I steden for et miserabelt liv

For sju år siden var det en ganske pyton dag. Heldigvis var Gro og Fredrik der, og Fredrik er ikke den som lar sutringen gå inn på seg, så da jeg mumlet noe om at jeg ikke skulle være med på julejam, men heller kjøre hjem og ha et miserabelt liv, tryllet han bare fram en gin tonic og latet som han ikke hørte meg.
Og noen timer senere var vi å finne på Fauske Hotell (hihihi, det er artig), uten at humøret var nevneverdig bedre. Helt til en gammel flamme dukket opp bak en grønnplante (det er sant, han hadde satt seg BAK de store grønnplantene) (jeg har ikke spurt om han gjemte seg...) Eller, det som er sant er at storebroren til han som satt bak grønnplantene dukket opp først, og han må ha sett at vi var to i omtrent samme humør, for han parkerte meg mellom grønnplanten og det som skulle vise seg å være Supermann, og så gikk han. Men det gjorde ikke jeg. Og så ble det sånn.

Snart et helt nytt år!

jeg går rundt og gleder meg til et nytt år. Og så har jeg begynt å lure på lister. Liste for året som har vært og liste for året som kommer.
Jeg elsker nye år! Og lister!

(min mann sier at jeg ikke kan bruke så sterke ord som elske når jeg snakker om denslags (lister og nye år), men det ER sånn, ikke det minste overdrevent!)

Vi prøver igjen!

Nå kan det virke som vi ligger helt feberflate i en haug, med såre halser og knuste juledrømmer. Det stemmer bare delvis. For her i Det Blå Huset skal det litt til før vi legger oss flate. Selv ikke streptokokkene har greid det enda. Vi prøver å løfte blikket og da ser vi at det jammen ikke er så verst, selv om jula ikke ble som planlagt. Vi har, nok en gang, fått bekreftet at å betale skatt er en bra ting. (Man kan få hjelp til lett syke unger og voksne på relativt kort tid, og man kan gå hjem fra jobben når feberen stiger i takt med volumet når Tore Johansen synger jula inn).
Så, dette ble ikke helt som jul, men det ble noe likevel. Og enda har vi jo nyttårshelga til gode. Vi er åpne for at den kan bli hyggelig, om enn ikke som planlagt.

Fortsatt god romjul alle!

ikke helt etter planen

Vi har et tre i stua, røde duker på bordene, nisser i en og annen krok, pakker nok til alle og skapene bugner av mat. Men "det kjennes ikke som jul" sier Odin, og det har han helt rett i. Tre timer på legevakta med den største minste og en voksen heime med feber når man egentlig skal ha julekveld, det er ikke helt etter planen.

Men vi tar en ny vri og ønsker streptokokkene inn til feiring, sånn for julefredens skyld. Så håper vi de kan skikk og bruk og drar sin kos på nyåret!

God jul!

til alle som er innom!

når man er fire og seks år

er den største lykken i verden en storebror som kommer på besøk!

Sola som snur og månen som henger helt stille

Sola snur jo ikke. Det vet vi. Men det bli bare lysere herfra, og det hjelper for det meste (kanskje til og med streptokokker, de er litt redde for lys har jeg hørt).
Jeg liker solsnudager. Og jeg liker Månen. Særlig når den er så stor som nå. Den ser ut som den henger så nært at man kan ta på den bare man har en litt høy stige (men det har jeg ikke, så jeg får ikke prøvd).

(Og i morges så vi en måneformørkelse, det var utrolig artig!)

Brente mandler

Jeg pleier å lage brente mandler å gi bort til jul. Til dem som ikke står på gavelista. Dem jeg jobbe med for eksempel. (Min mann ergrer seg over de tomme syltetøyglassene jeg sparer på hele året (fordi de er helt perfekte i størrelsen til disse jule-oppmerksomhetene)). I kveld da jeg begynte å røre i mandlene kom jeg til å tenke på at de blir nokså ulike hver gang. Og ikke like vellykkende heller, når sant skal sies (og det skal det jo).
Så vidt jeg kan huske har disse mandlene speilet året vi har hatt ganske nøyaktig. Kanskje er det sånn det henger sammen, det ville ikke nytte hva jeg gjorde for et perfekt resultat, med mindre året har vært perfekt.
I fjor ble de seige. Året før mer svidd enn brent. I år, vel, det vet jeg ikke enda, for de ligger og kjøler seg. Så da får vi se da, hva de brente mandlene forteller om året som har gått.

Dobbel dose hevn i vente!

Argh! I dag skulle vi bake til jul.
Det blir kjøpekaker og kjøpemarsipan i Det Blå Huset i år.
Streptokokkene bare lata som de var borte, i natt viste de sitt sanne ansikt, og hun som skulle lage og bake, hun har feber og klarer knapt å ergre seg over at planen gikk i vasken.
Men legen, han sa at det er helt vanlig, og skrev ut dobbel dose hevn!

seks år!

vi har en seksåring i Det Blå Huset.

Det synes mammaen er rart!

I forrige uke

I forrige uke kjørte vi hjem fra sykehuset med en liten bylt som vi ikke hadde blitt kjent med ennå. Den lille bylten skulle vise seg å være en glad, forsiktig, nøye og funderende gutt. Og i morgen blir han seks år. På ei uke?!

