Monday, May 31, 2010

det er veldig fint

når du står i hagen ved det blå huset, og maler stakittgjerdet (som vi sagde og bygde helt selv i fjor høst), ungene klatrer i epletreet, og så kommer det en sambying (vet ikke helt hva det heter når man bor i samme bydel...) syklende forbi med den fineste Synnøve bakpå, i sykkelsete, og så stopper de og slår av en prat, før de sykler videre. Det er veldig fint!

(det var ikke så fint når Odin en time før ramla ned klatrestativet, med nesen som tok av for fallet, i siste trinn...).
(Brage ramla også, ned fra epletreet, etter at sykkelvisitten hadde dratt, men det gikk verst ut over buksa og stoltheten).

Sunday, May 30, 2010

du vet noe er i gjære når:

Odin snart fire år sier: "mamma.... får æ... (pause) "får æ lov tel å..." (pause) "eller! Mamma. Kan du gå ut litt?!"

Saturday, May 29, 2010

Friday, May 28, 2010

Forandring fryder

Vi skal prøve noe nytt i dag. Vi skal ha barnevakt. Og nei, det er ikke vi to som skal ut på middag/kino/eller hva folk nå finner på sammen. Jeg skal på jobb. Og min mann har gått glipp av tre runder poker, så enten måtte jeg skaffe barnevakt eller så måtte jeg lyve på meg feber. (Nå skal det sies at barnevakten har skaffet seg helt selv, det er den nydelige konen og like skjønne datteren til min sjef som har tilbudt seg). Guttene liker dem. "Æ bli så glad at æ nesten dætt!" Sier Odin, og blir FRYKTELIG skuffet når han får vite at vi kommer heim igjen i kveld.
Jeg tror ungene mine er litt lei av foreldrene sine.

Falsk Krupp og Ekte Fnatt

Da Brage var bitteliten (for to dager siden ca) hadde jeg et innlegg med overskriften; falsk krupp og ekte fnatt. Jeg skjønner at jeg fikk fnatt. Jeg får det fortsatt.

Thursday, May 27, 2010

Tiden som raser avgårde

Det var innskriving på skolen i dag. For Brage. Og tatt i betraktning at han for under ei uke siden kom hjem som nyfødt fra sykehuset, så synes jeg han taklet det veldig bra!

Wednesday, May 26, 2010

Nytrukket kaffe og klippede vafler

I dag har jeg lært at det finnes mennesker som klipper vaflene. Med saks. Rundt kantene. Sånn at de skal se fine ut når man serverer dem.
Jeg liker å tenke på det. Det er morsomt.

VELKOMMEN

-til verden lille venn. Og GRATULERER til Lisa, Bjørn, Mathias, Sakarias og Elias.

Tuesday, May 25, 2010

så feil kan man ta

Det var ingen hemmelig klubb. God mat og gode lærere var det!

http://persilleriet.no/

PersilleKurs

Jeg har ikke noe i mot kurs. Ikke prinsipielt. Men jeg får litt samme følelsen som en klubb. Og klubber har jeg i mot. Prinsipielt!
Men likevel. I kveld skal jeg på kurs. Det er Persilleriet som skal ha det. Men jeg lar meg ikke lure av et søtt navn. Så jeg stiller som avtalt, til rett tid, med forkle, men jeg kommer til å være på vakt, mot at noen skal lage en klubb av det!

Sunday, May 23, 2010

Dyr som kryper i senga

Jeg skjønner at det ikke er bare å legge seg ned når du ser dyr som kravler på puta, på lakenet, på teppet og på veggene. Og at det blir vanskelig å sitte eller stå når det flyr dyr i lufta, som skal kravle på deg. Og at man ikke vil drikke vannet når dyrene svømmer rundt i det.
Men jeg er ikke så tålmodig når klokka er fire om natta, og vi har prøvd å få ned feberen sånn at de forsvinner, dyrene som kryper, kravler og flyr.

Jeg har funnet ut at

Jeg tror ungene mine er morsomst på trykk.

