Ferie og ferie Fru Blom

Åtte uker skolefri. Åtte uker med to gutter som synes mammaen og pappaen er best til frokost, middag og kvelds (når de er sultne, altså), og i alle fall ikke særlig artig sånn midt ut i uke sju. Så, ferie og ferie, sier Supermann og pakker sekken for arbeid i morra.

Filifjongen og Guttene har ei uke til, vi pakker sekken for blåbærtur. 

Brage og Odin samtaler om drømmer II

B: Husker du den drømmen vi fikk is?
O: Fra pappa?!
B: Ja, den!
O: Ja.
B: Fant du en landsby i den drømmen?
O: Ja.
B: Åh! Så heldig du er! Jeg leita etter den!

Filifjonge egenskaper å ergre seg over

Jeg har funnet ut at jeg ikke fungerer uten tidsfrister. Jeg lar rett og slett være å gjøre det jeg har planlagt om det ikke står noen i andre enden og prikker med pekefingeren på klokka. Denne egenskapen (kan det kalles en egenskap?) gir seg blant annet utsalg i at jeg finner det for godt å lage middag i timevis istedenfor å gjøre det jeg hadde tenkt for å, for en (eneste) gang skyld, være ute i god tid. Det er som om jeg ikke virker før det gjelder. Hjernen og fingrene vil ikke samarbeide før det brenner og både skam og ære settes på spill. Dette kan høres ut som en bagatell, (for jeg får jo gjort det jeg skal, og (som oftest) innen fristen), men det er det altså ikke. Og du må ikke tro at jeg ikke har forsøkt å lure meg selv med å skrive "rapport klar til levering" uker i forveien i den 7. sansen, for det har jeg! Problemet er bare at det er jeg som har skrevet det, og jeg vet at det er en tullefrist. 
Nå vil du kanskje si at dette er bra, for tenk på alt jeg får gjort, når jeg ikke gjør det jeg skal. Og det kan det jo være, om man vil ha mye gjort.

Brage og Odin samtaler om drømmer I

B: Men du, var det en fyr som løp i den der drømmen din?

O: Ja.

B: Løp han?

O: Ja, litt.

B: Da var det kanskje meg!

O: Deg?

B: Ja, hvis det var en fyr som løp bortover og han ligna litt på deg.

O: Ja (tydelig glad for å ha funnet ut hvem det var)

B: Da var det nok meg!

Morrdi

Da vi flyttet hit til bygda var det delvis Morrdi produksjoner si skyld.

Nå merkes det. 

Det nærmer seg Kaos

Sommerferie. Det er Kaos. Og vi merker at det siger inn over oss. Det er ikke orden på noe.

"Men du er flinkere enn pappa til å lage teater, mamma. Det er du!" Sier Odin. Det er da noe.

"Det er mer rotete når du er heime!"

Sa Supermann i går kveld.

Vel, nå får han tåle litt rot noen uker. For vi skal tilbringe hele sommeren sammen, denne lille, rare familien, både i ferie og - arbeid. Og det kommer til å bli rot, det kommer til å bli latter og det kommer til å bli sol!

Tiden

Tiden, altså! Den strekker bare ikke til, det er så mye jeg veldig gjerne skulle ha gjort. Det er planlegging og søking for å starte ei ny folkehøgskole, det er forestilling til stemmerettsjubileet på teaterfestival, det er plutselig minifestival i bygda, det er nye søknader inne for forestillinger som trenger regi i høstsemesteret, det er Sagaspill og Kjelvikspill, det er klær som skal vaskes, - hus som skal ryddes, det er jammen ta noen økter yoga innimellom og så er det gutter som går på skole og har lekser, venner og fotball, og tror du ikke de skal ha middag og matpakker på toppen av det hele.

Men det jeg veldig gjerne skulle ha gjort. Det er Blåbrygging, tur i fjellet og bøker, alt sammen med guttene og Supermann.

Men jeg har tenkt å skrive litt mer her inne, når jeg kommer tilbake fra Stamsund.

