planen klar

Det er jo veldig greit, med en plan, så man vet hva man har å jobbe mot.
I bilen i dag, på vei til byen kunne Odin fortelle at når han blir stor og skal bli pappa, da skal han bo sammen med Gitte-gudmor!
Vi var på vei til plateslipp. Rasmus, som har laget låtene som slapp, spiller gitar og synger. Han har vanligvis med seg et band, verdens beste band, i dag var verdens beste band et annet sted, hjemme kanskje.
Etter fin konsert og signering av fersk CD er kafe et bra tips. Særlig med Gudmor!

På vei hjem ble Odin enig med seg selv om at han skulle bli som Rasmus når han blir stor. Spille gitar og synge!

Så, planen er klar. (så lenge den varer, den har jo en tendens til å endre seg...)

Avsløring

Noen tror kanskje at det er Bill Watterson som står bak tegneserien Tommy og Tigern. Vel, det er det ikke. Det er Odin! Han påstår det. Hardnaket. Og han høres veldig overbevisende ut når han forteller hvordan han har gjort det.

Mystikk på høylys dag

eller, ettermiddag egentlig.
Jeg har fortalt om min danske venn her på bloggen før (han som jeg har stjålet fra min mann). Vel, noe av det som er bra med denne vennen er at han er seg selv, fullt og helt. Og vi liker ham, akkurat som han er. Han er morsom, han lager god mat, han liker Ugler i Mosen, han er avslappet til livet og gir oss andre en følelse av at det er greit å ikke klare alt. Og, så drikker han kaffe!
Men, i dag da vi var på besøk hos ham, vel. først sa han at han hadde sluttet å drikke kaffe fordi han hadde hørt at man fikk redusert søvnkvalitet av det (der burde det ha ringt en bjelle).
Etter middag, når vi vanligvis drikker kaffe. Laget han riktigignok en kopp, til min mann. Han, derimot, tok seg en kopp grønn te...

Det kan høres uskyldig ut, men jeg LOVER at dette ikke er normalt! Enten har noen tuklet med hjernen hans (han jobber på NTNU, det er masse forskere der jeg ikke helt setter min lit til), eller noen har rett og slett overtatt kroppen hans og gir seg ut for å være ham, for seg selv, det er han i hvert fall ikke!
Og når jeg tenker på det, konen hans, hun var bortreist "på jobb"...

Selv Supermann

kan ha vondt i ryggen og bli sengeliggende. Men nå lurer jeg på om noen har lagt kryptonitt ett eller annet sted i det blå huset...

Jeg er ikke til å stole på

har det vist seg. Bare spør ungene mine...

nå jeg blir stor

skal jeg bli snøborgarkitekt. Der er nesten lite artig som pepperkakehus/-borg/-båt/-bil arkitekt. Det spørs om det er noe å leve av.
Men ingen trodde jeg kunne leve av det jeg har gjort til nå, så da går det sikkert!

Lampedriten II

For ordens skyld: Dem av oss som kjenner min mann synes det er ustyrtelig morsomt at han kaller den lille lampen i bilen for "lampedriten", det er nemlig det saftigste uttrykket vi har hørt ham bruke. Helt sant.
(Skuffelsen på jobben hans er stor, her har de en tilsynelatende ekte Nordlenning, og alt han kan strekke seg til er LampeDrit?!)

Når det er sagt mener han at jeg tar feil, at det jeg burde bruke som metafor er mer som et diskotek å regne. Tststs, la dem blinke, disse lysene, det går vel ei sikring til slutt, så får vi fred!

Når lampedriten lyser

Noen ganger, når man har jobbet og jobbet og jobbet og, ja jobbet. Og man nærmest er desperat etter en pause. LITT ferie. Bare noen dager (litt flere enn tre). For å få hente seg inn. Puste. Gå ut. Lese en eneste bok. Ja, de gangene, da kjennes det ut som om det ikke er mer igjen. Tomt. Finito.

Men, så skjer det, igjen. At en liten krise oppstår. For eksempel at man skal ha forestilling dagen etter, og så får man frafall på to skuespillere dagen før. (Det er jo ikke en stor krise, den er liten! Men er det Tomt så er det Tomt). Og så MÅ man bare. Fordi det er sånn verden er. Og så hadde man jammen litt igjen. Og så skviser man ut enda litt til. Hvilket betyr at det slettes ikke er TOMT eller FINITO når man tror at det er det. Det er faktisk en hel del igjen. Vi var ikke på reservetanken engang, skulle det vise seg.

