tantesjokolade

Fordelen med syke gutter i vinterferien er at vi kan kjøpe sjokolade på kiosken, siden det er den lengste utflukten vi orker. Og vel hjemme igjen:

Odin: "Mamma, hva står det her?"
Mamma: "Naturlige rik på antioksidanter"
Brage: "Skulle heller vært: naturlig rik på tanter!"

Vinterferie, liksom

I to måneder har vi jobbet på litt ekstra for å få fem dager avspasering til guttenes vinterferie. Planen var at vi skulle ha lange formiddager med barneTV og påfølgende frokost før vi tok oss en skitur eller en tur på isen, med skøyter. Ut skulle vi i alle fall, hver dag. Og all den friske lufta skulle gjøre oss riktig så godt, hadde vi tenkt.

Men, det er jo ikke alltid ting går som planlang (det er ganske sjeldent ting går som planlagt, når jeg tenker med om). Så, da får vi gjøre det beste ut av det (det, er disse sjuke ungene med feber, som neppe blir friske nok til skitur før det er klart for å pakke skolesekken igjen).

Liste over det beste ut av det:
- Bake kanelsnurrer
- Tegne/male
- Lese
- Se film
- Lese litt til
- Drikke kakao

Ja ja, det kan jo godt kalles vinterferie, dette. Selv om det ikke ble helt som tenkt.

Og så..

kom hun hjem igjen, filifjongen. Det er også fint.

(Men en Brage med førti i feber, synes hun er litt skummelt).

Vinterlys

Filifjongen Vinterlyser. Det er fint.

Landsbygdmysterier I

Når man bor på landsbygda, sånn som vi gjør, har man av og til lang vei til selve "veien", altså den som blir brøyta av kommunens (eller fylkets, hva vet vel jeg) brøytere. Men hver gang det har snødd kommer det en eller annen traktor med snøfres på forbi (bare en sjelden gang den samme), og fjerner alt det nye hvite og gjør ferdselen til storveien helt problemfri. Jeg lurer på om det kommer en faktura i posten, eller om dette hører med til landsbyglivet.

Den ville ungen

er det ei bok som heter. Og den handler virkelig om en vill unge. En unge som henger i lampa, klipper i stykker klærne sine, krangler med ulver i skogen, lager bål rett ved huset og you name it! Vi leste ganske mye i den da guttene var små, og Odin likte den boka særlig godt. Han pleide å peke på tegningene av den ville ungen og si "se mamma, Oe!" (Han kunne ikke si Odin, og kalte seg selv for "Oe"). På et par sider i historien er den ville ungen syk, han er slettes ikke vill lengre, han ligger der med hodet på puta og blir mindre og mindre. Til slutt er det mammaens tårer som gjør ham frisk igjen. Og så er han like vill som før.

Og tror dere ikke han ligner litt fortsatt, den lille Odin, som ligger her på sofaen og ser liten og bleik ut. Det er bare vanlig omgangsjuka, men jammen er det trasig med ville unger som ligger stille.

Filifjongkonklusjon

Når harddisken krasjer og alle dokumentene blir liggende fast inni, slipper man å grue seg til å rydde opp i dem!

Så; Effektiv ryddesjau (med noe påfølgende ekstraarbeid).

Sur filifjong!

i går krasja harddisken min. Ikke den i hodet (skjønt, det kjentes litt sånn ut), men den i maskina mi. To års arbeid ligger der inne. I den svarte plastgreia. Jeg er ganske sur!

(Backup? Aldri hørt om, sier jeg jo!)

sol ute men ikke inne!

Eller, det vil si. Det kommer jo sol inn vinduene våre og minner oss om at det er utenfor det skjer.

Da er det bare en ting og gjøre. Og det er å la alt innenfor vente og gå ut til sola!

Mandager og en korrigering .

Mandager er helt ok når man kan få formiddagste hos Liv i vinterhagen, besøke lillesøsteren sin og se tanteungen for aller første gang (han er akkurat så nydelig som forventet) (nei forresten, han er enda finere!) og avslutte ettermiddagen hos svigerbrorfamilien med nok en tantegutt i fanget etter middag og kaffe i Toppseilveien.

Og så må jeg korrigere meg selv; jeg skrev til deg, Trygve Olin, at Jakob, Brage og Odin ganske sikkert kom til å leke bråkeleker, men i dag på vei hjem fra sykehusbesøk kunne Brage fortelle at når du er 2 år, da er han ni, og når du er fire, da har han blitt elleve år, og at han helt sikkert kommer til å være barnevakt for deg når du bare blir litt større. Og han er skikkelig snill, så det kan du bare glede deg til.

