Tips, triks og oppskrifter

Jeg får fnatt bare noen nevner ordet "klubb"i samme setning som mitt navn. Slike forum hvor en gruppe mennesker møtes for å snakke, gjøre eller hva-det-måtte-være. Jeg kan ikke noe for det, det er bare sånn. Derfor har jeg aldri blitt med i barselgrupper, på jentekvelder med lim og saks eller på andre sammenkomster der man får den snikende følelsen av å være med i en "klubb". Det er ikke et problem. For meg i alle fall. Noen blir lettere irritert når jeg sier nei, det må jeg bare beklage.

Min mann er ikke akkurat et menneske jeg forbinder med fenomenet. Han møter sine venner en gang i måneden for å spille poker (en annen gang skal jeg avsløre hva de snakker om på disse kveldene). Men i kveld skal de møtes (de samme som spiller poker) for å snakke om dreamboxer (vår streiker stadig, så det er godt han tar den med seg til noen som kan snakke den til fornuft. Nesten som terapi!) Før han drar viser han meg en oversikt over hva de skal i kveld, her er overskriften "Tips, triks, oppskrifter og programvarepakker" Høres ikke det ut som en klubb så vet ikke jeg. Sløyfer vi det siste kan jeg bare håpe det fører til nysteke boller på søndag og sjonglering til frokosten.

Realitetsorientering

Nå har jeg nettopp sett en dokumentar fra Gaza. Buss ei uke er helt greit!

Det vil ingen ende ta...

Det er ikke alle som synes det er så ille når bilen havner på verksted (igjen!). Når man er fire år for eksempel. Da kan man si: "e bilen på verksted? Må vi ta buss da?! Jippiii!" Så kan vi voksne bare fortsette å rive oss i håret over ei uke med massivt innrykk i budsjettet for byens kollektivtrafikk. (Normalt er jeg FOR å bruke penger på kollektivtrafikken, det skal være sagt. Men diskusjonen om hvordan det fungerer, eller, ikke fungerer i denne byen, den kan vi ta en annen gang).

(bildet er stjålet fra studentavisa i Bergen)

Fint Besøk

Dette fine besøket har nå vi om dagen! Og store som små kapper om oppmerksomheten hennes! Vi håper hun tåler to dager til...






(foto: Ina Winther)

Brage fire år

Ved frokostbordet

Brage: "I dag kjørt æ buss på storbarn!"
Mamma: "buss?!"
Brage: "ja, buss. Æ kjørt!"
Mamma: "Har du drømt dette Brage?"
Brage: "Ja, i natt. Førr det va da æ kjørt bussen"

Odin to år

Odin kommer ned på kjøkkenet til mammaen som står og rydder.

Odin: "Hei"
Mamma: "Hei, Odin"
Odin: "Haj du nåtta til mej?"
Mamma: "nåkka?, e du sulten?"
Odin: "neeei..."
Mamma: "ka da nåkka?"
Odin: "sotelade, tanse"

Han fikk sjokolade

Når Minstemann Nekter

Jeg vet ikke hvordan det er med andre mødre, men det er ikke bestandig jeg føler meg som en god mor. Men i kveld var jeg flink, de sovna helt uten tvang (for tvang hjelper som kjent svært godt på unger som nekter å legge seg til å sove!)
Men det fikk meg til å tenke på en kveld for noen uker siden, da jeg måtte legge dem (det er nemlig pappaen som er flink til det her i huset og vi har tro på å dyrke det vi er god på!). Jeg måtte altså legge. Minstemann Nektet! Han var alle andre steder enn i senga. Og da jeg endelig fikk ham under dyna var han under eller over på null komma niks. Han hylte og lo, eller hylte og gråt. Jeg prøvde alt det lure, og alt det ulure. Til slutt sier Brage :"Odin, lægg dæ bare ned. Du skjønne, ho mamma e ikke så flink tel det her".

Ti minutter etter sov de. Det var ikke min skyld.

Viteskap i blogglivet

Det lure med å ha blogg er at man kan få kontroll på syklusen sin. Eller, ikke kontroll, men en viss oversikt. Dette er nærmest viteskap!

Men dette stemmer ikke. For sist jeg var så sur var mandag 5.januar og tirsdag 6. januar. Ja, ja, vi får la det gå noen år, så ser vi etter et mønster.

Tre rare

Dette er rart i dag:

- Vi har ei vaskedame på jobb (jeg vet det heter renholder, men det blir rarere med vaskedame) som er tysk. Hun er sykepleier, men får ikke jobbe på sykehuset fordi hun snakker for dårlig norsk. Derfor går hun rundt med lydbok når hun vasker. Ei tysk sykepleier-vaskedame som hører på Jo Nesbø.

