Monday, August 30, 2010

Skyllebøtte II

Jammen fikk jeg ikke en skyllebøtte i dag også. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje for sikkerhets skyld.

Sunday, August 29, 2010

Søndag

Det finnes en gjeng artister, i denne byen vi bor i, som ikke har fått utbetalt lønn etter ei forestilling de jobbet med i sommer. Og det var ikke fordi noen hadde vært uvøren, eller økonomistyringa var dårlig. Forestillinga regnet vekk. De måtte avlyse forestillinger på grunn av sikkerheten (tro meg, det REGNET), og den ene forestillingen (som gikk) kom det nesten ikke publikum på. Og nå er hele prosjektet truet av konkurs. Men de som ikke har fått lønnen sin, de setter en strek over det, og gjør det de kan for å berge skuta.

I dag skal vi på konsert, "støttearrangement for Korsvikaspillet". Det er fint.

Saturday, August 28, 2010

En velfortjent skyllebøtte

Noen ganger, når man har gjort noe som man burde gjøre bra, og ikke helt fått det til. Kan man få en følelse av å ha mislyktes. Og den følelser er det skikkelig lett å bli værende i. I dag fikk jeg den. Jeg hadde kanskje stilt urimelig høye krav til meg selv, (men jeg mener fortsatt jeg kunne gjort bedre).
Jeg kan bli ganske selvmedlidende og ufordragelig når jeg har det sånn. Og det var store sjangser for å gå en utrivelig kveld i møte. Men på sykkelturen hjem fikk jeg en skyllebøtte (bokstavelig talt) som satte meg på plass. Alle sluser åpnet seg, og jeg kom heim som en drukna kattunge. Men lykkelig, for alt jeg har, og med gode intensjoner om å gjøre det bedre neste gang.

Det hjelper at det regner med store bokstaver.

Friday, August 27, 2010

Helt greit å gi opp

Ei god venninne av meg, som også er en kollega av og til, er av den typen som aldri gir seg. Virkelig aldri. Det er ikke uten grunn pappaen hennes mener hun har funnet det svake punktet i Statskassen og satt hull på den, for hun har fått de stipender hun kan få for kunsten sin de siste to årene. Men, hun har jobbet jobbet jobbet og jobbet.
Men en gang, da denne unge kvinnen (hun er ikke sånn ung som de som er unge på min alder, hun er ung) en gang fikk seg en jobb på et serveringsted her i byen (dette var før det gikk hull på Statskassa) og mistrivdes fra første dag, så sluttet hun. Hun Sluttet!
Det er over to år siden, og jeg er enda litt forferdet over at hun ikke engang prøvde å fikse det. To ganger var hun der, og bar mat, øl, kaffe og serverte sure (og sikkert noen blide) kunder og tok i mot spydigheter fra de andre servitørene.
"Jeg har funnet ut at det er helt greit å gi opp av og til" sa hun. Og så gikk hun aldri mer tilbake. Ikke engang for å drikke kaffe.

Jeg liker å tenke på det. For jeg er også en som ikke gir meg. Sånn til vanlig.

Thursday, August 26, 2010

det er travelt

med skolegutt og barnehagegutt. To jobber. Et hjem. Og så var det noen som sa at man måtte rydde tid til å være kjærester. Gjelder det den som er gift med Supermann også?

Monday, August 23, 2010

1. skoledag

Jeg husker det. Min første skoledag. Jeg husker at jeg hadde fletter, og at jeg syntes det var ganske teit (jeg ville ha håret løst, men mamma insisterte på at jeg skulle ha fletter. Etter noen uker (måneder, år?) på skolen skjønte jeg at jeg kunne ta ut strikken etter at hun ikke så meg, men det hadde jeg altså ikke lært enda. Dessuten var hun med denne dagen) Så fletter altså. Og sekk.
Vi kom med buss (tror jeg), og på sandkassen ved inngangen satt det en hel flokk(!) unger. (det kunne ikke ha vært mer enn fire-fem stykker, men jeg syntes de var mange. Og STORE). Jeg var ikke nervøs. ikke spent. Ikke litt engstelig. Jeg var VETTSKREMT! Og jeg tenkte at mamma aldri i livet måtte forlate meg der.
Men så dukket det opp en gutt. Og han var bare litt større enn meg. Og han smilte. Og han ble redningen! (Han ertet meg riktignok i fem år med å ønske seg "Anne Knutsdotter" hver musikktime, uten at jeg enda skjønner hvorfor jeg ble så sint, eller hvordan han skjønte at jeg ble det).

