" "Ja, de strekan som går sånn" (han tegner med fingeren)
"Rynker? "Ja!" (pause) "Du har ikke så mange rynke du, mamma"

Men så viste det seg at det var blodårer han mente, ikke rynker, så lykken ble kortvarig.

Tuesday, April 27, 2010

i dag

føk alle prinsippene mine rett ut døra, i det vi kom inn hjemme. Enten var det sånn, eller så vasket jeg dem kanskje vekk i går?

Monday, April 26, 2010

skal bare

...jeg skal vaske rundt i det blå huset i dag. Men først skal jeg bare sjekke mail. Så skal jeg bare innom facebook og se hva dem jeg vet hvem er bedriver om dagen. Så skal jeg bare skrive nytt innlegg på bloggen. Så skal jeg bare sende ut ei melding til noen frivillige på jobb. Så skal jeg bare høre litt på radioen. Så skal jeg bare hente avisa (og bla bare litt i den). Så skal jeg bare gå på butikken. Så skal jeg bare drikke en kopp te. Så skal jeg bare... kanskje sjekke avisene på nett, det KAN jo ha skjedd noe siden sist jeg sjekket. SÅ skal jeg rydde og vaske i det blå huset, om jeg rekker det da.

Sunday, April 25, 2010

Jeg har funnet dem igjen!

Det er lenge siden jeg har vært ute på byen. Sånn skikkelig, med alkohol og dansing i bildet. Men sist jeg var på noe som lignet, så møtte jeg ikke så mange jeg kjente. Og jeg har hørt rykter om at de er vanskelige å finne, dem vi møtte ute på byen, før i tiden.
Men i dag fant jeg dem! Alle sammen. De var på konsert.
Klokken to, på en søndag.
"Rasmus og Verdens beste band" drar alle dem som var på byen på nitti-tallet.

(Jada,de hadde med seg ungene sine)

Saturday, April 24, 2010

Mye vil ha mer

i dag hadde det vært fint å hatt en kafe fem minutters gange unna. Og ei venninne som ville sitte på kafeen, en time eller to.

og i dag...

...har vi en Odin som spyr

jeg får dårlige flashback fra sommeren i fjor og håper det går fort over

Sunday, April 18, 2010

Feberfilifjong

...igjen!
Jammen godt vi hadde en fin lørdag.

Saturday, April 17, 2010

En fin lørdag

Vi tok bussen til byen tett over elleve i formiddag. Vi skulle bare en liten tur. På en konsert.
Ni timer etter, to konserter og en middag hos gode venner senere kom vi hjem. Thomas fikk rett, igjen.

Friday, April 16, 2010

Jeg og Våren, på samme lag!

Når våren kommer, med sol inn vinduene og bare veier ute, da får jeg så utrolig lyst til å vaske huset. Det kan hende jeg bare vil at det skal være reint, at det ikke er "å vaske" jeg vil, men det må nødveningsvis til. Men når det skinner sol inn vinduene er vi oppdratt til å gå UT! (man sitter ikke inne i solskinn, man gjør bare ikke det).
Så, da har jeg et dilemme. Vaske, eller gå ut (og jeg går jo alltid ut).

Men nå er våren på lag med meg! Den har sluppet vinteren til litt, lar det sne sånn passelig utenfor vinduet, men den passer på at veiene er bare, sånn at jeg ikke skal glemme at det er NÅ jeg må vaske. Og det gjør jeg ikke. Om et par dager kan sola komme tilbake igjen, da er vi helt i rute!

Thursday, April 15, 2010

Tullearv

Ofte hørt i det blå huset ved havet: "Mamma! No tulle du!" (Og da er det som regel sant)
I ettermiddag ser eldstemann på meg og sukker, og så kommer det, igjen, "Mamma, du tulle!" "Ja..." svarer jeg "for ei tullemamma du har..." "Ja," kommer det lettere oppgitt "men mammaen din tulle enda mer!"

Wednesday, April 14, 2010

Dårlige odds!