- En melding på svareren er fra Nordland Teater. De trenger manusene til trilogien. Vi er på ei eller anna liste for en eller annen pris. Vi har vel ikke manus.

- Jeg glemmer å kjøpe brød på Godt Brød. Jeg pleier ALDRI å glemme å gå innom Godt Brød!

Det rare Livet

Noen ting i livet er rarere enn andre. I dag kom jeg til å tenke på at jeg bor sammen med en mann som faktisk har lyst til å leve sammen med meg. Og som jeg har lyst til å være sammen med. Det er bare så utrolig merkelig!

Og fint.

Mamma på slep

Vår gutt på fire år, har sine sider, for all del, men jeg har blitt vant til ham. Og jeg tror det skal være sånn. At unger spør, "får jeg lov til å ta den" "kan man lukte på den her" "er det farlig å hoppe herfra" og andre ting som gjør at man ligger i forkant av hver hendelse. Men. Det er ikke bare sånn. Har jeg lært. For han på to spør ikke. Han gjør. (Hele tiden). I ettermiddag spiste han pepper(!), knuste et glass og endevente huset for stoler (for å lage tog). Alt på under en halv time.
Jeg ligger definitivt ikke i forkant av ham!

Nye ord III

Brage, min sønn på fire år, kommer stadig opp med nye ord. Noen av dem er veldig fine, og føres straks inn i hverdagsspråket. Andre, noen fine, men litt vanskelig kanskje, blir glemt.
Jeg synes det er vanskelig å finne på ord som ikke finnes, det er en øvelse jeg skulle vært flinkere til! Men så, når man legger inn kommentar på blogger, må man ofte verifisere med å gjenta et ord som er skrevet med sånn bølgete skrift i farger, her er det mange rare ord, dem burde man samle på. I dag fikk jeg:
- Rabble (til forveksling lik rable, og gir ikke så bra assosiasjoner).
- Milin (høres ut som en nyoppstartet bedrift som selger It-produkter av lav kvalitet, eller som lim).
- Lingste (høres ut som en eller annen urte-te fra Tautra eller deromkring. eller noe fra Sverige, pakket inn i plast, med blå striper på embalasjen)

Så, man kan altså finne nye ord, om man ikke kommer på dem. Det er jeg glad for.

Dokkesko i snøen

Velkommen heim fra Brasil kjære Kamillaen!

http://godtur.blogspot.com/

Rosa riddere og flaggermus

Noen kvelder, når man sitter og syr vinger og ører på gensere og limer kroner og sverd, da tenker jeg at livet er ganske merkelig.

Det er karneval i barnehagen på fredag.

Gamle venner og josa gitarer

Jeg har en veldig god venn. Det er over ett år år siden vi snakket sammen, men jeg velger å tro at vi fortsatt er gode venner. Vi har kjent hverandre i 19 år (med det siste, som jeg velger å regne med). Cato Karlsen heter han. Og når jeg bodde på hybel på Fauske var Cato en virkelig god venn å ha! Av og til pleide vi å se TV, hos ham. Det vil si, vi prøvde å se film, men med en Cato som aldri var å se uten en gitar i fanget, og med kommentarer som "æ har jo ikke førsterkern på" når vi andre ba ham slutte å spille mens vi så film, så ble det mer for selskapets skyld enn for filmen.

Nå, sitter Odin, på to år, og ser barneTV, og som vanlig ligger han mer enn han sitter, for å få plass til gitaren i fanget (den som "e josa!"). Og når broren sier at han ikke hører noe fordi Odin spiller, så skrur vi heller opp TV-lyden. Tenk, sier jeg til min mann, at vi skulle få en sønn som er Cato Karlsen. "Det må vel være noe av det beste han kan være" svares det da. Og det er sant!

Uvirkeligheten II

Stakkars Thomas. Det er dårlig selskap i meg når vi ser film. Med en gang det begynner å toppe seg litt for dem det gjelder, klarer jeg ikke å se mer. Jeg har rett og slett evig nok med å forholde meg til den uvirkeligheten jeg lever i til hverdags. Sånn er jeg bare skrudd sammen. Nå ser han slutten. Og om litt må han fortelle meg hvordan det gikk.

Femti helt sikkert!

Og i dag blir tanten Gunn femti år. Hipp Hipp og Hurra! Gratulerer så masse med dagen. Måtte den bli full av ballonger, kort og non stop som seg hør og bør på en bursdag.

(i mangel av blomster fra oss, er dette bildet stjålet for deg!)

Fjorten? Femti pluss tolv? Hundre? Fem?

Gratulerer med dagen kjæreste Thomas!

