Saturday, December 22, 2012

Gledelig jul og godt nytt år!

Vi kommer i skrivende stund hjem fra farmor og farfars lutefisklag, og gleder oss over å ha en stor fin familie! Storebror kom med toget og guttene er yr av glede over å ha ham sammen med seg. I morgen er det nisse på låven og møsbrømlefse hos mamma, sammen med mine søsken og tantebarn. Så er det julaften. Og i romjula skal vi flytte. Tenk det.

Jeg ønsker deg ei gledelig jul og et glitrende, godt nytt år!

Nå logger filifjongen av ei uke.

450

450 er bare et tall. En liten gutt med skrubbsår på kneet. Ei jente med nyklippet hår til jul. Et søskenpar som småkrangler før de går til skolen og leker sammen som gode venner hele ettermiddagen. Håp. Drømmer. Talenter. Redsler. En og en. For det er det de er. 450 unger som ikke får bli i landet sitt. Det heter ikke utsendelse. Det heter deportasjon.

Det er en skam!

Friday, December 21, 2012

Juletre i nettet

Jeg liker ideen om å traske rundt i skogen og lete etter det perfekte treet. Akkurat som vi gjorde da vi var små. I timevis gikk vi, og endte opp med det treet vi fant først, men gikk forbi fordi det var for lite, stort eller så så fint ut akkurat der det stod. Jeg har ikke trasket i skogen etter juletre på flere år. Ikke i år heller. Jeg har kjøpt et. Som skal stå i lånehuset i tre dager, og så skal det hugges opp til ved. Dyr ved.
Da jeg kom hjem med treet, pakket inn i nett, sånn at det skal være enklere å frakte, kom Odin på trappa.

Odin (seks år): "Mamma! Har du fanga juletreet?!" Jeg "Ja, så det ikke skal stikke av" Odin: "Lurt!"

Thursday, December 20, 2012

Kjøpefest og påfølgende juleuhygge

I går handlet jeg inn, intet mindre enn, 15 julegaver som guttene skal gi til venner. Jeg kjente at jeg ikke var helt komfortabel med det. Rett tilbake til den jula jeg var rasende helt til påske uten helt å skjønne hvorfor helt til jeg forstod at det hadde med overforbruket å gjøre (mitt eget, altså), og at jeg sannsynligvis kom til å ha like utrivelige julefeiringer som den i hele mitt liv med mindre jeg tok noen noen grep.
Så gjorde vi det. Tok grep. Og så ble jul hyggelig igjen. Men i går kom den snikende den der følelsen av at dette ikke har noe med jul å gjøre, all den handlingen, all emballasjen og visakortene som går varm.

Men istedenfor å være sur helt til påske har jeg lagt en plan for neste år!

Wednesday, December 19, 2012

Overtagelsesprotokoll

Det er kult!

(det betyr at vi kan begynne å flytte inn) (I teorien) (I praksis betyr det at vi må vaske ned først ett hus, pakke ned det andre, få alle Tingene opp i det ene og så vaske det andre) (På ei og ei halv uke) (Midt i jula)
(Jippi!)

Tuesday, December 18, 2012

Åtte år!

Brageungen er åtte år i dag. Det er fint og rart. Fint, fordi vi jo helst vil at ungene våre skal fylle år hvert år. Rart fordi det er halvveis til seksten, og disse åtte årene har gått så utrolig fort. Før vi vet ordet av det er det moped og barbering på agendaen.

Men før det skal vi feire bursdag!

Monday, December 17, 2012

Saturday, December 15, 2012

Tradisjon

Det kan ikke kalles en tradisjon. Vi har bare gjort det to ganger. Men til neste år, da kan vi si at det er en tradisjon. En fin! Juletapas hos oppefolkene sammen med en håndfull forskjellige folk. Vi gleder oss allerede!

Friday, December 14, 2012

Fredagspizza og juleforberedelser

Inne i  Husbyggerbobbla er det fortsatt lenge til jul. Men jeg har skjønt at det er mange som styrer og steller (ja, til og med stresser...?) fordi det om bare noen dager er julekvelden.
I går kveld (eller, er det natt når klokka har passert tolv?) kom feberSupermannen hjem etter å ha lagt ferdig kjøkkengulvet, og lurte på om vi skulle ha tenkt litt på jula. Så det skal vi gjøre i dag. Vi skal bake fredagspizza og tenke litt på jula.

Thursday, December 13, 2012

(et lite innlegg om Hus)

(For å ikke fremkalle Husbyggerbloggabstinenser, som kan være skikkelig ille, har jeg blitt fortalt, kan jeg fortelle at i dag har vi hengt opp baderomsinnredningene. Jeg boret i stein (det er ikke fliser vi har på badet oppe, det er stein!), ett hull på tjue minutter. Og når jeg har vært borte har snekkerne fått opp trappa! Det er SÅ fint! Nå fyker vi mellom etasjene og synger "vi trenger ikke stige, vi trenger ikke stige" og "vi slipper å gå ut og rundt halve huset, vi slipper å gå ut og rundt...". Trapp er praktisk.

Nå er febervarm Supermann i Huset og legger skifer, sånn at vi får dører på plass i morra).

Lussekatter

Travelt eller ikke travelt. Supermann med feber eller ikke - feber. Lussekatter skal det bakes. Sånn ble det.

Og dagen endte godt.

Oslo tur/retur

Jeg har vært tre dager i Oslo på prøver til ei forestilling. "Tusen meter rett ned - det er en skam å snu". Den blir fin!