Brage (fem år) og Odin (tre år) skulle se hvem som kom først til bilen. Odin skulle gå stien i skogen (og siden han er minst tenkte jeg at det var greit å ta følge med ham). Brage skulle gå veien. Brage kom først. Odin gråt og gråt. Brage ville trøste ham og hadde en god grunn for at oddsene var dårlige i utgangspunktet.
Brage: "Men Odin. Du måtte jo gå sammen med mamma!"

Tuesday, April 13, 2010

Løsningsorientert

Brage: "Kanskje Odin og jeg kan få hver sitt rom?"
Mamma: "Jaa, kanskje det. Tror du dere vil det da?"
Brage: "Eller! Kanskje jeg og pappa kan ha ett rom, så kan du og Odin ha det andre!"

Monday, April 12, 2010

Lavtrykk

Alle i det blå huset ved havet har vært i strålende humør. I lang tid. Så langt tilbake som jeg kan huske (og det er omtrent til da vi kom hjem fra påskeferie), har både store og små utvist en sjelden evne til forståelse for hverandres nykker og innfall. Vi har bare tatt en sving utenom og nikket blidt til hverandre om vi har været en konflinkt. Det har vært deilige dager. det har vært sol. Blå himmel og sol.

I dag kom skyene. Og regnet. Og vi går ikke i lette svinger rundt hverandre. Og vi har rynker mellom brynene og ansikt som tordenskyer.

På yr.no melder de kaldere til uka. Kaldere, og sludd.

Sunday, April 11, 2010

Hopp-hopp-stein kaller Brage det. Vi kaller det flyndre-stein

I dag har vi vært på tur. Vi gikk søndagstur, eller, Thomas og jeg gikk, guttene sprang tur. (Om noen synes det kan være litt voldsomt med to tre gutter inne, vel, så vises det hvorfor når man slipper dem ut. De har rett og slett en utømmelig mengde energi).

Vi hadde sekk med formiddagsmat, fyrstikker, bøtter og spader. Det ble bål, det ble sand i bøttene, det ble kaffe i sola og det ble til og med bading (men det var ikke oss, det var ei jente vi ikke kjenner, på ni-ti år, i badedrakt, som svømte! Og Odin så på meg med dype rynker mellom brynene "mamma! Du sa at det ikke va bading i dag!" for det hadde jeg sagt...)
Og, det ble flyndrekonkurranse. Thomas vant med fjorten hopp.

Saturday, April 10, 2010

et mulig drap

"Man skal ta mye mer enn man tror" stod det om beskjæring av epletreet. Jeg gjorde det. Mye mer enn jeg trodde. Og nå er jeg litt usikker på om jeg har drept det. Epletreet altså.

Friday, April 9, 2010

tre år og vegetarianer?

Vi hadde kylling til middag i dag. Og salat. Og brød. Alle var sultne og spiste både kylling, brød og salat. Helt til Odin, tre år, ble sittende å se på kyllingbiten sin. "Mamma, ka e dette?" "det e kylling" "Men korsn kylling?!" I det jeg tenker kommer storebroren meg til unnstening og forklarer hvordan det henger sammen "Det e kylling. Som har blitt så gammel å sliten at den har dødd, å så, når den e død, så spis vi den!" Men Odin ser skeptisk på storebroren og spør "men kyllingen e ungen tel høna?" Og dette ender i at vi (eller, jeg, pappaen spiser) forteller om dyrehold og slakting (på en måte jeg håpet skulle stille oss, mennenske, i et godt lys). Men Odin (fortsatt med kyllingbiten i hånda) sier bare "du kan ta denne du, æ spis ikke kjøtt!"

Thursday, April 8, 2010

importer venner

det stod det. På msn tror jeg det var. At jeg kunne importere venner fra et sted til et annet. Det liker jeg. Tror jeg skal importere noen hit til Trondheim i løpet av våren :)

Wednesday, April 7, 2010

for den som ikke vet det: Unger vokser!

og så ble det sånn igjen. At ungene klager over trange ermer, sko, votter og hva det nå må være de skal ha på seg. Og mammaen (meg) sier "Neida! Slutt å tull, ta den på nå" Og så ser hun etterpå at, oi, den var kanskje litt kort i ermene ja, og sålen i skoen er en halv cm bak stortåa når vi omsider tar den ut for å måle.

Neste gang, da skal jeg komme dem i forkjøpet!