Saturday, May 22, 2010

alt var ikke mye bedre før

Jeg har lagt merke til at gamle mennesker står opp veldig tidlig. Og unger. I alle fall våre. I dag var det lys dag (bokstavelig talt) kvart over seks. Jeg synes kvart over seks er i tidligste laget for å starte dagen. Det er greit når man har baby, de ER sånn. Men unger som snart er fire, burde sove til halv ni, minst! Om man da ikke bodde sammen med bestemoren sin. Som er oppe klokke seks likevel.
Og dette får meg til å tenke på at mamma har rett (hun har ofte det) når hun sier at vi har forkludret hele poenget med familier, når vi deler oss opp i små enheter og tror at stor-samfunnet kan dekke våre behov.
Men så sier bestemor (og hun har også ofte rett) at alt var IKKE mye bedre før (hun er veldig bestemt når hun sier det). Men kanskje det ikke gjelder akkurat dette med å få sove litt lenger når det er helg?

...og

hadde ikke fått med meg at butikkene stengte tidlig i dag...

i dag

sov jeg til klokken elleve.

Friday, May 21, 2010

fem smilefjes = Pirbadet

Vi fant noen billetter. Til Pir-badet. Og de går ut i midten av juni. For dem som ikke vet det, så koster det en liten formue å gå i Pir-badet, så man har ikke noe valg.
Og for å slå noen fluer i samme smekk hengte vi opp et ark på kjøleskapet. Et ark med dager og ruter på. Og for hver dag guttene bare er greie med hverandre tegner de en smilemann.
Jeg tenkte som så at vi kom til å rekke å bruke de billettene sånn akkurat. (Ja, de har kranglet ganske mye). Men, det tok seks dager. (For den som ikke har skjønt det, så er ikke jeg så fryktelig begeistret for badeland, uansett hvor de ligger).
Lykken var stor under kveldsmaten i går, da de skjønte at de hadde greid det, og vi kunne ikke utsette det til i midten av juni, når de hadde klart "det umulige".
Men Odin, han gledet seg mest til vi var ferdig med å være i Pir badet; "for da kan vi KRANGLE igjen!" sa han...

Thursday, May 20, 2010

Overhørt under legging III

Pappaen leser for guttene.
Odin (snart fire år) har nok med å holde øynene åpne, men nekter for at han er trøtt, og vil absolutt sitte og høre på. Brage (fem år), er ikke trøtt, og følger nøye med. De leser om dinosaurer.
Pappa: "og det her har dem funnet ut fordi de har studert fossiler" (en kort pause, hvor de ser på bildet av den dinosauren det gjelder) (pappaen vil at guttene skal skjønne hva han snakker om, så han forklarer det meste, denne kvelden også) "et fossil er et avtrykk på en stein. Når noe har blitt presset sammen i mange mange år, sånn at..".
Brage: (avbryter) "Pappa! Æ veit ka et fossil e, så du kan berre hopp over den biten der. E den der en kjøtteter?!"

Wednesday, May 19, 2010

Når man er gift med Supermann er det ikke så lett å være like flink

Min mann er på fotballtrening. Og jeg har lagt guttene. Det er en kjensgjerning at jeg er skikkelig dårlig på det. Min mann, derimot, er knallflink! Men det hender jeg kommer hjem halv ni, og de nettopp har sovnet (merk; det HENDER, det er veldig sjelden), og da blir jeg skikkelig irritert, og sier ting som "nå får de en kjip dag i morgen, når natta blir så kort" og "halv ni? det er vel i seineste laget?!" og "kanskje du bør begynne legginga litt før??".
(og jeg sier det med skikkelig sur stemme) Nå er klokka kvart på ni, og de har nettopp sovna. Min mann kommer hvert øyeblikk, og om jeg går og henger opp klær nå, vil han kanskje ikke spørre...

Tuesday, May 18, 2010

jeg gjør som jeg pleier

Jeg har en jobb. Og jeg er veldig glad i jobben min! Og så har jeg teateret. Jeg har holdt på med teater siden jeg var fire år. Til for to år siden, har jeg, med kun korte avbrekk, holdt på med BARE det.
Og da jeg begynte i denne nye jobben min, trodde jeg (virkelig) at jeg fint kunne klare meg uten dette teateret. Det må vel være en smal sak, tenkte jeg. Vel, det ER ikke en smal sak. Det er umulig. Og nå har jeg funnet ut at jeg kan gjøre begge deler. At jeg kan beholde denne jobben, som jeg trives i, og lage teater, når jeg ikke er der. Eller sammen med familien min (alle skjønner at det er snakk om ganske begrensede perioder). Det var planen. Hel til i kveld. Jeg har vært på møte i kretsen for skuespillerforbundet. Der er det en mann som har jobbet som lege og skuespiller i årevis. Og jeg tenkte at han kunne bekrefte planen min! Det gjorde han ikke. "Det går ikke!" sa han. Og da jeg argumenterte med at han hadde bedrevet dette i årevis var svaret "jeg vet det, og det GÅR IKKE!"