Det var ikke bare prøver. Noen venner er sånn, at selv om du ikke har sett dem på evigheters evigheter så kjennes det likevel som dere møttes i går. Skjønner du hva jeg mener? Jeg overnattet hos henne. Og hele flokken hennes. Fire nydelig unger som ser ut som miniatyrutgaver, i ulike høyder, av foreldrene sine.

Nå, mer Hus.

Saturday, December 8, 2012

Ikke lengre en Husbyggerblogg

Som sagt ville filijongen være en "ikke-autorisert-husbyggerblogg" i ni uker, det har den vært. Så, fra nå kan man lese både plan for dagen, dagens motto og alskens utfordringer mellom linjene i en helt ordinær (autorisert) filifjongblogg.

Jeg vil garantert avsløre når innflyttingen blir, og Det Stor Nye Huset i Den Bittelille Skogen har begynt å snakke, så det er bare å glede seg til fortsettelsen!

Friday, December 7, 2012

armer og ben

er igjen fulltallige i Lånehuset, og vi kan gå på med krum hals (heter det krum hals forresten?) og få ferdig Det Store Nye Huset i Den Bittelille Skogen. Det vil si, så ferdig som det må være for at vi skal få lov å flytte inn.

Thursday, December 6, 2012

Men man får jo ikke ferie fra seg selv...

Thomas (aka Supermann) lurte på om jeg ikke blir sliten av å alltid (han sa, akkurat det, alltid! sa han) tenke på alt mulig, om jeg ikke bare kan senke skuldrene og slappe av en eneste gang. Det er jo ikke det, men jeg kunne ikke la være å lure på hvilke sosiale rettigheter de menneskene som jobbet på hotellet hadde! Nattevakten for eksempel, eller vaskerne, hva om de hadde et sykt barn, eller selv ble syke? Og de enorme mengdene med rester av mat dette hotellet (og alle de andre langs strandlinjen!) sitter igjen med? Og så, hva skjer med et fellesskap der noen mennesker bare blir til usynlige hjelpere som legger absolutt alt til rette for andre mennesker. Uten at disse engang sier takk. Sånn virkelig, ser hverandre i øynene og sier tusen takk for den jobben du gjør, nå kan jeg reise uthvilt hjem og gjøre min!

Det lurer nå jeg på.

Wednesday, November 28, 2012

Time-out

Ei hel uke. Og det kan være greit. (Vi bruker sånn omtrent dobbelt så lang tid på alt vi gjør, som vi gjorde for tre uker siden).

Så, til vi ... (sees? høres? leses? hva skriver man egentlig?) igjen, alt godt til deg!

Tuesday, November 27, 2012

En hel dag til ferie, og en vask som viste seg å være til å stole på likevel.

Det var ikke vasken som var upålitelig, det var Posten. Vasken kom når den hadde lovet. Men mannen som svarte i telefonen for Bring (som er Den Nye Posten) mente bestemt at den ble sendt fram og tilbake mellom to byer midt i landet. Jeg lurte på om det kanskje bare var en feil i sporingssystemet, at det hadde fått en slags IT-Hikke, og at pakken med vasken i kanskje var i nærheten likevel. Men det var strengt tatt umulig, for det stod på skjermen at den var ute på vift. Ja, ja, de har litt å holde på med i Bring/Posten skjønner jeg. Vi har i alle fall en hvit vask som venter på å bli montert fast til kjøkkenbenken. Og godt er det!

I går stod jeg i mot fristelsen til å sparkle over det som måtte dukke opp når lyset kommer inn fra enda en ny vinkel. Og tam ta ta! Ferdig mala TV stue og gang/hall/aula i kjelleren! Supermann holder stand med gulv, og kjøkkenet kan snart skryte på seg å matche stua.

Ja! Og så kom baderomsinnredningene. De står pent og pyntelig på samme bad og venter på å bli pakket opp. Badekaret står på stua, vedovnen - i gangen og vi mangler bare ti pakker skifer.

Plan for dagen: Levere tilbake en fliskutter, bestille mer skifer og se om det blir glassplate under vedovnen før vi flytter inn.

Dagens utfordring: I dag skal vi bare glede oss til i morra!

Dagens motto: Pakking tar ikke så lang tid som mange skal ha det til!

(nei, jeg har ikke begynt)


Monday, November 26, 2012

Upålitelig vask!

Vi har en porselensvask som er på reisefot. Den drar riktignok bare mellom Fauske og Trondheim, etter å ha startet fra sør i Sverige et sted. På fredag, ble jeg fortalt, var den på Fauske, men tror du den kom hele veien fram? Å nei, du, den tok en elegant sving og føk tilbake til Trondheim. Nå er den altså sammen med en eller annen sjåfør på Rosten, som sikkert har lunsj hvert øyeblikk. Jaja, så vet vi det. En upålitelig vask!

Supermann til tross

Jeg ba Supermann om å ta det der "fly rundt jorda og skru tida tilbake- trikset", men vet du hva han sa? Han sa at det gjør han bare i nødstilfeller. Hjelpe meg, hva er vitsen med å være Superhelt om man ikke kan kjøre et triks når man finner det for godt?!

Etterpå fortalte han at da ville alt vi hadde gjort til nå likevel være ugjort igjen, så da ble det ikke så kult likevel.

Plan for dagen: Pusse det jeg sparklet i den ferdigmalte gangen nede.... Okei, nå skal jeg ikke sparkle mer! Tror jeg.