Tuesday, April 6, 2010

Halve jobben gjort

Min mann pleier å si at "verktøyet er halve jobben". Vel, det er flere som sier det, men min mann pleide å si det fordi vi hadde et tak en gang, som skulle repareres, og så hadde vi (i følge min mann) ikke verktøy til å gjøre jobben. (Og for den som lurer, nå er halve jobben gjort).

For min del er halve jobben gjort når jeg får skrevet lister. Over hva som må gjøres. Vel, kanskje ikke halve, men mye.

I kveld skal jeg skrive lister. De blir lange.

Monday, April 5, 2010

Årets første!

Hestehov. Hurra!

Filifjongen

er tilbake :)

Og hun har hatt den fineste påska hun kan huske. Det eneste som manglet var lillebrorfamilien og Kamilla og Hemmeligheten, men man kan jo som kjent ikke få alt her i verden (selv om Åse Hilde løfter lett på øyenbrynene og sier "hvorfor ikke?" hver gang noen påstår dette)

Når man har vært ute HVER dag, i strålende sol, i snøen, med bål, fineste folkene, ski, akebrett og hva som ellers må til for at påsken skal bli som en drøm, vel, da kan man gjerne komme hjem og være inne noen timer selv om sola skinner her også.

Men det er ei stund til vi skal ha pølser igjen ;)

Friday, March 26, 2010

Påskefilifjongen

blir å finne på på ferie, så riktig god påska alle og enhver. Måtte den bli gul og blå!

Wednesday, March 24, 2010

vi gleder oss

til en tanteunge som kommer til høsten :)

Frisk som en dårlig fisk

I forrige uke sa jeg at vi har vært så friske i det blå huset ved havet. Hele året. Sa jeg. Det gikk over.

Edvard, vår venn på fem år, han sier at han er frisk som en dårlig fisk, når han er som dette.

Tuesday, March 23, 2010

Sunday, March 21, 2010

Petimeter på fem

Tre eksempler

I)Eldstemann (petimeteret) hadde malt for noen dager siden, og pappaen kom hjem og så resultatet.
Pappa: "Så fine malerier! Skal du bli maler når du bli stor?!
Petimeteret: "Mene du kunster pappa?!"

II) Vi gikk en tur for å se på de nye bygningene som popper opp rundt huset vårt (vi bor i en bydel som vokser. Fort) og i bygningsområdet er det masse dammer og små bekker(!) som renner rundt.
Mamma: "Se, det e akkurat som ei elv som renn"
Petimeteret: "Ei elv?! Det her e en bekk."

III)Petimeteret og lillebroren fikk et ark med klistremerker hver, fordi de hadde vært så flinke til noe. Lillebroren satte sine klistermerker litt rundt omkring. Mest omkring! Petimeteret har satt sine i system, på nest nederste trinn i køyesenga. Jeg fant ett som var hans, og satte det der jeg syntes det passet inn i systemet. Vel, jeg tok feil. Han tok det av, og satte det på riktig plass.

Sånn har vi det om dagen. Vi rettes på og korrigeres til stadighet.

Saturday, March 20, 2010

ei tann og ei til

"nu må du ring tannfeen, mamma!" sa Brage fem år da han mista den første tanna si, i kveld, mens vi så Kometkameratene på barneTV og spiste lørdagsgodteri.

"Æ lika ikke denne" sa han, da han tok ut tanna (som han trodde var et godteri) og la den ved siden av seg i sofaen. "Men Brage, ikke legg den der!" Sa jeg litt strengt fordi han la den der (i sofaen! tanna, som jeg også trodde var et godteri), og tok opp biten. Og skulle til å kaste den, da jeg tenkte at dette var da et merkelig godteri. Helt hardt. Som ei tann. Og jammen var det ikke ei tann. Den første løse tanna. Og gjett om vi ble fort ferdig med å være strenge for å legge biter i sofaen?! Og gjett om tanna ved siden av også er løs? Det er den. Men vi har vært så opptatte av å kjenne på den vi viste om, at denne har blitt helt oversett...