Men nå. Nå lyser lampedriten (Thomas kaller den det, den lampa på bilen som lyser når vi må huske å fylle bensin), så nå, er det på tide med noen dager uten kriser (hverken store eller små).

Dårlig hukommelse

Vi skal ikke fortelle Malin at Brage ikke sov mer enn en og en halv time i strekk før han var nesten fire år.

Det rare er, at man glemmer det. Tro det eller ei. Men jeg husker at det var ei fin tid. Helt til denne Malin, minner oss på, hvordan det var. Å aldri få sove, å bysse, bære, trøste og ikke vite hva man trøstet for. At man blir GAL, av å aldri bli uthvilt, og ALT handler om når og om man kan få sove.

Nå er vi litt småtrøtte fordi vi legger oss for sent... Dette kan vi si til Malin: Det BLIR bedre!

året

for hemmeligheter....
(og de er ikke mine)

I bilen:

Brage: Mamma, når æ bli stor, skal æ bli kokk! Som kjøre båt.
Mamma: Det høres fint ut.
Brage: Eller, nei. Æ skal lag film!
Mamma: Det e coolt
Brage: Mamma, ka skal du bli når... (tenkepause) Mamma?
Mamma: Ja?
Brage: Ka skal du gjør? Når du bli orntlig voksen?
Mamma: Ka æ skal gjør?
Brage: Ja. Ka skal du bli når du bli VOKSEN?!
Mamma: Æ trur æ skal gjør det æ gjør. Kanskje lag enda meir teater.
Brage: Javel.
Mamma: Men, e ikke æ orntlig voksen da?
Brage: (ler) Nei!

Men pappaen, HAN var voksen. Og han ER jo noe. i følge vår femåring. Ja, ja. Jeg får finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor, en dag. Og håpe at en ikke-voksen mamma ikke fører til alt for mange traumer...

gi så det svir!

til:
unicef
eller
kirkens nødhjelp
eller
leger uten grenser

eller finn noen andre,som ER der, og som GJØR EN FORSKJELL, bare GI det du kan, og litt til.

flere venner enn man har

Jeg skulle ikke. Ikke snakk om! Men tror dere jammen ikke at jeg finner meg selv, med en pålogging til denne data-intetheten, med bilder av flust av mennesker jeg kjente en gang. Og jammen noen jeg kjenner enda. Til og med av noen jeg ser i levede live dann og vann.
Jeg synes det er helt absurd!

Men, nå når jeg først har gitt etter for presset. Så blir jeg UTROLIG fornæmet om ingen vil være venn med meg. Det ser vitterlig stusselig ut med tre venner (Thomas leder allerede med fire, og selv om vi har sagt at dette ikke er en konkurranse hjelper det lite når han sitter der og er medlidende) Så folkens, venner eller ikke, her er det bare å invitere!

Pelle Politibil

på kino og MGP hjemme er en passe lørdag for meg.

Selvlurt

Jeg lurer. På, om jeg har valgt meg et tullenyttårsforsett?
-Å ha det artig.
Det kan jo virke som om jeg ikke har hatt det artig før. Og det har jeg jo.
Eller det kan virke som jeg ikke tar livet særlig alvorlig. Og det gjør jeg jo.

Det begynte med, flere ting, i grunnen. Noe av det henger sammen med at jeg jobber vel mye. Ifølge min mann. Og andre mennesker som vist nok kan noe om hvor mye som er for mye (de sier ikke så mye om hva som er passelig). Vel, og jeg har jo vært nokså trøtt i vinter. Jeg tenkte de kanskje hadde rett.
Og, så har det vært veldig mye organisering og styr med hus, heim og unger. Det ER jo det, det vet alle som har hus, heim og unger. (og litt ekstra når ungene ikke kan spise det de andre kan, og man må, ja dere vet).
Så har det vært ganske trist. 2009 var rett og slett et år med mye trist.