Jeg lurer på om Brage kommer til å huske noe fra dagen i dag. Jeg håper ikke han husker at jeg insisterte på at han måtte ha på den grønne genseren, selv om han sa at den klødde. Jeg håper han ikke hadde vondt i magen av skrekk. Jeg håper han husker at han fikk blomster fra fadderfemteklassingen, at lærerne (og vaktmesteren) sang for ham, at han fikk sitte sammen med Lillith (den gladeste jenta jeg har møtt) eller i alle fall at han husker at dagen i dag var begynnelsen på noe fint.
(så får vi håpe at han ikke kikket bort på mammaen sin og så at hun, sammen med et par andre mammaer, gråt i strie strømmer)

Friday, August 20, 2010

Skippertak

Jeg er en skippertakperson. Det er det ingen tvil om. Men jeg forsvarer meg med at jeg gjør et skippertak om dagen. Bare av forskjellig art. Det skippertaket jeg liker best er det som handler om å få nok søvn. Jeg må ta det en gang i måneden. Og i går kveld var det på høy tid. Tolv timer søvn. Godt med alt som er gjort!

Thursday, August 19, 2010

Flytting av trær (og mennesker?)

Ved flytting av større planter eller små trær må det graves så dypt at det blir god plass til rotsystemet.
Den jorda som graves opp må renskes for stein og røtter. Hvis det er mager jord, bør den tilføres jord av god kvalitet og gjødsles opp.
Lange røtter bør kuttes av med et skarpt redskap. Blir mye av rota fjernet, må en også skjære bort tilsvarende av den grønne krona for å få riktig forhold mellom vannopptak og avdunstning.
Løvtrær tåler en ganske kraftig beskjæring både av rot og krone, men med bartrær må en derimot være mer forsiktig.
Store planter kan stå dårlig den første tiden etter omplantingen, og bør derfor støttes opp med et par solide påler og bindes til disse.
Den beste tiden for omplanting er om våren, med god fuktighet i jorden og mens planten fortsatt er i dvale. Da tåler planten de påkjenningene som måtte komme bedre enn ellers.
Furu kan plantes om tidligere på våren enn gran.

Nå kjenner vi etter om vi er løvtrær eller grantrær. Og vi må for all del ikke glemme å støtte opp de store plantene før omplanting!

Wednesday, August 18, 2010

klikkklirrklakkdunk

klikkklirrklakkdunk sier det i vaskemaskinen vår. Jeg tror ikke det er en lyd som skal være der. Den har ikke vært der før i alle fall. Men om man legger inn klærne, har i vaskemiddel, slår på og så holder seg for ørene. Så hører man ikke klikkklirrklakkdunk. Ikke i det hele tatt. Og klærne. De blir like rene som før.

Tuesday, August 17, 2010

Livet livet livet

pleier moren min og jeg å si til hverandre når vi ringer. Det er for å bli ferdig med det vanskelige med en gang. Og så snakker vi om alt det andre. Om fjellturer med multebær (hun), om elgen som svømmer over fjorden(hun)(som forteller altså, ikke hun som er elgen), om hvor mye fisk det er i fjorden (hun), om guttene (jeg) og så snakker vi jammen litt om Livet likevel.

Monday, August 16, 2010

Litt av alt

Under Olavsfestdagene går det en konsertserie "Engler, Skurker og vanlige Folk" i den kirka jeg jobber i. Den skal fortelle noe om at vi alle er litt av alt. Og i dag fikk jeg jammen høre det! (Det er ikke bestandig det legges noe i mellom). Jeg var definitivt Skurk! Og så var jeg ikke bedre enn vanlige Folk (og derfor litt det fikk jeg inntrykk av). Når den Sinte hadde gått kom det en forskremt sjel og mumlet ett eller annet om å skjelle ut Engler (som jeg velger å tro var meg). Så litt av alt, det skal være sikkert. I dag; mest Skurk!

