Lørdag og Ferie

Nå logger filifjongen av, og logger seg ikke på igjen før den 26.juli. Planen er sommer. Planen er bading. I Havet. I Sola. I Smil.
Planen er Blåbrygga. Måtte denne sommeren bli den fineste for alle!

(PS Filifjongen kan kanskje skimtes på blåbryggabloggen, men hun kommer nok ikke til å skrive der selv)

Fredag

skal tenke på det i sommer.

Torsdag

Brage og Odin er behjelpelig, og mener bibliotekar må være tingen!

Onsdag

men husmor lokker litt om dagen!

Tirsdag

Jeg skal i alle fall ikke bli sekretær!

Mandag

Jeg lurer på om jeg skal bli politi når jeg blir stor

bratt læringskurve

Dem av oss som har barn vet at det er en bratt læringskurve i livet fra de kommer inn i det. Og det er det på mange områder. I dag for eksempel har jeg lært at man kan gå på lava bare man har noe orange på seg (jeg tror det kan være kunnskap vulkanforskere kan dra nytte av, værsågod!)

Rar dag for mammaer

Brage hadde siste dag i barnehage i dag. For godt. Og det er rart! Og jeg har tenkt at det er litt vanskelig for en liten venn, særlig i dag morrest da vi kjørte hjemmefra, han så litt betenkt ut, den godeste Bragen, og så kom det: "Tenk, Odin, at vi har siste dag på Storbarn i dag" Og jeg dristet meg til å spørre om han synes det er litt trist? "Nei, mamma, æ syns det e GODT æ!" Igjen; det er nok mammaen som synes det er litt tris...

rette opp feil vei

Noen ganger, når man skal si noe, og man prøver å si det man mener, så kommer det litt (eller helt) feil ut. Og så blir det man tenkte å rette opp ved å si det man ikke fikk sagt bare verre. Og så prøver man igjen, selv om man vet at man burde tatt en pause og ventet til hodet hadde skrudd seg på plass igjen, sånn at ordene kommer riktig ut.
Da er det jammen bra at man er gift med en mann som vet at ordene går seg vill inni der av og til.

To grunner gode nok

Når innleggene her er veldig korte, er jeg enten; veldig (veldig) sliten, eller; har det altfor bedagelig for å skrive noe som helst.

Kortvarig lykke

den late søndagen gikk raskt over til den travleste uka i manns minne. Her er det bare å henge på!

Lat Søndag

Dette er den lateste dagen jeg har hatt på flere år. Deilig!

Fin Fredag

Det er ganske nøyaktig fem og et halvt år siden sist vi hadde barnevakt for å gå ut og ta en kaffe. Den gangen varte det tre kvarter fra vi dro og til barnevakten ringte fordi Brage gråt så fælt. I går kveld ringte ikke barnevakten. Og vi hadde hele fire timer på oss. det ble parmaskinke og mozzarella, grillet kveite og sjokolade med bringebærsorbet til dessert på meg, det ble marinert oksefilet med parmesan, oksefilet og svinefilet og tiramisu til dessert på mannen. Det var utrolig hyggelig, var det. Om fem og et halvt år har de kanskje ny meny.

og barnevakten, han er bare fantastisk flink!

Det er arvelig II

i dag, eller rettere sagt, i natt, våknet Odin klokken 05.27 (jeg NEKTER å stå opp klokken 05.27!). Han ville ikke sove igjen. Det var jo lyst ute! Og det nyttet ikke hvor mange gode argumenter jeg hadde, eller hva jeg lokket med av belønning for bare EN time til med hodet på puta. Han var våken. Og slik ble det.
Da min mann våknet (av alt bråket) to timer senere, var det jeg som nektet å sove (...). Jeg var jo våken. Og det var jo lyst ute! Men av en eller annen grunn var min mann flinkere enn meg til å overtale. For da jeg våknet igjen var klokka halv elleve.

Skap til besvær

På kjøkkenet vår står et vitrineskap. Der legger vi alt vi ikke vet hvor vi skal ha. Og med tanke på at det ikke finnes en eneste bod i det blå huset, ja, så er det ganske mye i det skapet. Vi har lenge hatt planer om å rydde i det, eller bytte det, eller flytte det. Vi har ikke helt bestemt oss. Det er en av grunnene til at det er det eneste skapet i dette huset som ikke er skrudd fast til veggen. Det merket vi. I dag tippet det nemlig. Over Odin. Nå heller vi mot å bytte det.