Dagens utfordring: Det kommer to baderomsinnredninger og en vedovn, og (selv om jeg er ganske sterk!) det kan bli litt tungt å bære inn alene.
Supermann har fått en interessant og vanskelig utfordring på jobb. Det er artig, men passer litt dårlig.

Dagens motto: Når alt går i sirup er det på tide å fly etter sola!

Sunday, November 25, 2012

Tre dager til ferie...

Etter jobbehelg, med tre rom som fortsatt er uten gulv, tar vi likevel ferie førstkommende onsdag. Men før det; mer Hus!

I kveld er Supermann oppe og limer skifer der hvor trappa skal stå. Det blir så fint! Bare gled dere til å se!

Friday, November 23, 2012

God helg!

I helga skal jeg på jobb på et av mine favorittsteder i området jeg dekker. Engeløya.
Bø Barneteater og Sagaspill. Det er Stas

Det Store Nye Huset i Den Bittelille Skogen må øve seg litt på at jeg er borte dann og vann.

Det er bare et Hus

Akkurat nå, tenker jeg at dette Store Nye Huset i Den Bittelille Skogen bare er et Hus. Det står ikke om liv. Og vi jobber på, det er ikke det det skal stå på. Men når de man er aller aller mest glad i har det vondt, da betyr ingenting annet så fryktelig mye.

Plan for dagen er likevel å male og legge skifer.

Dagens utfordring blir å holde seg i skinnet...

Dagens motto er utsatt på ubestemt tid.

Thursday, November 22, 2012

bank i bordet

Hver gang noen har spurt om vi er i rute har jeg svart "foreløbig, og så lenge alle holder seg friske holder vi planen", og så banker jeg i bordet, av gammel vane. Ei brukket arm og et par feberrunder til tross er vi fortsatt i rute, foreløbig. Jeg har nemlig en fornemmelse av at gulvene på TV- stua og soverommene nede ikke kommer til å ligge klart før vi setter oss på flyet neste uke. Det får så være. Hus blir det. Og flytting i romjula er godt som noe. 

Plan for dagen: Siden både Supermann og jeg har jobber og vi av og til må komme a jour med dem blir det bittelitt skifer på Supermann i dag, og bittelitt bestilling og leveransearbeid på meg. 

Dagens utfordring: Å gjøre en og en ting i gangen

Dagens motto: I dag tror jeg bare vi sier takk og lov for (den foreløbige) fredsavtalen mellom Israels ledere og Hamas.

Wednesday, November 21, 2012

Sju dager og en pessimistisk snekker

I dag ringte snekkeren meg og lurte på om vi virkelig trodde vi skulle rekke alt vi har avtalt før neste onsdag. Jeg kjenner at jeg blir litt småsur. Du spør ikke noen som har produsert over sju hundre og femti timer arbeid på under ni uker (med hjelp, men dog!), altså, nitti timer i uka, ettermiddag, kveld og helg, om de virkelig tror de vil klare noe! Du sier "SÅ flinke dere har vært!" "Dette kommer til å gå kjempebra!" "Godt jobba!" Eller lignende. Så det så! Og nei, vi er ikke helt sikre på at vi rekker alt. Men vi er helt sikre på at det bare er et Hus, og at vi gjør så godt vi kan. Og at det aller viktigste er de som skal inn i det huset, etter hvert.

Ellers er vi superfornøyde med snekkerne. Bare så det er sagt.

Plan for dagen: Fortsette som før.

Dagens utfordring: En litt småsur filifjong.

Dagens motto: En sur filifjong er en dårlig filifjong.

Tuesday, November 20, 2012

Dager som flyr

Det er ikke så lenge før vi har gulv i hele stua og på kjøkkenet. Og vet du hva? Vi har lys i spottene på kjøkkenet! Kult.

Plan for dagen: Supermann skal legge mer gulv. Kanskje kjøkkenet blir ferdig i dag...

Dagens utfordring: Jeg glemmer å ringe IKEA om en skapbunn som mangler hull... (nei, vi har ikke borr i samme størrelse....)

Dagens motto: Når dagene flyr er det bare å henge på!

Monday, November 19, 2012

Ni dager og fortsatt en hel del som gjenstår.

Om ni dager reiser vi på ferie. Det er riktignok bare sju dager, men det kjennes litt merkelig ut å reise på ferie nå, midt oppi bygging. Noe gjenstår, og skal (helst) være ferdig tirsdag om ei drøy uke. Så, på åtte ettermiddager og ei helg (hvor jeg er borte på jobb) skal vi:

- Legge ei rad med fliser langs gulvet på badet nede.
- Flise en halv vegg og - gulvet på badet oppe.
- Legge gulv på kjøkkenet
- Legge gulv på to soverom nede
- Legge skifer i gangen nede (som vi fortsatt ikke kaller Hall)
- Male i gangen nede, og - i TV stua (vegger og tak)
- En oppvaskkum ventes fra IKEA og benkeplata kan legges når den er på plass.

Puh!

Sånn, det var det. Baderomsinnredningene, dusjhjørnet, badekaret og ovnen skal på plass etter at vi har kommet heim igjen.

Plan for dagen: Fortsette

Dagens utfordring: Snørr og vonde halser.

Dagens motto: Nå har det seg sånn, at hjernen min lager så dårlige motto om dagen at jeg lurer på om vi klarer oss best uten.

(men om vi skulle hatt et måtte det være: Husbyggerproblemer er luksusproblemer!)

Saturday, November 17, 2012

Dugnad. Helt tilfeldig.