fra i natt

Jeg har et fantastisk knippe kusiner (nå vet jeg ikke helt hvor mange det er i et knippe, men som uttrykk fungerer det; vi er mange) I natt drømte jeg om ei av dem.
Og hun var overbevist om at hun ikke var onkel og tante sin unge, men at de fikk en gutt som de byttet fordi de var redd han skulle bli like umulig som lille-broren til moren (jeg vet ikke om han er, eller var, umulig, men hun påsto det). Hun mente at hun helt sikkert kom fra Amerika, fordi hun var veldig lik amerikanere, og folk lenger sør i landet(?) Men da hun hadde luftet dette for onkel ble han bare veldig sint, så hun lot det ligge. Men nå hadde hun en plan om å ta en tannbehandling på han og ta en DNA test uten at han viste det. (Nå har alle som kjenner oss skjønt hvem det er, for vi har bare en tannlege-kusine).
Alt dette fortalte hun meg mens vi var på opptaksprøve til ei Italiensk teaterskole inni en grotte rett over stordammen heime. Sammen med Hanne Krogh (som var ganske umulig å samarbeide med). Vi plagdes forøvrig med sauer som kom inn i grotten, uten at det påvirket saken nevneverdig.

Friday, March 19, 2010

På øverste hylle

I kveld. Nå nettopp. Når vi la guttene (ja, vi. Vanligvis gjør min mann det, men i dag hjalp jeg ham). Så lå jeg sammen med minstemann i øverkøya til han sovnet. Og så kom jeg til å tenke på hvordan det ble slik at han fikk ligge der, øverst. Og det var slettes ikke tilfeldig, for han hadde bestemt seg for det. Han SKULLE ligge i den øverste køya.
Og så kom jeg til å tenke på et arrangement jeg var på for noen uker siden. Et 8.mars arrangement. Der var det en rekke kvinner (og et par menn) som hadde innlegg. Og i følge de som ledet dette arrangementet (som er to fabelaktige damer, bare så det er sagt) hadde de plukket disse kvinnene (og et par menn) fra "øverste hylle". Og som jeg lå der i øverkøya kom jeg til å tenke på at de ikke hadde spurt meg. Og nå sitter jeg her og lurer på hva det kan komme av?! Det finnes flere muligheter. Det kan hende de ikke hadde spurt ALLE fra øverste hylle og dermed ikke meg. Det kan hende de har sett i ANNEN hylle enn den jeg er i. Eller: Det kan hende jeg IKKE er på ØVERSTE hylle.
Og da, mine venner (for jeg går ut fra at det bare er venner som leser dette) lurer jeg på. Hvordan vet man hvilken hylle man er på? Og bestemmer man det selv? Kunne jeg rett og slett ha sagt på dette arrangementet; "hei der, jeg vil også være med på øverste hylle, GI PLASS GI PLASS!" eller er det andre som setter oss på den hyllen de mener måtte passe?
Og er det forskjellige hyller? Jeg tror jeg bor ganske langt ned i "husk-bursdager-hyllen" for eksempel, eller i "ut-på-byen-hyllen". I "god-mor-hyllen" har jeg nok en plass i hele hyllerekken, alt etter som.
Jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg at jeg nok ikke er særlig komfortabel med å skulle bo i en hylle. Hverken øverst eller nederst.
Men jeg skal heie på Odin, som bestemmer seg for hvor han vil være, og så skal jeg tenke litt på det neste gang det blir snakk om hvilken hylle jeg har havnet på her i livet.

jobb i FN utgår

Noen ganger kjennes det ut som jeg kunne fått jobb i FN. Som fredsmegler. (ikke fordi jeg kjennes særlig flink, men fordi jeg ikke gjør annet, enn å megle!)
Men i dag ble jeg i tvil om min egen dømmekraft, for da jeg kommenterte at Brage var så flink å ta med lillebroren opp å leke fikk jeg til svar: "Mamma, bestevenna bruke å lek sammen!"
Så det KAN hende fredsmegling ikke er nødvendig. Kanskje er de venner, det bare VIRKER som de slåss og krangler.

Thursday, March 18, 2010

Maja fire år

I dag kjentes det ut som jeg var fire år. Doktordama ringte. (ja, hun ringte!) "Du har veldig lavt blodlager. Du MÅ ta jern!" Ja og så sa hun litt til, men det var det der "du MÅ" som fikk meg til å kjennes som fire år igjen.