Det ble non stop, det ble kake, det ble ballonger, og jammen ble det ikke kort også. (Og nå prøver guttene å huske hvor mange år vi feirer, det er ikke lett!)

Hemmelige Planer

Min mann sover på sofaen, og guttene og jeg hvisker hemmeligheter om morgendagsens feiring. Vi er mer eller mindre enige om:
- Kake (Brage: "sjokoladekake me masse sjokoladeglasur, IKKE sjokade")
- Lys (Odin holder opp fem fingre: "Såååå manne jys!")
- Kort (Brage: "Æ vil ikke lag kort, æ ska bær kaka!")
- Ballonger: (Brage: "en rosa tel dæ, mamma, en blå tel mæ, å en tel han pappa å han odin" Odin: "Nei, mæ josa bajonn!")
- Pakke (her sliter vi, siden ingen av oss har vært i butikk, og bøter av diverse slag ramler inn, så kapital er det så som så med. Brage: "Vi kan kanskje gje han kake heller?" Vi blir enig om det.)
-Kaffe på senga. (Odin: "Mat i sænna?! Æ bæj taffen!" Brage: "Mat i sænga? da bli det smuuula!" De e ækkelt!" Vi blir enige om å prøve likevel. Siden det er bursdag)
- Non Stop (Odin: Holder opp fem fingre: "Sååå manne son sopp!" )

Vi er vel fornøyde med planleggingen, og hører at pappen er i ferd med å våkne. Så kommer Brage på noe vesentlig: "Kor mang år bli han?! Hundre?!"

Er før nødvendigvis først?

Jeg har ikke helt skjønt Odins påstand i stadig kamp om leker guttene i mellom.
- Når en unge har en leke, og den andre tar den er det helt vanlig og akseptert å si "Æ hadd den først!" Så kommer en voksen, spør hvem som hadde den først, er det sant, og tok du den fra ham osv osv Så må den som har leken begge vil ha værsågod gi den fra seg. Brage, på sin side har nærmest resignert og gir fra seg hva det skal være med en gang Odin trekker pusten.
Tilfeldighetene ville at i dag skulle jeg se at denne gangen var det Brage som tok en leke, og Odin tar sats: "Æ hadd den før!" hyler han, og siden det er sant, (han hadde den en gang i løpet av går-dagen) gir Brage fra seg leken. (Riktignok ikke helt uten kamp).

Vi har en jobb å gjøre her skjønner jeg...

1-0

Til de grønne monsterne. Men jeg har lumske planer!

Udødelig Monster

Tror dere jammen ikke at de der streptokokkene har overlevd hele antibiotika kuren? De må ha benyttet seg av skitne triks for å ha vunnet kampen, spilt død, bestukket antibiotikagreiene eller andre lumske streptokokktriks. Men kampen er ikke over! Jeg har en ny resept som jeg vifter med hver gang jeg svelger, så kan de velge; fortsette å spille død og få bo i halsen min (det kan jeg leve med, så lenge de ikke driver og eter meg opp) eller ny runde med krig!

Byttelåne

Min mann, er et ordensmenneske. En ordensmann kan man vel si. Ryddig, presis og ellers hva man måtte forbinde med begrepet. Han fører alle inntekter og utgifter sirlig inn i et regneark og har full kontroll på det meste her i huset. Men i dag satte han syltetøyskjea i glasset med vann, tømte kaffe i Brage sitt glass og vil ikke fortelle om alt det andre som har gått gale veien i dag.
Jeg lurer på om vi har byttet, for når jeg kom til å tenke på det har alt gått så glatt i dag. Rakk bussen både frem og tilbake, kom på å handle middag og husket i det hele tatt hva jeg skulle hvor. (Bare en våt bleie som ikke havna i søpla når jeg trodde jeg hadde lagt den der, det teller knapt)
Jeg er litt spent på hvor lenge det varer, denne byttinga. For min ordensmanns skyld håper jeg det er kortvarig.

Digitale gudmødre

Vi leser på GodTur. Brage, Odin og mammaen
Brage: "Sje, det e mi gumor"
Odin: "Min?"
Brage: "Nei, ikke din, min!"
Mamma: "Skal vi se på bloggen tel di gumor Odin?"
(vi logger oss på, og der er det et innlegg med bilde, ikke av gudmor Lisa, men...)
Odin: (helt overbevist og full av entusiasme) "Dæææj minne dummoj!"

Så når Gudmor Lisa kommer på besøk og Odin oppdager at det ikke er Madonna får vi heller ta det der og da tenker jeg.

(http://lisastenketanker.blogspot.com/2009/01/madonna-til-norge.html)