En fin fredag

Her i Lånehuset spiser vi pizza hver fredag. Det er helt sant. I dag hadde jeg fem bunner klare før besøket kom, og det holdt jammen akkurat til sju unger og fire voksne. (Den ene voksne faster og spiste ikke pizza, så hun teller egentlig ikke). Og når sola i tillegg skinner, ingen nye kriser (som vi vet om) dukket opp i Det Nye Store Huset, en god plan B på store prosjekter kom seilende i natten, "Hule"-møter foregår på vårt kjøkken og Supermann spiller fotball (det generer særdeles godt humør, kan jeg fortelle) kan vi si at dette har vært en fin fredag i sommeren!

Puh!

Det går i ett om dagen!

I fall noen lurer på hvordan jobben min er

Odin (snart) seks år (med lett trøstende stemme): "Mamma, å jobbe med teater er litt bedre enn å jobbe med å blåse opp ting!"
Jeg: "Blåse opp ting? Hvilke ting?"
Odin: "Ballonger for eksempel. Eller sånne blåser som båtene har..."

Reddende engler (eller entreprenører, jeg er ikke sikker)

Det kjipe med å ta sånne "vi er i en aldri så liten krise, og vi kan sikker takke oss selv for det" -telefoner blekner i det øyeblikket den du ringer til sier "men dette må vi klare å løse! Jeg skal se hva jeg får til!" Og så, etter noen timer med neglebiting ringer telefonen og den samme reddende entreprenøren (eller engelen, siden jeg ikke er sikker) og sier "jeg begynner i morra tidlig, alt er klart!"

PS Tips til hva reddende engleentreprenører kan takkes med, foruten betalte regninger, er kjærkomment.

I serien "Graveren og oss"

Vi bygger hus, og til det trenger vi folk til å utføre en rekke arbeider vi ikke kan. Da tenker vi at disse personene, som selger tjenestene kan det vi betaler dem for. Vel, det stemmer ikke helt. Bestandig.

Blåbrygging!

I strålende sol hele helga! Og vips, så var alle de kalde dagene glemt.

Det Nye Huset i Den Lille Skogen

er døpt om til Det Store Nye Huset i Den Lille Skogen.

Og i dag stod jeg på stuegulvet for første gang! Hurra!

Brage sju år

Jeg: Vi må hente Odin
Brage: Hvor da? (det spør han om hver dag, selv om svaret alltid er det samme)
Jeg: I barnehagen. Tenk, vi skal hente han der for siste gang.
Brage: Siste?
Jeg: Ja, hvis han ikke skal jobbe i barnehage når han blir voksen. I alle fall siste dag som barn i barnehagen.
Brage: I dette livet, mener du!?

Vi har laget oss et Merkelig System

I dag har jeg vært på Kommunestyremøte. Nei, jeg har ikke begynt i politikken. Vi skulle legge fram highlights fra et idegrunnlag om Den Fantastiske Folkehøyskolen (den heter ikke det, selvsagt gjør den ikke det). Og det gjorde vi. Det gikk fint. Men om vi nå ikke tenker på Saken, men på Stedet, og på Settingen. Da kan jeg fortelle at det er merkelig.

Av gårde med dere!

Vanligvis synes jeg dem av dere som orker dere inn på Filifjongen skal bli værende her ei lita stund, og ikke bare forsvinne ut i bloggsfæren, men nå; av gårde med dere! Dette er, når man ser bort fra Monstermammaen den mest tankebobblende bloggen jeg har lest noengang!

Norge

Har ikke helt ren samvittighet.

Jeg kjenner på det nå og da.

Odin (snart 6 år)

Fikk skolesekk i dag. Det er rart!

Fotball EM

går av stabelen i disse dager. (I fall dere ikke hadde fått det med dere).

Onsdag

- Foreldremøte
- Legge høstsemesteret
- Møte med ordfører om folkehøyskole
- Siste forestilling med Marg og Bein

Og så en snartur opp i tomta, for å oppdage at det slettes ikke er et Hus vi bygger, men et Fjell i middels størrelse. Det så mye mindre ut på tegningen!

Premierer

er utmattende

Gravere

og oss. Det er noe med gravere og oss!

36 unger

Intet mindre. Skal stå på scena om tre dager. Sammen med seg har de tolv musikere, to lydteknikere, en lysmann, en videomaker, en forfatter, fem sminkører, fire syersker, en produsent, en inspisient, en danser og en sanger.

Puh!

Fiks konfjus eller Mesk pladask

Da jeg var lita pleide vi å være mye i Lofoten og i Vesterålen. Det er ikke så veldig langt unna, et par timer i bil og ei ferge bare. Likevel var det som å komme til en annen verden. Folkene i Lofoten og Vesterålen fremstod for meg som eksotiske, fremmede og adskillig mer spennende enn dem hjemme.
Blant annet var det en mann vi pleide å møte på butikken i Bø (i Vesterålen). Denne mannen var godt kjent av alle, og han snakket med dem han møtte. Uten blygsel. En dag han hadde vært i butikken (jeg tror ikke han handlet, bare pratet med folk), og skulle gå igjen, kom han inn igjen med en gang og utbrøt: "Sykkel`n! Då eg gjækk inn va hån heilt fiks konfjus, å når e kom ut igjen va han heilt mesk pladask!"

Jeg føler meg mer Mesk pladask om dagen enn Fiks konfjus! Takk for begrepene Bøfjæring!

Fartsgrense

Jeg pleier å holde fartsgrensen. Ikke fordi jeg er redd for å få bot, men fordi jeg tenker at noen som vet hva som er lurt har satt en grense for hvor fort man kan kjøre og samtidig ha en viss kontroll.
Nå lurer jeg litt på hvor man finner skilt med fartsgrensen andre steder?! Jeg mener, det kan da umulig være bare på veiene vi har behov for fartsgrenser? Jeg synes Livet går litt fort om dagen, for ikke å snakke om alle svingene, humpene og den motgående trafikken.
Det kan umulig være trygt med den farten vi har nå!

Seks dager, tjue forestillinger

Stamsund Internasjonale Teaterfestival! Det er jammen stor stas, å få se så mange kompanier, i Lofoten, på scener som finnes bare der og med en festivalledelse som tar i mot og gir på en forbilledlig måte. Modige, morsomme og utmattende var de, forestillingene.

Så kom jeg hjem igjen. Til streiken og - tre uker til sommerferien. Hvor ble den av, denne våren?