Ny ham

Brage fem år: "Mamma, æ har allerede bynt å skift skinn!"

det er arvelig

...eller smittsomt. Nå er vi to bleikinger hjemme i det blå huset. Brage synes riktignok det er kjempestas å måtte være hjemme. "Mamma, jeg har ikke vært syk siden jeg var liten!" Og det er jo litt sant.

Wednesday, March 17, 2010

vel

så er jeg litt Bleik da.

Tuesday, March 16, 2010

Bleik...

i dag var jeg hos doktoren. Hun sa jeg var "litt bleik". Litt Bleik?! Jeg er vel ikke bleik! Litt trøtt kanskje, men ikke bleik. Jeg liker ikke at jeg er diagnosert Bleik.

Monday, March 15, 2010

jeg later som ingenting selv om jeg er tom for C-vitaminer

Når man har gått ei stund, og hatt en del å gjøre, som man bare må. Og som man bare må være skjerpet når man gjør. Da har man blant annet ikke tid til å bli syk. Så om man kjenner feberen komme krypende og halsen stikke litt, så må man bare svelge unna C-vitaminer og late som ingenting. Helt til alt man må og burde er ferdig.
Utfordringen oppstår når det man må og burde ikke ser ut til å ha en ende. Og man er tom for C-vitaminer.

Sunday, March 14, 2010

Kamen Kalev

ikke Kamel Kamel! ikke Kamel Kamel! ikke Kamel Kamel!
Kamen Kalev, skal det være... Kryss fingrene for at jeg husker det i kveld...

Saturday, March 13, 2010

neste gang

Av og til skulle jeg ønske jeg ikke var så ivrig.
Rett før en premiere, for eksempel. Eller når jeg har jobbet for noe annet, som er litt skummelt, som man ikke helt vet hvordan går, da tenker jeg "neste gang, skal jeg holde kjeft!"
Men holder jeg kjeft? Nei... Og i morgen skal jeg intervjue Kamen Kalev, som har vunnet masse priser for filmen sin "Eastern Plays", og det skal være andre mennesker der som skal høre på. Og engelsken min er ikke særlig god...

Da jeg syntes det var en god ide at han skulle komme, da hadde han ikke vunnet disse prisene, og jeg syntes det var en alt for bra film til at vi ikke skulle kjempe den fram, og hedre han som har laget den. Ja, jeg gjorde jo det. Nå angrer jeg. Neste gang, DA skal jeg holde kjeft!

Thursday, March 11, 2010

Ut på tur

Jeg skal på tur. Med jobben. Jeg gruer meg. Til å være borte fra ungene, særlig. Men Brage synes ikke det er så leit: "Du skal få hundre klemma i morra før du fær. Å hundre sussa!" Og når jeg spør litt forsiktig "Syns du det e litt trist at ho mamma skal vær borte?" kommer det kjapt "Nei! Du syns det!"

(det er bare ei natt, og vi skal jobbe med viktige tema, så det er lurt og alt det der, jeg har bare aldri vært glad i dra hjemmefra, ikke sant mamma?!)

Wednesday, March 10, 2010

tiden som flyr og hår som vokser

For et års tid siden satt min mann og jeg og drømte om at ungene skulle bli så store at vi kunne ha normale samtaler, når vi satt og spiste, for eksempel. Hvor vi kunne bruke andre setninger enn: "Nei, ikke sett glasset opp ned, da renner alt ut... ser du? jeg skal hente en klut", "Jo, du må bruke skje, du kan ikke spise saus med fingrene" eller "maten skal være på fatet, ikke i håret!"
Vel, det har skjedd ting, litt fortere enn vi tenkte... For når Odin på tre år svarer: "Ja, kanskje det, pappa", Brage på fem, rett før har sagt: "oi, så flink du er til å klippe, Odin" og tre kvarter ved middagsbordet går med til å snakke om forskjeller på dialekter og språk, ja, jeg lurer litt på om det er ungene som kommer til å ønske seg mer avanserte samtaler om noen år...

(og i går satt Brage og oppdaget at han har hår på leggene, "Se mamma! Nå har jeg begynt å få hår på leggene, også. Snart ser jeg ut som pappa!")