Skifer. Supermann. Det blir sånn noen dager framover. Bortsett fra i dag, for i dag kommer Blåbryggefolk og hjelper oss. (Takk og lov for Blåbryggefolk!) (Og takk og lov(!) for) onkel Viktor og Den andre SuperStorebroren kommer også.


Plan for dagen: Fliser på bad og gulv. Og ja, Gro og jeg skal montere mer kjøkken. (Det kan til og med hende vi må få hjelp...) Den andre SuperStorebroren skal trylle lys i spottene og strøm i kontaktene. 

Dagens utfordring: Vafler nok til alle som bidrar

Dagens motto: Vi hopper over mottoet og gratulerer Farfar med dagen!

Helg og helg fru Blom

I går kveld kom BlåbryggeGro og hjalp meg med kjøkkenmontering. Det er jammen mye jobb! Og vateret vår ter ikke i vater. Det er ikke helt bra. Og når drillen er tom for strøm, da må man bare gå hjem.

Det er lørdag, og filifjongen skal på jobb hele dagen. Det er heldigvis en jobb som foregår tretti meter fra Lånehuset, så guttene kan være med. Det vil si, de er med, og stikker heim etter ei stund, og kommer tilbake igjen etter enda ei.
Supermann legger skifer nede i den gangen vi ikke kaller Hall. Det vil si, han kutter og måler og planlegger og steller med skifer. Lime skal han gjøre en annen dag.

Plan for dagen: Skiferforberedelser i kjelleren.

Dagens utfordring: Har vi nok skifer? For det hadde vi ikke av fliser til badet oppe....

Dagens motto: Ei flis her og ei flis der...

Friday, November 16, 2012

Middag hos bestemor og en ventilator er bestilt

Min nydelige bestemor har flyttet. Det er litt rart. Men veldig praktisk! Så mellom to jobber i går kunne jeg stikke innom henne på middag. Og det var så fint så fint!

Før middag rakk jeg jammen å bestille den ventilatoren. Og så ser det ut som vi har nok gulv likevel. Om vi er heldige. La oss håpe vi fortsatt er det.

Plan for dagen: Supermann skal legge gulv og SuperGro og jeg skal skru kjøkken.

Dagens utfordring: Det er skolefri, og vi har Husbygging og jobb...

Dagens motto: Med sambygdinger som sender melding og spør om guttene vil komme på besøk går alt som en lek!

Thursday, November 15, 2012

Det ble gulv, det ble litt kjøkken og det ble kake

I går kom Ironman med familien til Det Store Nye Huset i Den Bittelille Skogen, vi lokket dem med bursdagsfeiring i kaffepausen. Superheltene gikk på loftet og la gulv med gulrotkake i magen, og vi i første etasjen begynte å montere kjøkken. At vi oppdaget at elektrikerne ikke hadde fått den nyeste kjøkkentegninga la ingen demper på entusiasmen over å få satt på plass skuffer og skap. Vi må bare ha litt flere stikkontakter inne i skapene enn først tenkt.

I dag skal jeg jobbe fra morgen til kveld, men kjenner jeg Supermann rett stikker han opp en tur når jeg kommer hjem etter at guttene har sovna.

Plan for dagen: Supermann flyr gjennom Huset og ser hva som trengs mest. Og, så MÅ jeg huske å bestille ventilator!

Dagens utfordring: Og, ja, så har vi bestilt for lite gulv.... Så det må jeg sjekke om vi får bestille mer av... Sist måtte vi bestille pallvis... Vi mangler sju kvm...

Dagens motto: Det er vanskelig å legge et gulv man ikke har!


Wednesday, November 14, 2012

Mer gulv og kake i kaffepausen

I går kveld skrudde Gro og jeg kjøkken til jeg syntes alt ble artig. Overtrøtt, sier vi når ungene blir sånn. Når det er meg, sier vi ingenting. Men vi ble så godt som ferdige med skruinga, nå må vi bare montere. (Hurra!)

I dag har jeg bursdag! Og det skal feires med brask og bram med gulrotkake i kaffepausen. Så det så.

Plan for dagen: Jeg har et håp om å få tid til å male litt, og så kommer Ironman (aka Fredrik Blåbryggefolk) og hjelper Supermann med å legge gulv.

Dagens utfordring: Å få tid til å bake den gulrotkaka...

Dagens motto: Bursdagsfeiring gjøres like godt i kaffepauser som i andre pauser.

Tuesday, November 13, 2012

Den ferdigmala stua som ikke var helt ferdig likevel og alt annet som må gjøres

Det har seg sånn, at det er en hel del saker som må gjøres før man kan utføre en jobb, også. Blant annet må limet fra flisleggingen vaskes av flisene før man kan fuge. - Rom må ryddes for byggerot før man kan legge gulv. - Lister må handles før man kan bygge glass i hullet inn til badet. Og den slags. Og det kan ta mange timer. Og det er ikke så artig å skrive om. Men, det blir gjort. I går var en sånn dag. I dag blir en sånn dag. 

Plan for dagen: Litt maling på meg i formiddag før jobb, og litt kjøkken i kveld, etter jobb.

Dagens utfordring: Å huske at jeg har jobbavtaler i mellom maling og middag.

Dagens motto: Ei ferdigmala stue er ikke nødvendigvis ferdig selv om man har sagt det. 