"og så: Over til ønskene" Korreksjon fra desken

Rett skal være rett. Da vi så over lekeheftet (reklamen!) for å se hva han ønsket seg, gutten, kunne vi ikke finne noen kryss. Vi trodde vi hadde funnet feil blad, helt til vi fant tre små kryss lengst bak. Tre kryss?! Hva slags unge er det som ønsker seg tre ting i en hel leketøyskatalog?!

(Det er det jeg sier, jeg kjenner ikke disse guttene helt).

"og så: Over til ønskene"

I Det Blå Huet bor det to gutter som gleder seg til jul. De har en mamma som ikke husker helt hvordan det var, og som stadig vekk går seg fast i juleforberedelsesmylderet. For eksempel da jeg i dag spurte minstemann hva vi skal kjøpe pappaen i julegave, og han ser med store forundrede øyne på meg og sier "kjøpe??! Skal VI kjøpe gaver? Er det ikke nissen som lager gavene??!"

Storebroren, han ser vi knapt snurten av, for han sitter og krysser i lekehefter, og etter et glass vann sier han "Og så: Over til ønskene!" og tar pennen fatt igjen.

det Ene og det Andre Eneste

Når man har bestemt seg for et hus. Et hus man tror man skal bo i lenge. (Her ville det være naturlig å si "resten av livet", men siden min mor kan komme til å lese dette innlegget, og komme til å påpeke at "resten av livet" -vet man lite om, sier vi "lenge"). Og det viser seg at dette huset, som nå er det Eneste Huset, ikke passer så godt i den lille skogen likevel, ja... da blir i alle fall jeg litt smågretten.

Da skal jeg si det hjelper med arkitekt-damer som tryller og fikser sånn at et helt annet, og mye lurere hus, det Andre Eneste Huset, blir enda bedre enn det Eneste Huset!

Før-juls-stemning...

"Mamma, skal jeg hente et glass vann til deg?"
Jeg lurer på hvordan det oppleves med før-juls-tid, når ungene stiller slike spørsmål.

Snø Snø Snø

Det står en nisse i hagen vår. Noen vil kanskje påstå at det er en snømann, men Odin sier at det er en nisse. En blånisse som spiser egg!
Det er fint å være ute sammen med Odin!

Når Brage belærer mammaen høres det sånn ut:

Brage: "Du mamma..."
Mamma: "Ja"
Brage: "Du burde la vær å rei opp senga di!"
Mamma: "Javel?"
Brage: "Ja, det e mye bedre når teppet ligg sånn her" (lager bevegleser med armene som ser ut som teppet ligger i en krøll)
Mamma: "Men det e jo mye hyggeligere når det e redd opp..."
Brage: "Vil du ha masse små dyr i senga di som bæsje hele dagen?!"
Mamma: "neeei... e det midd du meine?"
Brage: "Du veit at dem e i slekt med edderkoppa å skorpiona? Vil du ha det i senga?"

Nei, det vil vi vel ikke ha. Så fra nå av er det uoppredde senger i Det Blå Huset!

oppdatering etter pause: 1-2

Vi hentet inn hjelp i forsvaret.

Men Brage sier at "mitt immunforsvar dreper de slemme bakteriene i blinde, mamma!" så han slipper.

oppdatering: 0-2

viruset kom ikke alene, den hadde med seg forsterkninger

Nå legger vi en ny strategi i Det Blå Huset!

0 - 1 på hjemmebane

Tror dere jammen ikke vi i Det Blå Huset ble utsatt for et bakholdsangrep?! Og så rett før jul! Det er så DÅRLIG gjort!!!
Snikende, listende, lurende, krypende om natta kom det. Det Ekle Viruset med HalsKløen, Hodevondtet og Feberblikket. Det snek seg innpå oss da vi akkurat hadde pustet ut etter Hjernerystelsen (som vi skjønner var en avledningsmanøver).
Jeg har ikke tenkt å røpe taktikken vår for Den Store Hevnen! (Men vi har god erfaring med å spille slagen). Bare vent!

Merkelig med mening

Det har skjedd noe merkelig. De siste tre årene har det å handle julegaver vært skikkelig gøy. Om noen hadde fortalt meg dette for fire år siden ville jeg ikke engang orket å fnyse! Men så dukket det opp meningsfulle gaver, for dem som selger dem, og forhåpentligvis for dem som tar i mot. Nå kan dem som får gaver fra oss i Det Blå Huset fort komme til å tenke; "åja, det samme, i år igjen", men vi koser oss! Med planlegging, handling og pakking. Dette, er med på å gi julen en mening jeg kan skjønne!

En gutt som sover på gulvet

Fireåringer med hjernerystelse skjønner ikke nødvendigvis at det er best å holde seg litt roligere enn ellers. Det resulterer blant annet i at man sovner på kjøkkengulvet.

I en sal på hospitalet

lå vi i natt, fire-åringen og jeg.
Jeg betaler min skatt med glede, og i går-kveld kom jeg på hvorfor, igjen!
Det eneste jeg har å utsette på natten er at det i dag kjennes ut som jeg har vært på fest, uten å ha vært det!

Gutten? Han hadde bare fått seg en liten kakk, og må ha ei rolig helg.

jada jada

selv om jeg vet at noe er lurt, best og smartest. Så er det jammen ikke bestandig at jeg gjør det likevel.