En dårlig jobb...

Noen ganger er jeg skikkelig flink til å gjøre jobben min. Og til å lage den. Andre ganger prøver jeg alt jeg greier og enda, enda blir alt bare helt utrolig feil og umulig!!!

God bedring

Til lille Nora som ligger på sykehuset og gror.

noe å strekke seg etter

Katma, som er en av de beste vi har i dette landet

Jeg holdes for narr

Nei, jeg har ikke en tidlig førti-års-krise. Men for dem som kjenner meg vet dere at jeg alltid har sagt at "min alder" er fem og tredve. Fra jeg var ti, har jeg tenkt at fem og tredve er den jeg er.
Farmoren min sier hennes alder er nitten, så dette er ikke noe jeg har funnet på selv, og hver gang jeg snakker med noen om det ser de skrått opp til høyre og kommer ganske raskt opp med et tall, så det så.
Men nå, til saken. Forleden dag på jobb kom jeg til å tenke på at selv om jeg føler meg voksen, og "på plass" i livet, er det jo ikke sikkert at jeg ER det!? For: Da jeg var seksten (eller fjorten for den del) TRODDE jeg virkelig at jeg var voksen. Og FØLELESEN er AKKURAT den samme! Jeg kunne helt plutselig kjenne igjen opplevelsen av å "være voksen", og selv om det er ca tjue år i mellom kan det jo hende at livet holder meg for narr nok en gang!

Marsipan, øl og vaniljesaus

skal min mann fylle kjøleskapet med i sommer sier han.
Jeg tror det kalles abstinenser :)

seige nisser og gaupespor

det har gudmor Lisa med når hun kommer på besøk. Ikke rart treåringen stod i gangen og venta en time før hun endelig kom. Og på toppen av det hele hadde hun med seg en femåring som delte lekene sine med oss. Det kan nok ikke bli bedre. Odin sitter med esset i dag; "det e MI gumoj!"

Livet er som på film

På film (og da tenker jeg særlig på typen "denne-komedien-er-det-akkurat-som-jeg-har-sett-før-sjangeren") skisseres ofte graden av kaos i familen med barn som springer rundt i huset og roper. Vel... jeg tror vår familie hadde hatt topp-score rundt halv elleve i dag :)

to sider av samme sak

Jeg sovna til barneTV i går kveld.
Det er utrolig kjipt, å gå glipp av en hel lørdagskveld med min mann. Særlig når man jobbet kvelden før, og den før der, og den før der... Jeg hadde nemlig planer om å grisebanke ham i Backgammon (revasje, jeg kan ikke huske sist jeg vant). Snakke om alt vi ikke fikk snakket om i uka som gikk (eller, i alle fall si mer enn; har du hengt opp ulltøyet, hvem skal levere i morra, hvor er matboksene, har vi husket utedressene, hva skal vi ha til middag og denslags).
På den andre siden: Det er utrolig deilig å ha sovet tolv timer når minstemann står ved senga ti på seks og kvitrer at han er våken og har stått opp.

det er dessuten ikke alt jeg får lov til...

...å skrive, selv om jeg vil. Jeg må si jeg er fristet til å ta en Malin, og skrive, for så å få tilgivelse (for det får man jo som regel).
men det skal jeg altså ikke, så her, mine venner (og andre som måtte komme til å lese dette): Jeg har funnet ut hva min mann gjør når han ikke er Supermann!
Og det er ikke så langt fra Clark Kent kan jeg fortelle, men det er det hele. Og jeg kan jo skjønne det, det SKAL jo være hemmelig.

Framtidsplaner

Brage: "Mamma, når jeg blir pappa..."
Mamma: "Skal du bli pappa, så koselig da!"
Brage: "Ja"
Mamma: "Hvor mange unger skal du ha da?"
Brage: "Seksti!"
Mamma: "Seksti?..."
Brage: "Neeeii....Hundre!!"
Mamma: "Hundre unger? Det var mange"
så snakket vi om hvordan det ville bli å pusse tennene på hundre unger, med to rekker og en elektrisk tannbørste i hver hand. Og Brage fant ut at han måtte pusse tenner hele dagen. Og desuten ble det litt vanskelig når alle skulle i barnehagen. Jeg foreslo at han kunne ha barnehage hjemme, siden det var så mange barn der likevel, da bare lo han. Lenge.
Etter en lengre tenkepause
Brage: "Kanskje jeg skal ha bare tolv. Eller seks"
Mamma: "Seks høres fint ut!"
Enda lengre tenkepause
Brage: "Eller, mamma, jeg tror jeg skal ha en unge, jeg!"

deterikkealt

som kan skrives i en blogg.

(og dessuten)

spurte Brage meg i kveld da han skulle puse tennene, hvor mange vasker Michael Jakson hadde...
Bør jeg bli bekymret?

og nå er det sånn igjen

alt alt for travlet på jobb.
Og jeg lover meg selv, igjen, at dette er siste gang jeg skal ta på meg for mye.
KAN NOEN MINNE MEG PÅ DET???

like lettlurt som sin mor...

Jeg har, som kjent for dem som kjenner meg, veldig lett for å tro på det folk forteller meg. Lettlurt har jeg hørt noen si, (jeg er ganske uenig i det, men det kan jeg ta en annen gang).
Vår fireåring er en oppmerksom liten kar, han får med seg hva folk sier. Og så går han og funderer på det lenge.
De siste dagene har han vært opptatt av hvor mye ost vi egentlig spiser. Og vi har svart, uten å tenke videre over det. Helt til i kveld, da en gråtkvalt liten lurte på om vi ikke kunne slutte helt å spise ost. Jeg spurte hvorfor, og han sa at den som spiser mye ost, blir til en mus! Og han ville ikke ha en mus til mamma!
Han skulle i hvert fall ALDRI spise ost!