Skrivingen

Noen ganger tenker jeg at jeg burde hørt på Kjetil Lillesæther og bare begynt å skrive. Når hodet blir helt fullt av ord, og det ikke er plass til noe annet. Men så må jeg lage middag. Og så glemmer jeg det. Ei stund.

Frisk som en dårlig fisk

Sa, som dere kanskje vet, Edvard til mammaen Cille da han hadde feber og ikke kunne gå i barnehagen. 

I dag er jeg frisk som en dårlig fisk. 

Odin 6 år:

"Mamma, skinnet ditt er krøllete!"

Jobb

Jeg har den rareste, fineste og artigste jobben man kan ha. Dette er samtaler som kan forekomme:

- "Vil du også være med og slåss?"
- "Jeg? Ja veldig gjerne!"
- "Fint, da sier vi det."

- "Han burde ha ei mor, ei sånn dominerende som alle ser på før de bestemmer seg for noe!"
- "Ja, det gjør vi! Vi skaffer ham ei mor!"

- "Ja, og så tarmer! Om vi lager en vev i tarmer på vei opp blir det fint. Og så må vi ha knokler, som vevlodd..."

Farmor

Jeg har ei farmor. Hun bor på et eldresenter nær riksveien. Hun hater det. Hun sier det er som å være i fengsel, og at det er merkelig at man skal havne i fengsel bare fordi man har blitt gammel.

Filifjong Påske

Filifjongen gjør som hun pleier når det er ferie - og familietid. Hun logger seg av den digitale verden. Bare fem dager, men nok til at det hjelper å finne Roen og Freden.

Dette skulle vi, etter planen, gjør i dag:
- Pakke ski og staver, sekker og sengetøy i bilen.
- Hente Storebror Jakob på toget
- Kjøre til Knerten for å feire påske sammen med
SupermannStorebroren og familien.

Men, feber og tufs Minstemann gir oss istedenfor anledning til å:
- Måke all sneen som fortsatt tror det er vinter.
- Rydde litt i Det Store Nye Huset
- Lese en bunke bøker
- Finne fram legotegninger og bygge opp gamle skatter.

Så, det blir bra, og ungen blir frisk.
Glad påske til alle!

Aldri så galt...

Kombinasjonen ferie og feberunger resulterer i mengder med unnagjort husarbeid. 

Teite Påskeharen!

Allerede i forgårs burde jeg skjønt det. Da husets seksåring ikke ville være med og gå på ski. Han vil alltid gå på ski! I går burde jeg i alle fall ha skjønt det, da han gikk og la seg uten å krangle.

I dag:

- Ville ikke ha frokost (selv ikke da han fikk tilbud om sjokoladepålegg!)

- Han (som bestandig er varm og går i kortermer når vi andre har to lag ull) frøs under pleddet.

- Klokka to gikk han på rommet og la seg i senga si...(!)

- Etter to timer står han opp og legger seg i sofaen istedenfor

- Orker ikke engang stjele kjeksrøre når vi baker. 

Så, ikke til å unngå å skjønne at Påskeharen kom med feber i egget til Odin. Måleapparatet viser 39 grader. Teite Påskeharen!

Påske

Jeg liker påsken. Det er ikke knyttet så mange forventninger til påsken, den kommer bare når den kommer. Helt plutselig og ut av det blå. Med mange dager fri, uten en plan i sikte og det akkurat når vi begynner å skjønne at vinteren faktisk ikke varer evig. Det smelter på veiene og drypper fra takrenna. Jo, påsken er gull.

Bestemor

Brage, hans oldemor (min bestemor) og - bestemor (min mor) satt i går kveld og googlet merkelige utsoppede dyr, og lo så de hikstet. Her er favorittene:

- To rever med utstående øyne.

- Ei svensk løve med mennesketenner.

- Ei hyene med underbitt. 

Jeg er heldig. 

Det fineste meg Gjemmekontor

- Ingen finner deg (om du ikke vil at de skal det).
- Man kan sette på en maskin klær i lunsjen.
- Utsikten er upåklagelig!
- Det finnes mat i skapene.
- Lyset! (Det Store Nye Huset er fullt av lys for tida)

(Og så får man gjort så mye mer, når det ikke er så mange å skravle med. Om det var et mål).