Sunday, August 15, 2010

Lillabærtur

Blåbærtur i skogen (eller, Brage sier vi har vært på lillabærtur, for de er ikke så blå, bærene). Bål, en rask dukkert i drikkevannet Jonsvannet (de var så godt som reine, ungene, så vi tok sjangsen), pannekaker med nyrørt lillabærsyltetøy og en telefon fra mamma. Det er akkurat så spennende og så rolig som det skal være, dette livet.

Saturday, August 14, 2010

et bevis på at sommeren ikke er over!

Når det er sommer pleier vi å invitere gjester til middag. Det er noe av det hyggeligste vi vet! Vi pleier egentlig å gjøre det høst, vinter og vår også, men det som er spesielt med sommermiddagene er at det (nesten) alltid kommer flere enn vi i utganspunktet hadde tenkt. Det liker vi! I bursdagen til Odin hadde vi invitert 25 gode venner (bare familie, men venner likevel), og vips så var vi 45 til middag.
Det blir ikke så mange i dag, men ni gjester er koselig det også! Så lenge antall gjester øker fram mot middag skriver vi sommer!

Friday, August 13, 2010

Trøtt trøttere

J E G E R S Å U T R O L I G T R Ø T T

(Jadajada jeg tar jerntablettene mine, men de virker ikke helt enda)
(og, jeg er ikke gravid)
(og ja, jeg vet at jeg må legge meg tidligere om kvelden, men det er så Koselig å sitte opp)

Thursday, August 12, 2010

Gode venner vokser ikke på trær

Men nå har to av fem i familien Junge Bech-Hansen kommet hjem. Hurra!

Reprise

ettermiddagene våre går i reprise. Det kan de gjerne gjøre. Sol. Strand. Sykkel.

(og i dag sparka pappaen og guttene fotball, men Brage flirer bare sånn at han ikke klarer noe annet, latteryoga har jeg hørt om, men ikke latterfotball)

Wednesday, August 11, 2010

En ettermiddag i august

Å bruke en time fra barnehagen til bilen. Å plukke bringebær på veien. Å komme hjem bare for å pakke sekken. Sykle på stranda og grille til middag. Bade i havet. Sykle hjem til kveldsmat. Sol.

Tuesday, August 10, 2010

Forgjengelig

Det er noe som kommer over meg om dagen. At alt er så forgjengelig. Noe mer enn annet selvsagt. Ei kai, for eksempel, den står jo ei stund. Og den kan vi være stolte av og glede oss på og over i mange år. Men annet, det blir vagt før man får sukk for seg. Som første skoledag. Jeg fulgte Brage på Fritidshjemmet (det som heter SFO på andre skoler) i dag, og det var veldig veldig rart. Det var som om vi startet akkurat der.
Tiden fra han kom og til i dag kjennes ikke som ei kai.
Noen ganger tenker jeg at jeg liker det. At alt blir vagt og borte. Men andre ganger ønsker jeg at øyeblikket kunne holdes på, og spares på. Så kunne jeg lagt det i ei skuff, eller hengt det på veggen.

Men det hadde kanskje blitt veldig fullt i skuffene og på veggene.

Monday, August 9, 2010

I Valnesfjord

bor det en mann som orker å gå ut i kvelden å ta bilder av en vei og en liten skog. Der den lille skogen er kan man bygge et hus. Og da blir man nabo med den mannen som orker. Og med konen hans med den fine stemmen.

Det kribler litt i det blå huset ved havet om dagen.

bli en brilleslange

Jeg skal ikke romantisere det å være ungdom, for jeg er, som tidligere nevnt, glad for å være voksen, men jeg husker at da jeg var femten år var livet ganske greit å navigere i (ikke på alle måter, men i dette henseende). Den gang kunne jeg med en gang skille mellom rett og galt, hvitt og svart og godt og vondt. Sånn er det ikke lenger. Enkelte påstår at det er fordi man ser større på det, blir klokere og har lært at en sak har mange sider og blablablablabla. Jeg tenker at det kanskje er som med synet, at det svekkes med årene. Nå blir riktignok de aller fleste nærsynt, og jeg vet ikke helt hvordan det kan overføres til å se forskjell på rett og galt, om det er best å se på nært hold, eller litt på avstand. Men jeg kjenner, at jeg av og til kunne ønske meg den skråsikkerheten jeg hadde som femtenåring. Jeg skulle ønske jeg så litt klarere hva som er riktig og hva som er feil. For det er ikke så opplagt nå om dagen. Skråsikkerbriller, det hadde vært fint.