Monday, November 12, 2012

Gulv! (og litt mange timer som skal fordeles på litt for få dager)

Jeg sier som guttene: "Du burde se det!". Gulvet som oppefolkFredrik og Supermann har lagt på Bragerommet. Det er det fineste gulvet i mils omkrets. Minst! Jeg er ikke sur fordi vi ikke fikk tak i bambusgulv lengre (bare litt ergelig, men lagt fra sur!) Og tror du jammen ikke de tok løs på loftstua og soverommet vårt også? De der to altså!

Kjøkkenet derimot, det står som det gjorde på fredag. Vi måtte jobbe mer enn vi først hadde tenkt i helga, Gro og jeg, så vi får ta det til uka.

Plan for dagen: Jeg skal jobbe sent og tidlig, så det spørs om det blir gjort så mye i dag. Kanskje Supermann flyr opp og legger noe gulv, vi får se. Og om jeg får en ledig time, skal du ikke se bort i fra at jeg maler en skvett.

Dagens utfordring: Det er to uker til snekkerne skal inn, og estimert 174 timers arbeid som gjenstår. Det vil si over 12 timer om dagen. (og ja, vi har fortsatt jobb, begge to) Vi hiver inn en søknad om fire timer ekstra i døgnet, bare de to kommende ukene. Det bør innvilges!

Dagens motto: En skvett maling her og en skvett maling der er bedre enn ingen skvett i det hele tatt!

Sunday, November 11, 2012

Så ble det søndag

Vår tapre Brage ble med mammaen på jobb. Med smertestillende i magen og armen i fatle holdt han ut i fem timer, men da var det godt å komme hjem. Supermann fikk lagt skifer i gangen, og min snilleste pappa har lagt fliser på gulvet på badet nede.

Og i dag kommer Oppefolkene på Blåbrygga for å hjelpe til (enda mer!) med kjøkken og gulv. Jeg tar en tur på jobb først, så blir det drill og kjøkken på meg også. Og vet dere hva jeg har gjort? ...
Jeg har sparkla mer i den ferdigmalte stua... Så nå er den ikke riktig så ferdigmalt lengre. 

Plan for dagen: Legge gulv på Bragerommet(!) (Dette er helt vilt!) Skru mer på kjøkkenet.

Dagens utfordring: Det er vel mer et spenningsmoment enn ei utfordring, men vi er veldig spente på om not/fjær gulvet vårt er så rett og fint at det legges på et blunk eller om det er så skeivt og skakt at det må bankes på plass.

Dagens motto: Når gulvet er lagt kan det danses på!

Saturday, November 10, 2012

Lørdag og en arm ute av drift

I går kveld gikk det ikke helt etter planen. SFO kan være livsfarlig, eller bare farlig for ei arm. I dette tilfelle Brage sin. Lang historie kort; en dryg kveld på Akutten i Bodø og ei arm i gips.

Brage skulle etter planen være med Mor (meg) på jobb mens Supermann jobber i (og med) Det Store Nye Huset. Vi får se hvordan det blir med armen, så tar vi det derfra. Til og med Huset må vente når guttene har vondt på ordentlig.

Plan for dagen: Det kommer an på armen

Dagens utfordring: Jepp...

Dagens motto: Ingen armer ingen ... Hus...?

Friday, November 9, 2012

Fredagspizza

Det er jammen ikke lenge til det blir fredagspizza i Det Store Nye Huset. Det gleder vi oss til!

I går kom snekkerne innom, de lurer på om alt går etter planen. Det gjør det. Men vi passer oss for å si det høyt, i fare for å få oss en smekk.

Plan for dagen: Pappa (snille snille Pappa!) kommer og legger mer flis på badegulvet nede: Supermann holder på å bli venn med skiferen i gangen. Gro kommer for å hjelpe meg å skru sammen kjøkken. Men før det skal jeg bestille en ventilator til kjøkkenet. Og da tror jeg vi sier det holder på en fredag.

Dagens utfordring: Å finne en butikk som selger ventilator.

Dagens motto: Med en pappa i kjelleren, en Supermann i gangen og ei Gro på kjøkkenet blir dagen god!

Thursday, November 8, 2012

Okei, det er torsdag, og vi holder (fortsatt) (og foreløbig) hodet over vannet

Hva skulle vi gjort uten disse pappaene våre? Ikke bygd Hus i hvert fall! Tirsdag var Huset ryddet for skrot og rot, og i dag blir det fliser på et badegulv.

Plan for dagen: Pappa legger flis på badegulv nede. Supermann planlegger, måler og fikser skifer til gangen opp. Og jeg, jeg skal sparkel litt. Og fuge. TV-Stua og gangen nede.

Dagens utfordring: Å ikke blåse bort.

Dagens motto: Spor i snøen blåser fortere igjen ute enn inne.

Wednesday, November 7, 2012

Kjøkken i boks

Eller i pappesker, for å være mer presis. Og Gro, selveste Blåbrygge- oppefolk-Gro er ekspert på kjøkken. Og hun kom i går kveld, takk og pris og takk og lov, og alle andre mulige slags takk for at hun hjelper oss å skru sammen kjøkken. Ellers hadde vi endt opp med et stk flatt kjøkken i pappesker.

Fem skap er ute av eskene sine.

Plan for dagen: TV-stua og hallen nede skal (tam ta ta!) sparkles! Og forhåpentligvis få et lag maling. Og Supermann skal bli venn med skiferen i kveld.

Dagens utfordring: Oppvaskkummen kom ikke sammen med resten av kjøkkenet.

Dagens motto: Ingen oppvask uten kum!