På Wikipdia står det

• Tretthet
• Desorientering
• Kvalme
• Hodepine
• Søvnløshet eller meget skiftende søvnrytme.
• Manglende appetitt
• Irritasjon
• Irrasjonalitet

Når man søker på jetlag. 

Det stemmer.

(det står ingenting om at skriften blir mindre, men det blir den altså!)

NYC

Jetlag! Det trodde jeg ikke var så ille. Men det er det altså.

Nok om det. Dette husker man best fra NYC om man er meg.

- En mann som løp etter ei dame (som snakket i telefonen) med paraply, hun enset ham ikke et blikk og satte seg i limousinen som kom akkurat i det hun gikk ut døra på hotellet.
- En snømann med ett øye i Central Park
- Et kunstverk i papir på Guggenheimmuseet.
- En bokhandel (Strand) med ufattelig mengder bra bøker.
- Ei søt serveringsdame i Chinatown som snakket perfekt engelsk med kinesisk aksent
- En mann med skjegg som ble søkkvåt, selv om han hadde paraply.
- Konstant lyd.

Tirsdag

Se der, annenhver dag, igjen. Kanskje det er et slags virus, som gir seg utslag i at jeg tror to døgn bare er ett. (Men likevel beholder forstanden såpass at jeg vet hvilken dag det er?... Hvem vet).
Jeg kan ikke love at det skal bli bedre.

Det som er verst med å skulle reise vekk i ei drøy uke er at jeg må jeg sette all min lit til at Supermann vet hvordan han skal kle opp to av fem alternativer:

- En gal professor.
- Et ringskrømt.
- En mumie
- En drage
- En engelsk fotballspiller

Søndag

I produksjonen til den forestillingen jeg jobber med nå sier de "i fjor" når de mener "i forfjor!, det er bare fordi de spiller den annenhvert år, og det de Egentlig mener er "sist vi spilte forestillingen". Det kan virke som jeg er smittet, på bloggen, siden jeg skriver bare annenhver dag, og tenker at jeg skrev i går. Det gjorde jeg jo ikke. 

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg kan skrive dette i listeform, men om vi prøver blir det sånn: 

- En læremester, (tidligere) sjef og god venn. 

- Et nytt bekjentskap med vakkert hår, som skal bygge hytte med sibirsk lerk. 

- En skuespiller som minner meg om en jeg har vært. 

- Og en historie som begynner å ta form. 

Sånn omtrent. Og så mat. Mye God Mat.

Fredag

Fine ting som kan skje på en fredag: 

- Du kan møte en gutt i fjerdeklasse som sier "Å! Nå skjønner jeg hvorfor du kan ha dette som jobb! Du er jo skikkelig flink!"
- Du kan lage fredagspizza og invitere noen hyggelige mennesker, som blir værende til det blir kveld.

(- Og da kan du steke vafler til kveldsmat).

- Til slutt, (etter at du har jobbet ferdig manuset til første leseprøve, som skal være i helga), kan du sitte sammen med Supermann og se på Senkveld, og tenke at dette har vært en bra dag! 

Onsdag

Jeg hoppet over tirsdag fordi:
- Vi hadde fire gutter til kveldsmat istedenfor to, og de fikk vafler.
- Jeg har en sånn rar fornemmelse av at verden ikke henger på greip (noe den jo aldeles ikke gjør, men det er ikke alltid jeg kjenner det like godt)
- Ovnmesteren (som Brage kaller ovnmontøren som) var her i går ettermiddag og kveld, og laget et stort (og et lite) hull i pipa.
- Det er travelt, sånn jevnt over, selv om vi ikke bygger Hus lengre.

Og selv om samme liste kan gjentas (helt bokstavelig) i dag, hopper jeg altså ikke over onsdag. (Men bildet, det lar vente på seg...)