Vel, så går det ikke. Da får jeg gjøre som jeg pleier.

Monday, May 17, 2010

Bygd og By


Jeg må si at jeg trives veldig godt med å bo i en by. Jeg liker det. Og det er det mange grunner til. Noen ting, er fint med å bo i ei bygd også. At man feirer 17. mai på et sted der man kjenner de fleste, for eksempel. At de voksne kan sitte rundt et bord, og ungene springer til og fra, og kaster på bokser (som noen orker å stable opp igjen etter hver gang), hopper, synger, slår seg, spiser kake (og is) og hva man ellers gjør en helt vanlig 17. mai-dag på ei lita grendeskole. Og at de store guttene i åttende holder tale om hva vi ikke må glemme, at vi må huske å være glade for friheten vi har, og at vi må ta bedre vare på den. Og at det, tradisjon tro, er fotballkamp mellom alle ungene og de voksne etter talen. (Er det noen som vet hvem som vant, tro?)Det husker jeg som fint med å bo i ei bygd. Men alt det andre, det som ikke var så fint, det er jeg glad ungene våre slipper.
Og sånn flaks, at vi fant den lille grendeskola, midt i byen, sånn at 17. mai ble akkurat sånn!

(bildet har jeg lånt fra noteopplysningen :)

Sunday, May 16, 2010

17. mai er vi så glad i

Jeg har hørt et sted at det er våre barn som skal lære oss, og minne oss på, hva som er viktig, og hva vi ikke må glemme. Det tror jeg er sant.

17. mai er rimelig hypa her i huset. Jeg vet ikke helt hva guttene forventer seg, men sjangsen for at de blir skuffet er rimelig stor.
Men til tross for store forventninger lurer Brage litt på hele konseptet. Han spurte hvorfor vi feirer 17. mai, og jeg tok den forklaringen jeg kan, den med grunnloven og "landets bursdag" (som er det næmeste jeg kan komme en felles referanse). Etter å ha tenkt på dette ei stund kommer det; "men mamma, kati e det verden sin bursdag da?!"

Friday, May 14, 2010

Prisutdeling

Når man sitter oppe til klokka to på natta. Og for n`te gang (det er mange ganger, men fordi jeg stadig blir beskyldt for å overdrive skal jeg ikke komme med tall) hører på sin kone og hennes frustrasjon (som riktignok vokser for hver gang (ikke konen, men frustrasjonen)). Og man holder ut både denne n`te gangen, alle de som har vært, og det ikke ser ut til å gi seg med det første. Ja, da kvalifiserer det til en pris. Min mann er herved vinner av "Galaksens Tålmodigste Mann" (Premie ventes i posten)

Ikke nå joho her!

Det kan ikke være så greit å være Odin bestandig. Forledendag var det skyene. I dag hørtes det slik ut:
Brage: (inne fra foreldrenes soverom, hoppende i senga) "JOHO!!!"
Odin: (i døra til sitt eget soverom med et flagg hengende i handa) "Ikke nå joho her!"

Wednesday, May 12, 2010

hva-ligner-skyene-på-leken

"En drage med den ene vingen opp." "En krokodille." "En fuggel. Med tre vinga!" "En mann som spring" "En skilpadde"
Omtrent sånn, og litt til høres det ut når Brage (fem år) forteller hva skyene han ser ut bilvinduene ser ut som.
Odin (fortsatt tre år) på sin side (i bilen) blir mer og mer fortvilet. Når han endelig slipper til mellom en skilpadde og en kanin kommer det: "Æ ser ingen draga og krokodilla! Bare mange mange mange bæsja!"

Når man ligger på gulvet og leker

Når ungene her i det blå huset legger seg ned når de leker, da vet vi at det er feber rett rundt hjørnet. Og denne gangen var inget unntak.
I går formidag ringte de fra barnehagen. Jeg skvetter alltid litt når de ringer derfra. For ikke lenge siden var det en knust finger som var grunnen, og bildene som farer forbi i hodet mitt er hakket verre. Men det er som regel nokså ufarlig. Bare litt styr. I går var det øyekatar. (Og det var det virkelig). Og i natt kom feberen.
I dag er vi hjemme. Med øyer og salve.