Brage fem år

Brage: "Mamma. Har du vært på verdens ende?"
Mamma: "Neei... har du?"
Brage: "Trur du at æ har vært der?! Aleina?!"

Grokkeli Grone

er på besøk!
Denne våren har vi hatt mer besøk enn vi har hatt alle årene til sammen i denne byen.
Jeg liker besøk!

Barnevaktfri sone?

For to uker siden hadde vi barnevakt. Og det har vi som kjent, veldig sjeldent (to ganger til nå er vel nesten ikke sjeldent engang). Vel, i dag fikk jeg vite at minstemann hadde blitt så ivrig av denne begivenheten at han hadde bitt den ene barnevakten. I foten.
Jeg er usikker på om dette er noe vi skal fortsette med.

Overraskelse!

Jeg er som kjent ganske lettlurt. I tillegg til det er jeg veldig lett å overraske. Og det ble jeg på fredag. Både lurt og overrasket. Lillebroren min (en fantastisk fin fyr, han bor bare litt langt unna, sånn ca fem timer i bil), på fredag ringte han meg på jobb, og jeg hadde det litt travelt, så jeg ba om å få ringe tilbake. Det rakk jeg ikke. For da vi satt og spiste kveldsmat ringte det på døra. Og der stod de, en hel liten flokk. Lillebror og hele hans nydelige familie. Gjett om vi ble overrasket?! Og glade!

Brage fem år:

"Mamma! Voksne e egentlig barn dem også. Dem har bare litt større kroppa!"

jeg liker fortsatt ikke majones

(dette blir kanskje en reprise på noe jeg har fortalt før, men sånn har jeg det hver dag på jobb. En jeg møter rimelig ofte forteller meg HVER GANG hvor han er fra, og spør meg om jeg er gift. Ei dame forteller samme historien HVER GANG (og det er mange ganger i uka) og de er i godt selskap, vi hører ofte det samme om igjen. Så kanskje jeg rett og slett er yrkesskadet?!)

(men her kommer det likevel): I dag da jeg skulle hente minstemann i barnehagen så jeg en sånn svart-snegle på stien. Og da kom jeg på noe annet jeg trodde da jeg var lita (dem av dere som har fulgt med har fått med dere dette med salamien, hva jeg het og at jeg i det store og hele hadde et rimelig skrudd bilde av verden). Min mor pleide som kjent å lure meg rimelig ofte, men denne gangen fortalte hun noe som var sant, jeg skjønte bare ikke konseptet. Hun sa at de spiste snegler i Frankrike! Det hadde jeg vanskelig for å tro, men da hun videre og med stor sikkerhet fortalte at de bare spiste det som var inni trodde jeg henne. Men jeg trodde hun mente sånne svarte snegler, som vi hadde i hagen. Og jeg lurte veldig på hvordan de fikk ut det som var inni. Til slutt kom jeg fram til en teori. Jeg så for meg at de klippet et hull i den ene enden (jeg holdt en kanpp på at det var bak) og klemte på den til bare skinnet var igjen, nesten som majones. Jeg likte ikke majones.

Brage og Odin vil bestemme hva mamma skal skrive...

Odin, mamma og Brage er sammen. Pappa og Jakob er bestevenner med alle i familien. Alle som er på Blåbrygga; Tora, Gro, Fredrik, Torgrim, Kamilla, Vilja, Jakob, Brage, Odin, Maja og Thomas, og dem som kommer på besøk; onkel Ben, onkel Alexander, onkel Haavard, tante Marit, Vetle, Linus, tante Solveig, Marius, Samuel, Bestemor, Farmor, Farfar, Bestefar, Min, onkel Frank, tante Judith, Dina, og tante Gunn... og ONKEL HELGE! Dette er alle. Det er plass til alle på Blåbrygga! Alle må ha med kake (sier Odin) og Gele (sier Brage) på bursdagen min (legger Odin til).

(så hold av dagen folkens, det blir fireårsfest i sommer)

jeg som trodde det var for sent

å redde verden! Så feil kan man ta. Nå er det en mann, (en sånn viktigper, som vistnok skal være en av de hundre med størst innflytelse i verden i følge en eller annen rangering), som sier at det nytter. Og at alt alle har gjort til nå har gjort en forskjell.
Æsj. Jeg som hadde tenkt å gi opp!