Mandag

Ble en fin dag fordi:
- Farfar (aka SupermannPappaen) fant(!) sykkelen min utenfor en bensinstasjon 11 mil fra der den sist ble sett. Jeg holder en knapp på en av disse forklaringene:
         - Tyven gikk tom for drivstoff.
         - Låneren av sykkelen skulle bare rekke til bensinstasjonen før kjæresten gikk av skiftet sitt, og siden han/hun ikke rakk siste buss, var Sykkel-låning eneste alternativ.
          - Konduktøren orket ikke gå fra jobb, og tok med sykkelen fra vår stopp til den neste, og syklet til sentrum for å kjøpe seg nattmat.

Og vet du hva? Søndagen ble straks bedre!

Søndag

Kunne blitt en fin dag fordi:
- Det sluttet å regne
- Når det sluttet å regne kunne jeg gå ut og stable den veden som lå ute i en haug og snødde ned (men som nå hadde kommet fram igjen).
- Supermannmammaen feiret bursdag, og hele Supermanngjengen var der.

Men, så ble det en skikkelig dårlig dag, fordi.
- Noen har stjålet den fine sykkelen min! (Den som Brage valgte ut til mammaen sin en bursdag da han var fire år og tenkte at den orange og røde, den med blomster, den ville mammaen like).

(Og det kunne jo ikke bli noe bilde i dag, når det ikke er noen sykkel å ta bilde av!)

En Filifjong med en (gammel) plan

Da jeg begynte å blogge, for godt og vel fire år siden skrev jeg "Jeg lovet Kamilla at denne bloggen skulle inneholde bilder tatt med mobiltelefonen og lister (Solveig, min nydelige lillesøster synes jeg skriver alt for mange, men jeg tenker at nå som jeg har et sted å ha dem, her, kan hun også bære over med dem). 
Det har jeg lyst til. Lister og bilder."

Slik ble det ikke. Og sånn er det vel med det meste vi foretar oss, vi har en plan, og så ender vi opp med å gjøre noe annet, som et resultat av planen.

Men nå, nå har jeg tenkt at det var en god ide. Bilder og lister. Jeg må bare samle mot til meg for å lære meg det der Instagramgreiene, så skal det bli. Så nå er det bare å følge med, dere! 

Harmoni

- er skumle greier. Det får tankene til å vandre fritt, ut av fokus og inn ett eller annet kaos, hvor Harmonien råder. Ingen kriser å holde fast i. Ingen problemer som må løses i en fei. Ingen Plan A, B og C, og langt mindre hastemøter for å komme opp med mer eller mindre kloke løsninger før sola står opp.

Jeg blir urolig av Harmoni.

Brage og Odin (allerede postet på FB, men siden det er her jeg samler på dem, må noen kanskje tåle en reprise) (ev hoppe over dette innlegget)

Under frokosten i Det Nye Huset snakket vi om at det går an å reise ut i verden og jobbe, og at skoler er noe av det viktigste vi kan gi unger som mangler alt ("når de har fått mat, da!" presiserer Odin)
Jakob: "Da vil jeg være mattelærer! Jeg kan gi dem noen skikkelig vanskelige oppgaver!" 
Odin: "Jeg kan være gymlærer!" 
Brage: "Jeg tror jeg vil være vikar..."

senere:

Jeg (etter frokost, til en gutt med strømper og genser på) "Odin, skal du ikke kle på deg buksene?"
Odin: "Bukser?! Nei, ikke i dag."

Men før New York

... er det skitur med bål, late morgener, litt yoga og tre gutter som synes Vinterferie er stas.

Filifjongen skal ut og fly.

Og det om ikke så lenge. Til New York. Av alle steder.

Vinterferie

Jeg er sånn som planlegger. Hvordan dagene skal bli. Hva vi skal gjøre. Hvor vi skal. Hvem vi skal møte, og alt man kan komme på å legge en bra plan for.

Det blir sjelden som jeg planlegger. Men hyggelig, det kan det bli likevel.

Jeg er skikkelig dårlig på et par ting

(okei, sikkert mer enn et par, men skikkelig skikkelig(!) dårlig på et par ting, det er jeg)
Blant annet er jeg dårlig på harmoniske morgener, fornøyd familie og et liv som kan virke som det er smurt med en eller annen nøytral og velfungerende olje.
Jeg blir stresset av det!