Sunday, May 9, 2010

politi-kunst?

Odin syntes avgansutstillingen på Kunstakademiet var skummel! Han lurte på om det var politiet som hadde laget den, for å skremme tyvene i ei felle...
Ikke vet jeg, men på et punkt var jeg enig med ham. Vi var også veldig enige om at tegningene til Ina var fine. Han lurte på hvorfor hun hadde tegnet monstermunner på veggen, men det kunne jeg ikke svare på. Men alle de andre, de med spiraler i hodet, og biter foran øynene, de likte vi!
Det er fint å ha med seg en snart-fire-åring på utstilling!

Framtidsplaner II

"hmmmm...se der ja.... 4.... skal vi seee... 62." (pause) "nei, se der! DER va det et bein! Side 90...104..å et bein tel" (kort pause) "ja, der e den. Heile dinosaurusen!"
(pause) "Mamma! Mamma!" (mammaen svarer) "Det der museumet i byen! Du har sagt at man kan gå på skole der. Man kan ikke gå på skole på et museum!?" (pause) (mammen svarer) "Æ skal gå på den skola, æ. Æ har bynt å studer dinosaura!"

Friday, May 7, 2010

kjedelig gen

Jeg har en fantastisk fin familie. Både den lille, nærmeste som jeg bor sammen med. Men også den store, den med tanter, onkler, besteforeldre, søskenbarn og deres barn. Men vi har et gen. Som kan være litt kjedelig. For dem vi lever sammen med.
Vi sovner på sofaen. Ikke bare sent på kvelden når hvemsomhelst kan finne på å sovne hvorsomhelst. Nei, setter vi oss ned i en sofa, og ryggen får en bestemt vinkel, så tar det sjelden mer enn sju minutter før vi sover. Bare spør en inngift.
Fordelen med dette er at vi ofte er uthvilte. Men særlig sosialt, kan det neppe kalles.

Hverdagsquis

Jeg er, og for enkelte er dette godt kjent, ikke særlig glad i quis eller spørrekonkurranser. Men kanskje hadde jeg vært det om guttene mine hadde fått laget spørsmålene:
"Hvorfor er det mennesker på jorda?"
"Blir alle engler når de dør? Til og med om man blir spist?!"

Thursday, May 6, 2010

Jeg har fått en rival

Min mann er en trofast sjel. Men jeg har fått en rival. Og det kom helt overraskende på meg.
Jeg hadde vel ikke trodd at det aldri kom til å skje. Men jeg var ikke forberedt på at rivalen skulle dele seng med oss. Eller være med ved middagsbordet. Eller i bilen. Eller med min mann på jobb...

Wednesday, May 5, 2010

Dario Fo og trappa på Finneid

når jeg leser at mine eks kolleger fra Nordland Teater er på Nationalteateret og får Dario Fo på besøk til premieren kjenner jeg et streif av misunnelse. Og så lurer jeg et øyeblikk på om jeg burde greid å være borte fra guttene tre uker i strekk på turne. For å få spille for Dario Fo. Og så tenker jeg at det burde jeg ikke greid. Jeg kan spille for tantene mine i trappa på Finneid. Det er bedre!

Tuesday, May 4, 2010

jeg er ikke opptatt av været

det har jeg sagt før, og jeg kjenner behov for å si det igjen. Men jeg kan likevel ikke la vær å tenke på at i gamle dager (når vi hadde grønnbilen (det er Brages tidsregning, før og etter grønnbilen)) da satt vi ute og grillet på verandaen i mai. Med solbriller og caps.
I morrest måtte jeg skrape is av bilen...

Sunday, May 2, 2010

FilifjonkFilifjong

i Mummuidalen er Filifjonka den som rydder og vasker og aldri er med på noe artig, fordi hun bare er opptatt av at alt skal være rent, pent og ryddig.
Jeg er litt sånn om dagen. Men det er bare fordi det er vår. Til sommeren blir jeg kanskje Hattifnattfilifjong

Saturday, May 1, 2010

et sikkert vår-tegn

(selv om det snør og er bitkaldt ute). Den første hestehoven, snøfri plen, bar asfalt, sykkelvogn og saftis på verandaen. Det er sikre vår-tegn. Et annet tegn på at det er vår er at vi kjører turen via Røros og besøker de fine fine folka i Granlysvingen i Trysil, hvor maten, selskapet og hyggefaktoren er på topp i verden!