Trygve Olin

Velkommen til oss!

Vi er ganske rare, men vi er kjent for å være snille også. Et sikkerstikk i denne familien er bestefar, hans hjerte smelter for alle under ti år (inklusive dem han tror ikke har passert ti enda, og det begynner etter hvert å bli noen). Men den som husker bursdagen din er nok ikke ham, heldigvis har han Min til å hjelpe seg med denslags (hun er forresten også ganske svak for små mennesker som deg).
Onkel Haavard er en sann helt når det kommer til mat, så synes du det er dårlig stelt med denslags hjemme etter hvert tar du deg bare en tur til Trysil (skjønt, med den mammaen og pappaen din er det nokså utenkelig at maten skal være grunn til å reise, så da må du kanskje finne på ei anna unskyldning).
Tante Marit er grunn god nok for en Trysiltur, sammen med onkel, Linus og Vetle utgjør hun det perfekte vertskap for smågutter med mammer og pappaer som vil ha ei rolig koselig helg med passelig turer og kafe på toppen.
Til oss i Valnesfjord (eller på Blåbrygga når det er sommer) kan du komme når du vil! Jakob, Brage og Odin kommer kanskje (eller; helt sikkert) til å leke litt bråkete storguttleker, men da spør du bare onkel Thomas om han vil bygge togbane med deg. Merk deg dette Trygve Olin; onkel Thomas klarer heller ikke si nei når det kommer til leking.
Du kommer kanskje til å synes det er en hel flokk onkler til å begynne med, så det kan jo være du går i surr, for onkel Ben, - Alexander, - Sondre og - Daniel, som alle er ganske forskjellige når alt kommer til alt, kan virke som en mutasjon før man lærer å skille dem ad, sånn om en sju åtte år. Men det har de felles; de er gode lekekamerater selv om de snart er voksne. Og de kan bygge lego, alle som en!
Bestemor er den beste til å lese bøker, hun kan dem nesten utenat, så bare spør henne om en historie når du kjenner for det!
Og så må jeg bare igjen få si velkommen til deg kjære lille venn, og gratulere deg med valg av familie! For bedre mamma, pappa og storebror enn du har valgt, det kan man ikke få! Samuel har fortalt om deg til alle han har møtt, og blir så stor av å bli storebror at han hopper rett over fireårsdagen sin og blir fem år førstkommende bursdag! Mammaen din er den morsomste, snilleste og fineste som finnes, og om du merker at hun blir litt streng er det bare å smile, så klarer hun ikke å la være å smile tilbake. Pappaen din er tålmodigheten selv, og så er han veldig flink til å leke ute! Og jeg vet også at rett over jordet fra huset du skal bo i, der bor det noen som gleder seg like mye som oss til å bli kjent med deg, og de kommer til å ta så godt i mot deg!

Sånn, det skulle være oss alle. Igjen, Trygve Olin, velkommen til oss!

Klem fra tante Maja

Tante Filifjong

Hurra! Min flinke lillesøster har endelig fått gutten som vi har ventet og ventet og ventet på. Og mens vi ventet lå han der inne og la på seg. Så da han endelig kom var han over fem kilo. Vi er glade for at han ikke ventet lengre.

Nå gleder vi oss bare til resten!

Tid til overs

er ikke så ofte jeg har, nå lenger.

Supermann

har bursdag på tirsdag, men som kjent er han en travel mann, med alle som skal reddes i tide og utide, så derfor tar vi en kaffe i dag, søndagene får verden seile sin egen sjø.

Underets tid

Om noen, for tre år siden (eller senere, for den del) hadde fortalt meg at jeg en dag skulle stå klar i gangen med en bag fylt til randen med fire par skøyter og tilhørende hjelmer tiltenkt den familien jeg er en del av, ville jeg ledd rått av vedkommende.

Man skal passe seg for å sette folk i bås, inkludert seg selv og sine egne. I dag har vi gjort som resten av bygda når det er helg og skiføret ikke er på topp. Vi har gått på skøyter. Det vil si, minstemann har gått bak en bruskasse som han skyver foran seg, og til tross for neseblod (som ser ganske brutalt ut på speilblank is), konluderte vi med at dette fort kan bli familiens nye fellesinteresse. Eller som Brage håpefullt sa; "mamma, kan vi begynne å gå på skøytetur istedenfor skiturer nå?!"