Tuesday, March 9, 2010

Nye ord fra det blå huset

Tilknutning.

Jeg skrev en attest i dag, og skulle skrive tilknytning, men så ble det knutning, og det likte jeg litt bedre. Jeg rettet det opp i attesten, men sparer det her :)

Monday, March 8, 2010

GRATULERER MED DAGEN

når fasiten er feil

Først, så skjønte jeg at livet er som matematikk. At man må få det til å gå opp på et vis. Og da jeg gikk på gymnaset, vel, jeg tror matematikklæreren min husker meg enda (det er ikke tull), så TRODDE jeg at jeg fikk det til å gå opp. Lignigner og alskens algebra, jeg var bombesikker, på at alt var riktig. Helt til Hr Kristensen (det er det han hetet, læreren)kom, og sa at alt(!) var feil. Men i forrige uke, tenkte jeg altså det, at livet, er som mattematikk, som må gå opp, helt til jeg kom på Hr. Kristensen. Og da tenkte jeg at livet ikke er som matematikk likevel, men jeg kunne ikke komme på hva det er som da. Men kanskje noe mer flytende, noe med flere muligheter, noe som Picasso kunne malt. Men jeg fikk ikke det helt til å stemme. Så jeg bestemte meg for å la det hele ligge noen dager.
I dag, kjennes det jammen som om livet skal gå opp, med to strek under og det hele, jeg håper bare ikke Hr. Kristensen kommer på døra, nå når jeg endelig har skjønt det.

Saturday, March 6, 2010

I forledengår

er et nytt begrep her i huset. Det er en dag som har vært, og som ikke var i går. I serien "nye ord fra det blå huset"

Lykke


I dag hadde jeg bruk for solbrillene mine (de er nesten like coole som dem på bildet, men ikke helt...)
Første dag på skinn, med avis, i solveggen. Lykke!

Friday, March 5, 2010

Trapper, tretti år etter


Odin øver på sirkusnummer i trappa og sier han skal jobbe på sirkus når han blir stor. Og at jeg kan komme å se på ham. Men da må jeg skyndte meg, å rekke det før han skal hjem.

(alle ungene i vår familie har opptrått i trappen hos tante Sissel og onkel Kjell, det må være noe genetisk)

Thursday, March 4, 2010

Noen ganger er det bare nok

"Æ e skikkelig lei av å legg mæ! Å av å puss tennern! Å spis kveldsmat!"

Odin synes ikke rutiner er så stas (han nevnte dem sånn, i omvendt rekkefølge)

Wednesday, March 3, 2010

Bursdag og Sol

Gratulerer med dagen Grokkeli Grone Ole si kone (Fredrik si nå, men det var det hun sa da hun var lita og ringte på døra til Ole)

Og det passer godt, med bursdag i dag. For sola smelter snøen på fortauene i byen, og jeg kjente at det varmet i kinnene. Lykke!

Tuesday, March 2, 2010

Hemmeligheten heter Vilja

Velkommen Vilja. Til oss, denne rare, fine, store og varme familien. Vi kan ikke love deg at vi gjør alt rett, eller bra bestandig, men vi kan love deg at vi er her, Alltid! Og det finnes tanter i denne familien, gammeltanter, og de kan alt mulig, man må bare lære seg hvem som vet hva. Og onkler, de kan også en hel masse, de sier ikke så mye, men jeg tror det er fordi de ikke slipper til, for jeg har hørt dem når tantene er borte, og de tror de er for seg selv, og da snakker de.

Helt uten å vite det enda er du også en av Blåbryggeskokken; Torgrim, Jakob, Brage, Tora, Odin og Vilja. Det høres ut som sommer!

Vi gleder oss til å bli kjent med deg, og til alt du skal lære oss om verden. Velkommen Vilja. Og gratulerer til mammaen, til pappaen og til storesøster Vår

hvitt på hvitt

Brage rett før han sovner (han snakket med øynene lukket): "mamma.... duh.. vest man har et kvitt ark... Å en kvit tegnestift.... da kan man berre tegn å tegn å tegn uten at det bli nåkka..." (så sovnet han)