Ja, og sånn var det at jeg kom til å tenke på at jeg burde bli flinkere til å prioritere det som ikke er så nyttig, flinkt og lurt hele tiden. Og rett og slett ha det mer artig (legg merke til den korrigeringen).
Og i dette, arbeidet med nyttårsforsettet, så har jeg funnet ut at jeg synes ganske mye er artig. Nesten alt, faktisk. Jeg er lett å underholde (for meg selv også). Jeg LIKER det jeg holder på med, stort sett hele tiden. Jeg har det ofte artig.

Så nå er spørsmålet om det var lurt eller ikke, å velge et forsett som var så lett (jeg har dem jo for å strekke meg etter noe) for å bli oppmerksom på at det er sånn, eller om jeg rett og slett må søke om å få bytte...

Skole...

I dag fikk jeg søknadskjema for Brage. For skole...
Jeg søkte jo om barnehageplass i forrige uke?!

i dag tok jeg feil

i morges ville ikke Odin i barnehagen. Han sa at han ikke kunne være der i dag. Han var veldig bestemt, men mora var enda mer bestemt.
Da jeg henta ham hadde han feber.

Mamma: "Men kjære venn, e du syk?"
Odin: "ja! Æ sa jo det. Æ hadde rett. Du tok feil!"

Han har rett. Av og til tar jeg feil.

TMEADIBJ

ODTEIN TIENMD AMIDTN JDANTM JMTDIO

Dette er ord man kan skrive når bokstavene O B M T J D I A og N er dem man husker uten hjelp og tavla er akkurat stor nok til fem-seks bokstaver, på langs.

Kanskje svaret ligger på internett

for, jeg synes det er artig å blogge. Det betyr at jeg kan holde forsettet mitt bare ved å gjøre dette. Hihi.
Så deilig, da slipper jeg å lete lenger.

Men, når ting først løsner har det en tendens til å komme mer. Her er et par andre ting som er artig:
- å trene (jada, jeg vet at det høres ut som løgn, men det er det ikke).
- å være sammen med Supermann (som for tiden er i slaget og også er Supermorsom)
- å være på tur og brenne bål!
- å gå på kafe! (Det er en svakhet jeg har).
- å dra på helge-besøk til Trysil! (Vi oppdaget nemlig at det gikk an, for et lite år siden, det er jo bar en svipptur :)

Før syntes jeg det var artig å reise, jeg tenkte jeg skulle sette opp det også, men nå for tiden synes jeg mest det er styr med hele reisinga. Med unger er det litt voldsomt rett og slett. Uten unger blir det bare trist. (Skjønt, sist vi reiste fikk jeg en sånn "dette-er-fantastisk"-opplevelse da vi satte oss på toget, og det var en fin tur, så kanskje det punktet kommer tilbake på listen når guttene blir større)
Før syntes jeg det var artig å gå på byen. Det synes jeg ikke nå. Sist jeg prøvde kjentes det bare ut som jeg var et romvesen som hadde landet på helt feil planet (eller havnet i feil galakse), og jeg har ingen intesjoner om å prøve det igjen.

Det er selvsagt mye mer som er artig, men dette er en bra start!

og når vi likevel er i gang

så er min mann og jeg skjønt enige om at denne hylla er Perfekt på vårt kjøkken...

mye vil ha mer

Om noen skulle ha alt for mye penger, og bidratt til felleskapet, og likevel har mer igjen, så ville jeg gjort mye for denne kjolen...

Men siden jeg ikke gir opp så lett

og min mann sier at alle svar ligger på internett (han sier det). Så begynner jeg med denne, og håper det blir artigere i morgen.

Men før vi kommer dit har jeg allerede rukket å bli irritert på denne Goodman som sikkert sitter på et varmt sted og snakker om happines. Lett for ham å si. Som om det hadde vært artigere med unger som fryser, biler som iser ned, neser som renner og tær som blir blå bare ved å endre holding? Pføy!
(dette er artig. Å være uenig med Mr Goodman. Nå kommer det seg! Min mann hadde rett. Igjen).

Artig og artig fru blom

Jeg har valgt meg et MYE vanskeligere nyttårsforsett enn jeg trodde. Det er rett og slett litt vanskelig, både å komme på å ha det artig, og å huske hva man synes er artig. Det siste kanskje fordi det har endret seg, som det jo heldigvis gjør (ellers hadde vi gått rundt og kalt alt og alle for bæsj og ledd oss i hjel av det) (vel, noen Gjør jo det, men for noen av oss, går det over)

Dessuten. Jeg liker når det er varmt. Og nå er det minus tusen grader ute. Og DET er ikke det minste artig.

