Friday, August 31, 2012

Odin

seks år, sier at han kan fly.

Wednesday, August 29, 2012

Onsdag? Allerede??!

Jeg trodde, helt oppriktig, at jeg hadde blogget hver dag i det siste. Så feil kan man altså ta.
Med mitt noe skakke forhold til virkeligheten er det kanskje ikke helt trygt å sette meg i et panel i NRK Nordland i morgen, - som skal samtale om aktuelle nyheter. Aktuelle i de tidsbegrepene jeg opererer i, kan jo vise seg å være hva som helst. Og hva vet vel jeg hva som rører seg om dagen, som ikke har med maling av hus å gjøre?!

Sunday, August 26, 2012

Stor Seksåring og Hysterisk Mamma

Minstemann her i huset, Odin, oppfører seg ikke som de to største guttene våre gjorde da de nettopp hadde fylt seks år. Han har forresten aldri oppført seg som dem, han er i det hele tatt en ganske tøff unge. Og i går insisterte han på å sykle alene til sin bestevenn Bork, og det var ikke snakk om å følge ham et stykke på veien, bare for mammaen sin skyld. Vi bor i ei passe lita (eller stor, alt etter hvordan du ser det) bygd, og det er i det hele tatt ikke noen Farer som truer en seksåring på sykkel, og det tar ikke mer enn fem minutter hjemmefra til Bestevenn Bork, maks, men for noen løsrivende minutter det var! Flinke Store Odin med den Nervøse Hysteriske Mammaen.

Saturday, August 25, 2012

Du vet det har vært en ok dag når...

.. klokka er halv fem om ettermiddagen og sjuåringen sier: "Dette har vært en veldig fin dag! Og jeg vet at den bare kommer til å bli bedre!"

Friday, August 24, 2012

Det Store Fjellet i Den Bittelille Skogen

Da vi kom hit til bygda, som forøvrig stadig viser seg å være den beste bygda vi kunne ha funnet oss, trodde vi at vi skulle bygge Det Nye Huset i Den Lille Skogen. Som dere vet har det vist seg å være et Mye Større Hus enn vi så for oss. Og, som sagt, for å forhåpentligvis lure naboene til å tro at det slettes ikke er et Alt For Stort Hus som nå står der, men bare et Fjell de ikke har lagt merke til før, maler vi det grått!
Nettopp. Vi maler. Et Stort Fjell! Det tar en evighet å male så Store Fjell. Og ikke nok med det, men vi skal jo, som de Trollene vi er, Bo inni dette Fjellet. Og da må det males og legges gulv og ordnes kjøkken og bad og Gud vet hva som må til for at Troll skal bo godt, inne også. Og alt dette som må gjøres betyr at vi i praksis er aleneforeldre, på skift, og at vi så vidt møtes i døra på vei til eller fra Det Store Fjellet.
Nå vil du kanskje kremte og minne meg på at jeg er gift med Selveste Supermann, så det kan vel ikke være noe problem, og ja, det er sant. Så da går det nok bra likevel!

Wednesday, August 22, 2012

Nerd på sju år

Brage sju år kom fra Optikeren med briller. Det er riktignok lillebror Odin som ser dårlig, og skulle få undersøkt hvor dårlig det egentlig stod til, og da tok vi like gjerne med storebror på en sjekk. Og selv om han ser helt greit ble han og Optikerdamen enige om at han skulle bruke briller når han leser om kvelden(!), for han mente helt bestemt at han passet bedre til briller enn uten. Så her sitter han da, strålende fornøyd med bekreftet identitet, den skjønneste nerden på sju år!

Tuesday, August 21, 2012

Filifjongen i VM

På Fauske, i den kommunen vi har bodd i litt over ett år er det, av alle ting, VM i dans nå i høst. Det er ganske spesielt, spør du meg. Og om noen av overskriften til dette innelgget skulle komme til å tro at Filifjongen er tatt ut for å representere Norge i dans kan jeg bare avkrefte det med det samme. (Det nærmeste jeg kommer å ha vunnet noe som helst innen dans var da jeg var femten og ramlet innom et provisorisk diskotek ute på landsbygda i Tyskland, og det viste seg, da vi skulle til å dra, at det hadde vært en konkurranse).

Jeg er derimot helt i tet i VM i å utsette ting! Og jeg ligger særdeles godt an!

Monday, August 20, 2012

En Sørgelig Ferie

Det ble en Sørgelig Ferie i år. Akkurat da vi booket inn på Blåbrygga for to uker fant Bestefar ut at han skulle "ta Storskoene på" og la oss være igjen helt alene.

Men midt oppi alt det triste var det noe fint. Jeg hører til den rareste og fineste flokken mennesker som finnes. Flokken som han var så stolt av, og så glad i, denne største mannen i verden (mer om det en annen gang). Og på et merkelig vis, var det som om Bestefar var nærmere oss alle enn noen gang akkurat i de dagene hvor Sorgen kom sigende. Helt til han forsvant, igjen, og lot oss være alene med Alt Det Triste.