Skikkelig godt sparkføre

er skikkelig gøy!

Men ikke så travel som deg

Det var en mann som sa det her om dagen, jeg kommenterte at jeg syntes det virket hektisk, med treninger for unger, helgene som går med til cupkamper og reiser med fjorten gutter, diverse verv i styre og stell og atpåtil en jobb og tre gutter som skal ha sitt, for ikke å snakke om at han er gift. Da sa han det, "joda, det er litt å holde på med, men jeg er ikke så travel som deg!"

Jeg tror jeg gir et litt annet bilde utad enn det som er sant. For jeg har det ikke så skrekkelig travel...

Supermann førti år!

For noen dager siden fylte Supermann førti år. Og det feires, tre dager til ende. Det blir lite tid til annet da. Noen må jo koke, bake og stulle for at det skal virke som feiring og ikke bare som helt ordinært besøk.

Vi har en dag igjen.

Og for ordens skyld; det er veldig hyggelig.

Odin (seks år)

Odin: "Mamma, jeg kan drikke fra ditt glass!"
Jeg: "...ja, det kan du vel"
Odin: "Ja, for vi har samme spytt. Jeg har samme spytt som deg. Og som bestemor!"
Jeg: "?"
Odin: "Ja, for du ble født av bestemor, og jeg ble født av deg. Da har vi samme spytt. Jeg kan ikke drikke av pappa sitt glass!"
Jeg: "Det heter DNA, og du har nok samme spytt som pappa også"
Odin: "Men det er bare fordi du kysset så masse på ham før jeg ble født!"

(jeg har en mistanke om at det er bestemoren hans som har fortalt ham dette i et tilfelle hvor eget glass ble veldig viktig for noen).

I ei lita bygd

Vi bor i ei passe lita bygd, det betyr at det ikke bor så veldig mange flere enn oss her, det er sånn at man blir kjent med ansiktene på butikken og på veien til og fra skolen. Det disse menneskene har til felles, viser det seg, er engasjement. Og for et engasjement. (Jeg vet, det kan være utrolig slitsomt med veldig engasjerte mennesker, men pakker du på klokskap, latter, varme, omtenksomhet, galskap og selvironi blir det rent ut til å bli lykkelig av). 

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Søndag

... for etter Lørdag kommer Søndag, det vet de aller fleste. Men at det skulle komme to sånne dager rett etter hverandre, og utgjøre ei hel, koselig og skikkelig gammeldags helg, det kunne jeg ikke forutse.
Så desto større var gleden over en Søndag med ski, bål, fornøyde unger, besøk og vafler til ettermiddagskaffen.

Det eneste som bekymrer meg nå er at alt dette gleder meg. Hvor har rebellen i meg tatt veien? Hun som nektet å ta på seg ski, gå i flokk og steke vafler til hordene?!

(fortsettelse følger)

Lørdag

og en helt vanlig lørdag, en sånn en med fri fra jobb, svømmehall for guttene og Supermann når filifjongen handler mat og kan bruke så lang tid hun trenger uten å skyndte seg. En lørdag med lange setninger over en kopp te. Men nye gulvtepper av ull i stua og sein middag.

En sånn lørdag.

Besøk!

Er noe av det aller hyggeligste med å bo i Det Stor Nye Huset i Den Bittelille skogen. Særlig når besøket vil ha kaffe.

Lys!

Dagslys. Hadde helt glemt det.

Gjemmekontor

I denne bygda bor det en hel skokk (ja, så mange!) nydelige damer. Noen av dem har av og til hjemmekontor. Da sier de at de har gjemmekontor. Og det synes jeg er en mye bedre beskrivelse. 

I dag har jeg gjemmekontor. Og det passer meg aldeles utmerket!

Tilbake!