Sunday, August 8, 2010

I en fei?

Blått. Eller Supermann sier det er grønt, og siden han, som kjent, har bedre syn enn de fleste skal jeg gå med på et komromiss. Blågrønt. Jeg har vasket, pusset og grunnet. Og nå har jeg malt. Blågrønt. Jeg liker tanken på å ikke kjøpe nytt. På å reparere og stelle med det vi har. Så nå har vi Blågrønne stoler, en benk og et bord. Ute.
MEN for den som tenker at "hei, jeg skal bare pusse opp de møblene her i en fei" Vel, så kan jeg informere om at en fei fort kan bli fire-fem dager.

Saturday, August 7, 2010

Odin fire år

må legge seg når det er kveld. Og det synes han er blodig U R E T T F E R D I G ! Så urettferdig at han kaller pappaen sin en fjert!

Friday, August 6, 2010

Sommer, sol og sandaler

Det er fint om dagen, dette Livet.

Thursday, August 5, 2010

Multimaster

jeg bor sammen med en Multimaster. Jeg håper den blir boende hos oss.

Wednesday, August 4, 2010

Hipp Hurra

For Linus som blir ett år i dag!

endelig

er sola på besøk, og jeg har tenkt å bevilge meg en hel time på et pledd. (For seks år siden lå jeg flat i timer i strekk, og nå skulle jeg ønske noen hvisket meg i øret den gangen hvor heldig jeg var...)

Tuesday, August 3, 2010

blir det to

for Odin som har blitt fire år har gjennomskuet oss. Vi prøvde oss, med stort hell vil jeg si, å lage et skjema med smilefjes og Selveste PirBadet som belønning. Alt de skulle gjøre var å la være å krangle.
Nå har vi en greie med kveldene. De er, mildt sagt, ikke særlig trivelige her i huset for tida. Og da jeg kom på at vi kan jo bare lage et nytt belønnings-skjema, så har vi fikset dette også, var Brage fem år, hjertens enig. Men ikke Odin. Han sa ingenting. Ikke før dagen etter. "Jeg trenger ikke å dra i Pir Badet jeg, for da må jeg bare være snill og grei, og det vil jeg ikke!"

Men i dag

i dag blir det.
For i dag har jeg tenkt på noe (det hender). Og det jeg tenker er at jeg liker å være voksen. Jeg liker å vite at når noe kjennes helt umulig og uoverkommelig, så går det som regel over. Man må bare vente litt. Brage på fem år spør alltid mange ganger om kvelden hva vi skal dagen etter, og jeg tenker at det er godt å slippe det. Jeg tenker at det er et slit å være unge. Og jeg er så glad for at jeg er ferdig med det.
Og så tenker jeg at vi er heldige. Som har dem. Ungene.

Monday, August 2, 2010

ingen blogg i dag

noen dager blir det ikke blogg. I dag er en sånn dag.

Sunday, August 1, 2010

Hørt på Verdens Beste Suppekafè

På Verdens Beste Suppekafè i dag overhørte jeg en samtale mellom servitøren og kunden (det var bare en kunde der før jeg kom).

Servitør: Vil du kjøpe suppe?
Kunden: Har dere sjokoladeis?
Servitør: Ikke FØR suppa!!!
Kunden: Enn hamburger? Eller kylling?
Servitør: Det er kylling i suppa.
Kunden: Kan jeg spise bare kyllingen? Jeg liker ikke så godt suppe.
Servitøren: Okei
Kunden: Kan jeg spise denne kyllingen?
Servitøren: Det der, det er sjokoladen det...
Kunden: Åja, nå har jeg spist opp hele. Ser du?
(kort pause) Skal jeg spise denne slangen også?
Servitøren: Ja, skal du ha mere is må du spise opp slangen. Og ikke lek med maten!

(for øvrig kan jeg opplyse om at til tross for en noe bestemt betjening var det hyggelig å være gjest der, og maten, den smakte fortreffelig. Eller som servitøren selv sa; "den smaker litt merkelig, denne fisken. Prøv haien i steden for")

Søndag

(den kom, Lisa. Bare en måned etter de andre).

Tur. 1-0 til regnet, men det viktigste er å delta. Og kanelboller er fin som trøstepremie.