Noen ganger er man rett og slett for langt unna

Min fine, flinke lillesøster bor på et lite sted, sammen med sin "lille Samuel" som han går for her i huset. (Eller for Odin sin del: "BitteLille Samuel")
Det er kaldt i dette landet om dagen, og det lille stedet hvor de bor er ikke noe unntak (det er når sant skal sies et kuldehøl av verste/beste sort).
I kveld gikk hun tom for ved. Heldigvis og takk og lov har hun snille folk rundt seg som kommer med ved i kveld (for nord i landet er det ikke langt å kjøre tre mil med ved når noen fryser, og så tre mil heim igjen og fyre videre til den gravide kjæresten sin som forhåpentlivis er varm og god :)

Noen ganger er man rett og slett for langt unna. Da er det godt å vite at det finnes besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og gode venner som stiller opp når de trenger det, de to som vi er så glade i.

Nyttårsforsett

Min mann har, siden for fem år siden, hatt kloke og gode nyttårsforsett. Som han har holdt. Flink.

Jeg har, siden for seks år siden, hatt nyttårsforsett, og holdt dem. De har, bortsett fra det første, som utløste det hele, og var ment som tull fordi ingen (og aller minst jeg selv) trodde noe på det, vært fornuftige og ment som et forsiktig dytt i retningen av å bli et bedre menneske.

I år skal jeg ta en pause. ikke fra forsettet. Men fra fornuften (noen vil si at det i seg selv er fornufting, men det får så være).
i 2010 skal jeg: Ha det artig!

Min manns forsett er å oppgradere og utbedre systemene her i huset. Det synes jeg er artig!

Flere ting vi ikke helt vet om tannfeen

Brage er litt stille om dagen. Den løse tannen har gitt ham litt å gruble på. Vi har en gang for lenge siden fortalt ham at det bare er skoleunger som mister tenner (ja, jeg trodde jo det), så i dag spurte han om han skulle i barnehagen i morgen etter ferien, eller om han måtte begynne rett på skolen?

Denne tannfeen som vi ikke har stiftet bekjentsakp med tidligere er han heller ikke helt trygg på.
- Har han flere penger igjen?
- Om han har flere penger igjen, vil han kanskje ha dem tilbake senere? (Når han oppdager at han har nok tenner, eller ikke lenger husker hvorfor han går rundt og samler på dem)
- Hvorfor må det være vann i glasset?
- Om vi kan være helt sikre på at tannfeen ikke tar med seg de tennene vi har inni munnen når han kommer for å hente den som er i glasset...

Det eneste svaret vi finner er her og er ikke mye til hjelp.

Tannfeen kjører bil!

Det begynte godt, dette året! Det liker vi.
Jeg sipelthen elsker at det er nytt år. Hver gang blir jeg like forventingsfull, glad, opprømt og full av gode ideer om hvordan det nye kan brukes, leves og hva det kan bli. Og hver gang er jeg like glad når det er over, fullt, brukt opp og alt ikke gikk som det skulle. For det gjør det jo ikke bestandig. Det er godt vi får nye sjangser!

Vel. begynneslen:
- En nyttårsaften av den bedre sorten, med ønske-gjester, fyrverkeri på Festningen og god mat her heime.
- Gode og kloke nyttårsforsett for alle mann (og damer) (de kommer vi tilbake til senere).
- Gjestene ble et par dager og møtte året sammen med oss. Det var bare veldig veldig fint og koselig. (Tusen takk for besøk til alle tre!)
- Vitensenteret og unger er en bra kombinasjon.
- Enda flere gode venner på bra restaurant er også en bra kombinasjon (vi var riktignok enige om at neste gang skaffer vi barnevakt, og blir sittende litt lengre. Sju unger og seks voksne i en og samme flokk kan skremme selv den blideste servitør, men denne (som også var søt, og svensk) var bare hyggelig Hele tiden. Jeg skjønner det ikke helt...)
- 5 åringen har fått sin første løse tann. Det er stort! Han fikk ikke sove. I fall tanna skulle dette ut når han sov. Og etter mye grubling og rynker i brynene som kom og gikk sa han: "Mamma, Tannfeen kjører bil!" "Ellers blir det FRYKTELIG langt for ham å gå!"

Så, dette lover godt mine venner.