(bildet har jeg lånt fra en annen blogger, som ikke sier hvor han har det fra)

Nok en bursdag...

GRATULERER MED DAGEN lillesyrr. Håper dagen er fin, året blir godt og at alle ønsker går i oppfyllelse! Stor stor klem fra alle oss i Trondheim. (Du får dele fyrverkeri med Kamilla)

...snart en til og et rystet nabolag

Og snart en til. Og det er meg.
I dag spurte jeg Thomas hvor han tror vi er om fem år. Her, svarte han. Og det syntes jeg hørtes helt greit ut. Helt til jeg begynte å tenke på hvor jeg er om fem år. JEG BLIR FØRTI ÅR OM FEM ÅR!!!

Jeg tror ikke jeg skal tenke mer på det.

Så da kan jeg heller fortelle hva de skriver om i avisen her i Trøndelag i dag. De slår ganske stort opp at et "nabolag er rystet" over et drap som ble begått i går. -Nei, sier du det. SELVSAGT er naboene rystet. Det er rett og slett ingen nyhet. Vi fikk høre om drapet i går. Det holder! Hadde "nabolaget vært uberørt" derimot, hadde det vært noe å skrive om.

Gratulerer og takk

Gratulerer med dagen Kamilla! Håper du blir behørig feiret og at vaflene smaker. Stor stor klem fra oss.

Og, takk for besøket til farmor og farfar! Odin ble ganske lei seg i morges, og ville reise sammen med dere.

(bildet av fyrverkeri, som seg hør og bør på en bursdag, har jeg lånat av Ulrika Falk, håper hun synes det er greit...)

Flinke flinke flinke

Jeg har vært på teater. Sammen med Cille. Jeg blir så lykkelig. Og like ulykkelig. For at det finnes. Og for at jeg ikke gjør.

http://www.oktheater.org/

Høflig storebror

Odin 3 år: "Kem som kan ta hit klokka?" "Æ nååååår den ikke"
Brage 4 år: " Æ når den!"
Odin: "kan du?"
(Brage strekker seg)
Brage: "Nei, æ nådd den ikke. Beklager Odin!"

Mer mail mellom min mann og meg

I dag forløp en mailutveksling mellom min mann og meg slik: (vi gikk, som dere ser, ganske fort bort fra Superlangbein og Klara Ku, (av opplagte grunner, hun er forlovet med Hesten Klaus, ja, resten sier seg selv)

"Hei Supermann
(sitter her og tenker på at hver gang jeg har sett en
Supermann-film og Lois har ropt HJEEEELP!!! Så har
Supermann hørt det (hvor enn han har vært) med superhørselen
sin. Og så lurer jeg på om det er juks å rope HJEEEELP bare for
å få deg flyvende hit for en kaffe… ;)

LL"

"Den gang da når du så på Supermanfilm, i gamle dager, så var det ikke så mye interferens i form av forstyrrende singaler fra mobiltelefon/trådløse nett.
Jeg har søkt om å få et eget frekvensområde slik at jeg i større grad kan hjelpe de som er i nød. Desverre så viser det seg at alle konsesjoner er forhåndsbestilt av andre superhelter og lokalradiostasjoner.
Jeg spør meg selv hver morgen mens jeg står foran speilet på badet "har jeg blitt sløv, klarer jeg ikke å følge med i tiden?".
Videre når jeg slår opp på Gule Sider for søk etter konsulenter med relevant erfaring, så er alle jeg ringer opptatt med å bistå skakkjørte bedrifter som har havnet i uføre grunnet finanskrisa.
Så jeg må kan hende tenke i nye baner, kanskje skaffe meg en ny drakt med mere tidsriktige farger, klikke innom ebay for å finne noen nye superkrefter...

SM"

Velkommen og Hurra

i går fikk Terje og Linda en gutt! GRATULERER til mammaen og pappaen, til storesøster Nora, tante Sissel og onkel Kjell som har blitt besteforeldre (igjen), tante Gro og onkel Fredrik, Torgrim og Tora og alle andre tanter, onkler, søskenbarn og litt til oss andre som gleder oss til å bli kjent med ham!

MatLykken

I dag leste jeg et innlegg i en blogg. Her skriver bloggeren noe om at enkelte mennesker er av den oppfatning at alt skal gå så fort. Særlig det å lage mat.

Og da kom jeg til å tenke på, at noen mennesker liker å lage mat, fra grunnen av. Med gode, friske, rene råvarer. Selv om man har små barn, som er sultne lenge før maten blir ferdig. Så liker noen å putre, skjære, koke, steke, smake, lukte og vente til alt er ferdig. For det er bare for de sultne å hjelpe til, så kan man smake en bit her og en bit der, og til slutt har man smakt seg helt frem til ferdig middag.

Jeg er et sånt menneske. Jeg liker ikke ferdigposer, frosset, halvfrosset, fort-gjort-ferdig-mat, jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker å lage gryter som må stå leeeenge før de er ferdige, å lage sauser til kjøttet som steker, å ha en Odin og en Brage ved benken som hakker, skjærer og smaker, (det er skjelden noe igjen av det de hakker og skjærer, for det er ganske mye smaking, men det er innsatsen som teller).

Og jo mer jeg tenker på det, så tror jeg at det gjør meg til et lykkeligere menneske, å få lage mat. God mat.

Sponsor

Vi sponser ei stilling i året i parkeringsvesenet i Trondheim. Minst.