De sa det da vi var unge (yngre!) og skulle velge hvilken skole vi skulle søke på. Vi som ville gå teaterveien, vi burde velge en skole som ga oss noe å "falle tilbake på" i fall Teateret ikke ville være venner oss mer (eller vi innså at vi ikke var så talentfulle og måtte gi opp, hva vet jeg). Lærerskolen var vist det beste man kunne velge å falle i.
Jeg gjorde ikke det. Og det har gått helt fint. Og jeg fikk bekreftet det i går da min fireårige sønn sa til meg, med veldig mild stemme "mamma, du kan jo begynne å jobbe på sirkus når du blir stor"
Det er godt jeg har noe å falle tilbake på!
Det siste jeg leste før jeg leste innlegget ditt var "Second Fig" av Edna St. Vincent Millay:
ReplyDeleteSafe upon the solid rock the ugly houses stand:
Come and see my shining palace built upon the sand!
(Ikke det at jeg mener du bygger sandslott. Jeg mener kanskje at jeg gjør det, men ikke du. Jeg så dama snurre med klokka. Og bare av og til og ikke uten masse strev klarte jeg å få henne til å snu. Mens Kristine, og spesielt Trym, snudde og vendte på henne som de ville. Skikkelig irriterende.)
Bestemor i Gamvik foreslo forresten at jeg skulle bli "resepsjonsdama" sist jeg møtte henne.
ReplyDeleteHAHAHAHAHA "resepsjonsdama" er veldig artig forslag til deg! (hun kjenner ikke alle siden dine, den bestemoren, gjør hun vel?)
ReplyDeleteOm du bygger sandslott, vil jeg at livet skal være fullt av dem!