Tuesday, November 6, 2012

Tirsdag og 19 dager til å

- sparkle og male ei TV-stue og en gang
- legge 27 kvm skifer og 127 kvm tregulv
- legge flis på gulv på to bad
- legge fliser på en vegg på bad
- male et vaskerom (og finne ut hva i alle dager vi skal gjøre med gulvet på det samme vaskerommet)
- pusle sammen et IKEA kjøkken

og så skal Hverdagen ha sitt, med lekser, middager og jobb. Kryss fingrene for oss, er du snill.

Plan for dagen: Ja, du ser, det er litt å ta av.

Dagens utfordring: Å bevare roen

Dagens motto: Når man gjør en og en ting vil det til slutt bli mye gjort.

Monday, November 5, 2012

PS

Siden filifjongbloggen for tiden er en uautorisert Husbyggerblogg som om litt skal over i sin vante udefinerbare form igjen, kommer jeg til å venne den til sitt gamle jeg igjen, sakte med sikkert. Jeg vet ikke om det er tillatt i Husbyggerblogger, men nå er du advart.

Mandag kommer med Kjøkken

Takk og lov for at vi har sambygdinger som tar ungene våre inn i varmen når det er helg, og gir dem litt andre opplevelser enn sparkel, maling, flising og husbygging dette året. Og så er det nå engang sånn, at det blir litt mer gjort, når guttene holder på med andre ting. Hvor tålmodige de enn er.

I går fikk jeg mala ferdig stua, tenke seg til. Ferdigmalt stue! Og ferdig med taket i gangen også. Og så er det  bare fem pakker med gulvbord igjen som skal stables (av 80...). Og Supermann, han tryllet fram det fineste dusjhjørnet du kan tenke deg! Og i morra, i morra kommer kjøkkenet, etter planen. Jeg passer meg for å si at dette går så det griner, for da får jeg vel en smekk over fingrene før vi vet ordet av det. 

Plan for dagen: Ta i mot 96 kolli flatpakka kjøkken. Heldigvis(!) kommer Blåbryggefolk, Gro og Tora, og hjelper guttene og meg utpå ettermiddagen, med å forstå hvor vi skal begynne. 

Dagens utfordring: Å finne plass til 96 kolli kjøkken...

Dagens motto: Flatt kjøkken blir som nytt med Blåbryggefolk som hjelpere!

Sunday, November 4, 2012

Søndag og Sol

Denne uka var vi ganske sikre på at vi ikke skulle klare å holde planen i Den Store Framdriftsplanen. Når vi ikke bygger Hus har vi fulle uker med den helt vanlige Hverdagen, og den tok oss for fullt i uka som gikk.  Men så, når helga kom, dukket de opp, Pappaen min, farfar, onkel Helge og en storebror. Og guttene våre var Tålmodigheten selv, så i løpet av en lørdag hentet vi oss inn. Og jammen er vi ikke i rute igjen.

Jeg har allerede fortalt at vi har fått lys i lyktene, og det er en helt utrolig følelse! Å kunne plugge i en kontakt på det som skal bli kjøkkenet, og ha strøm, vel; ren magi!
Og nede på badet har alle veggene fliser på, nå er det bare gulvet igjen der nede.

Plan for dagen: Supermann har et dusjhjørne som mangler noen fliser. Jeg har et tak i ei stue som mangler ett strøk. Og så har vi et gulv (130 kvm) som skal ut av pakkene og på tilvenning (aka avklimatisering). Og så, må vi rydde plass til Kjøkkenet som kommer (i flatpakker) i morgen.

Dagens utfordring: Den dagen (torsdag) jeg ble eplekjekk og trodde vi hadde hellet med oss igjen fikk jeg ei bot for å snakke i telefonen når jeg kjørte (jada, jada, det er bare min egen feil), og ti minutter senere ramla jeg på isen og slo hull i klær, kne og forfengeligheten. Det er usikkert om jeg fikk vondt i hånda fordi jeg tok meg for da jeg datt på isen, eller om det er en tilleggsstraff fra politiets side med ganding av hånd når man snakker i mobiltelefon samtidig som man kjører. Jeg har i alle fall ei vond hånd.

Dagens motto: etter Søndag og Sol kommer Mandag og Kjøkken.

Saturday, November 3, 2012

Tam ta ta!

Superstorebroren har tryllet fram lys til oss! Når mørket kommer (og det gjør det tidlig om ettermiddagen så langt nord som vi befinner oss) tennes det lys i lampene ute på verandaen og på trappa. 

Nå vil kanskje noen si; "men kjære vene da, alle Hus har da lys, og strøm, det er da ikke noe å juble sånn over" Til dem av dere som sier det vil jeg spørre: Har du noen gang bygd Hus?!

Verdens Fineste Flokk i en Furuskog

I dag var det ei dame som sa at hun syntes Det Nye Huset i Den Lille Skogen så ut som det var skapt for å være i en furuskog. Og jeg ble så glad! For det var akkurat det vi ønsket.

Og i det snart ferdige huset i Den Lille Skogen står nå min Superonkel Helge, en tålmodig Farfar, Superstorebroren, Selveste Bestefar sammen med Supermann og fliser, maler og fikser strøm. Vi tilhører den beste og fineste flokken i verden!

Plan for dagen: Vi er en snartur heimom for å lage pizzahorn til arbeidskarene.

Dagens utfordring: Det er et vanvittig føre!

Dagens motto: 25 dager til ferie er motivasjon god som noen!

Friday, November 2, 2012

Fredag! Og gulvet kommer!

I går kveld dro Supermann opp og forvandlet seg til Hulken, på badet i kjelleren. (Det vil si at det nå er membran på gulvet på akkurat det badet).