Sånn. Da var det gjort. Premiere overstått (vel overstått til og med) og kreftene kan brukes her heime igjen.
Jeg slutter å spille, sånn med ujevne mellomrom, og for hver gang jeg begynner igjen (bare for den ene gangen) skjønner jeg hvorfor. Det er utrolig slitsomt! Men så er det enkelte ting som bare må sies. Og siden vi har så ulikt språk*, vi mennesker, så må jeg bare.

Men nå. Mer Hus. Mer Unger. Mer Middag. Mer Klesvask og Mer Hverdag. Jeg gleder meg!

* Med Språk mener jeg ikke det muntlige, men det språket vi treffes av, både visuelt og auditivt.

fem timer på toget

og fire timer prøver. Sånn kan det også gjøres. Om man dagpendler fra ei lita bygd til byen der teateret ligger.

En gammel kino og ei ny forestilling

I helga har vi jobbet i kinoen på Fauske. Det var fint. Hadde helt glemt hvor god den scena er å jobbe på, jeg. Og det er kanskje ikke så rart. Når det er tjue år siden sist. Og det gjør det litt ekstra rart. Siden denne forestillinga handler om hvor kort tid hundre år i grunnen er.

Flyverhjelm

Har jeg fått låne til forestillinga som har premiere om ei uke.

Det er de rareste ting som dukker opp i denne bygda.

En liten enkel lysrigg

har jeg kjøpt. Jeg tror de som selger lysrigger og jeg har ulike definisjoner på "liten" og "enkel".

Men, en helt egen lysrigg, altså. Så det så.

ikke samsvar mellom datatyper i vilkårsuttrykk

Skal jeg begynne å svare når jeg ikke virker.

Det aller aller fineste

med å ha Et Stort Hus i En Bitteliten Skog er å komme heim til det.

"Tusen meter rett ned

- det er en skam å snu" heter den, forestillingen vi lager nå. Og den har premiere om under to uker. Det er bittelitt travelt.

Heldigvis planlegger jeg å bli en Superhelt til da.

(når man er gift med en kan man snike til seg et par stalltips, da går det sikkert lettere)

Svisj!

Så fløy dagene avgårde og filifjongbloggen ble liggende her, uten så mye som en ny bokstav, i dager og uker. (kanskje ikke uker da, men lenge nok til at jeg kjente at dette, det er ikke helt etter planen).

Og vet du hva? Jeg kom på at jeg begynte å blogge da jeg sluttet å spille. Og nå spiller jeg igjen.

Men det er ikke så lenge. Så før vi vet ordet av det, har jeg et ustoppelig bloggbehov.

Husbygging er gøy! Flytting er gørr.

Nå kan vi slå det fast. Fra vi startet prosessen, for tre og et halvt år siden, med Huset, som gikk fra å være Et Aldri Så Lite Hus i En Liten Skog vi ikke engang hadde vært i, til Det Store (Og Veldig Koselige) Huset i Den Bittelille Skogen, har jeg syntes husbygging har vært utrolig artig! Jeg har ofte fått høre at jeg kom til å bli veldig lei. Og at om jeg ikke var det akkurat nå, som kom jeg til å bli det ganske snart! Vel, det ble jeg ikke. Og helt ærlig, jeg kunne bygd Hus ennå lengre uten å gå lei, for det er virkelig så artig!

Men flytting. Flytting er bare kjedelig. Skikkelig pyton. Gørr. Rotete og kaotisk.

Jeg håper at vi aldri skal flytte igjen!

2012

I sommer var det ei jente som tok livet sitt. Hun er lillesøsteren til en venn og kollega av meg. Jeg besøkte foreldrene hennes ei uke etter begravelsen, og jeg kunne ikke, og kan nok fortsatt ikke, skjønne hvordan de kom seg gjennom dagene uten å falle fullstendig fra hverandre. Det blir helt meningsløst å skrive liste over 2012 med det møtet i minne.

For vår del handlet 2012 først og fremst om at vi fikk en Trygve. - At vi mistet en bestefar.
Rent praktisk vil vi nok huske at vi bygget et Stor Hus i en Liten Skog, men Odins første skoledag vil være et klarere bilde i minnet når årene går, håper jeg.

Godt nytt år, alle!