Og i dag. Tam ta ta! Kommer gulvet. Selveste Gulvet! Det Fineste og Beste Gulvet! (som jeg har måkt 30 tonn grus for å få råd til) Og nå skal det bare ligge helt stille og venne seg til tanken på å bo på våre gulv, før vi legger det der det skal ligge. Det er fint med tregulv, det er ikke bare å smekke det på , det må ha tilvenning.

Plan for dagen: Legge 130 kvm gulv til tørk. (Og mens vi venter på gulvet, maler vi litt, og - fliser vi litt)

Dagens utfordring: Å finne plass til tre paller tregulv som skal tørke

Dagens motto: Når gulvet er i Hus nærmer det seg innflytting!

Wednesday, October 31, 2012

Torsdag og en noe skrantende økonomi

I går gikk vi på en budsjettsmell. Det vil si, vi gikk vel ikke på smellen i går, det har vi gjort sakte men sikkert uten å vite at har vært på vei dit. Vi har nemlig ført regnskap over et nøye planlagt budsjett og trodd at vi har tatt høyde for absolutt alt. Vel, det hadde vi ikke. Og jeg ergrer meg grønn over at vi ikke så det komme!

Mannen i banken var veldig forståelsesfull (og jeg har en mistanke om at han får silke telefoner fra absolutt alle som bygger Hus) og alt ordner seg, det er bare stoltheten (og tiden for nedbetaling) som har fått en skrape.

I dag skal jeg på jobb til Hamarøy, og får ikke gjort en døyt i Det Store Nye Huset, og siden jeg er borte får ikke Supermann heller gjort særlig.

Plan for dagen: La Huset hvile litt.

Dagens utfordring: Ikke få panikk for at vi ikke får gjort noe.

Dagens motto: En grønn filifjong er en ergelig filifjong.

Onsdag

...og sprekk i budsjettet.

Dagens utfordring handler om det.

Tuesday, October 30, 2012

Tirsdag

Vet du hva? I går kveld, da jeg kom hjem etter jobb (rundt halv ni), så vi House! En av oss dro ikke opp i Huset og pusset og malte. Enda så travelt vi har det. Potetgull og TV, på en helt vanlig mandag. Ha!
Men jeg malte tidligere på dagen, og nå er loftstua nesten ferdig. Ha!

I dag skal jeg male mer. Og Supermann skal også male, siste strøk i skråtaket. Og da; tam ta ta! Kan snekkerne hente stillaset!

Plan for dagen: Male male male

Dagens utfordring: Tirsdager har bare bittesmå utfordringer som knapt trenger plass.

Dagens motto: Ferdigmalte loftstuer blir de beste å ha bøker i.

Sunday, October 28, 2012

272 timer arbeid igjen, og fire uker å gjøre det på

I går kveld satte vi oss ned for å revidere Den Store Framdriftsplanen. Og vet du hva? Vi har jammen ikke bommet så ille på estimatene, så foreløbig (bortsett fra et forsinket gulv) er vi i rute.

Det vi ikke har tatt med i planen er hvor himla trøtte man blir av å jobbe dobbelt, eller at ungene blir sinte og sure av å ha foreldre som ikke har tid til dem, eller at vi ikke ser noen andre enn dem som stikker innom for å ta i et tak (jo, forresten, det har vi tatt med i betraktningen, vi har bare glemt det)

Onkel Viktor, farfar og farmor kom og hjalp oss hele helga, og det hjelper jammen ikke bare på selve framdriften, men vel så mye på motivasjonen for oss som holder det gående jevnt. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, vi kommer ikke i mål uten hjelp, og denne flokken, som vi er en del av, det er den beste i verden!

Den ekstra timen (pluss at jeg ble værfast hjemme og ikke kunne dra på jobb i helga) gjorde underverker for malingen. Nå er nesten hele stua ferdigmalt (med tre strøk), himlinga mangler bare ett strøk i skråen og trappesjakta er ganske hvit der den står og gaper (jeg gleder meg til det kommer trapp der, det er litt skummelt med et Hull midt i Huset).

Plan for dagen: Male loftstua (ok, jeg skal pusse bittelitt før jeg maler)

Dagens utfordring: Å få gjort noe som helst, for nå begynner det å bli så Fint, at vi bare vil stå og nyte synet!

Dagens motto: Hus bygges best i Flokk

Og forresten

om guttene fortsatt vil ha oss som foreldre etter at Huset er ferdig, er det intet mindre enn et mirakel.

Søndag og en sovende Filifjong

Natt til lørdag og i går kveld har jeg sovet elleve timer (hver natt). Jeg legger guttene, og skal bare hvile bittelitt før jeg går ned igjen. Ja, du kan tenke deg hvordan det går. Jeg våkner i det Supermann skal legge seg, og da er det alt for seint å stå opp igjen. Vi får tro at jeg er uthvilt nok nå, og klar for mer maling! I går fikk vi ferdig tre vegger i stua, og det kjennes helt utrolig deilig å begynne å sette "ferdig-stempelet"!

I går kom onkel Viktor og Den andre Superstorebroren, og badet oppe begynner å se klart ut til fuging, bare en vegg og dusjhjørnet igjen. Ja, og så gulvet da...

Plan for dagen: Nevnte onkel og Storebror skal, sammen med Supermann flise bad. Farfar og jeg skal male (og bare ettersparkle litt, og siden det er så lite sparkling igjen setter vi det i parantes)

Dagens utfordring: Med så mye hjelp vi er mottakere av er det nesten frekt å komme med problemstillinger, men vi har et gulv som er ei uke forsinket, og det kan vi ikke tenke for mye på...

Dagens motto: Ferdigmalte vegger er de fineste!

Friday, October 26, 2012

Lørdag og en pysete filifjong

I dag skulle jeg kjøre til Engeløya i Steigen, klokka sju, Alle som kjenner meg vet at noe av det hyggeligste jeg gjør i jobben min, er å ta turene dit, Engeløya er full av fine folk, og et av de absolutt vakreste steder i verden! Men på Det Store Internettet kunne man i går og i dag lese at biler lå strødd lags veiene og de som ikke lå strødd hadde (firhjulstrekk, vil jeg tro og) sjåfører med nerver av stål!

Jeg kjente at jeg ikke har så lyst til å ligge strødd denne helga. Jeg har ikke firhjulstrekk, (selv om nervene mine kanskje er av stål). (Okei, de er ikke det, men det med firhjulstrekk holder i massevis). Så, for første gang i mitt liv avlyste jeg en jobb fordi jeg er pysete.

Plan for dagen: Supermann, Den andre Superstorebroren og onkel Viktor skal legge fliser på badet oppe.

Dagens utfordring: Tiden (i morgen får vi en hel time ekstra, heldigvis!)

Dagens motto: Vinter i oktober gir ferdige hus i desember.

Fredag, og - Husbygging!

Vi har det sånn her i Lånehuset, at hver fredag inviterer vi gjester på pizza. I dag hadde vi ikke gjester, vi begynner rett og slett å bli bittelitt slitne... (ikke si det til noen, vi har lovet å ikke bli alt for slitne, og siden det er en måned igjen er det litt tidlig å bli sliten).

Supermann har permisjon på fredager i fem uker, og det kan vise seg å være lurt.

Plan for dagen: Supermann skal male, sparkle, prime og forberede til mer flislegging i helga. Jeg skal hente mer maling, en fliskutter og akryl.

Dagens utfordring: Å ikke tenke på at det hadde vært veldig (Veldig!) deilig å sove en time eller to.

Dagens motto: En litt trøtt Supermann er bedre enn ingen Supermann!

Thursday, October 25, 2012

Torsdag og fem års bryllupsdag!

For fem år siden møttes Supermann og jeg i lunsjen, I Tinghuset i Trondheim. Og det var så fint! Lunsjen etterpå var også fin, for ikke å snakke om tapasen "Fucking Beauty"- gjengen ordnet i stand på ettermiddagen. Bryllupsnatten var ikke så begivenhetsrik, jeg sovna klokka ni (Ja, det var den tida guttene ikke sov om natta, og vi ante ikke at det skulle gå enda to år før vi fikk ei hel natt søvn), men Thomas tok et glass konjakk sammen med Bård, og hadde (i følge seg selv) en god avrunding på en helt spesiell dag.

Og nå er vi her. I innspurten av Husbygging. Hvem skulle trodd det? Jeg så for meg et liv i kollektiv på Svartlamon, og ikke som besteborgerlig Huseier i byggefelt. Men sånn kan det altså gå. Og godt er det, for meg!

Plan for dagen: Vi tenkte vi skulle feire bryllupsdag, så Selveste Bestemor kommer og henter guttene og tar dem i ettermiddag. Og hvordan vi feirer? Med å male taket så klart. 

Dagens utfordring: Det er i grunnen ikke en utfordring i Husbygging, men på grunn av Husbygging kan jeg ingenting om de temaene jeg skal snakke om i radioen i dag. Det skulle jeg helst ha kunnet. 

Dagens motto: Tak blir finest om de males på Bryllupsdager!

Wednesday, October 24, 2012

Og vips! Så var det onsdag igjen

Heldigvis for meg har vi de greieste guttene i Europa, ellers måtte vi ha lånt dem bort hele byggeperioden. Full jobb, Husbygging kombinert med Foreldrerollen må nødvendigvis gå ut over en av delene, om det andre skal holde en viss standard. Jeg er stygt redd for at det går ut over ungene.

I går kom vi et godt stykke videre med maling, men etter helga, med seksten par armer i sving, merker vi at det jammen går saktere med ett par armer.

Plan for dagen: Male ferdig kjøkkenet (hører du det? Ferdig. Det er nesten litt magi over det)

Dagens utfordring: Det begynner å bli lenge siden både siste yogaøkt og siste tur med frisk luft i nesen (Hanne, jeg låner det uttrykket hos deg). (Filifjonger har det til felles at de lever av yoga og frisk luft).

Dagens motto: Ferdigmalte kjøkken er de fineste!

Tuesday, October 23, 2012

og hvit tirsdag

I dag var det hvitt i hvitt da vi (omsider) kom oss opp til frokost her i Lånehuset. Guttene var, som unger ofte er, overlykkelig over å se snøen som falt, og ville straks og med en gang ut. Det ble tid til snøballer, snøfnuggfanging og sporlek på vei til skolen. 

Det blir seine kvelder på oss om dagen, og det kan være derfor det er så vanskelig å finne fine baderomsinnredninger, siden vi blir så trøtte, og ikke klarer å tenke klare tanker. Kanskje vi må sove på det. For badene har foreløbig absolutt ingen innredning i vente, per i dag. 

Plan for dagen: Ok, etter en befriende dag med fuging er jeg tilbake til pusse- og sparklearbeid. Men nå ser vi en ende på dette. Bare tretti timer til, så er vegger og tak klare. 
Supermann skal male tak i kveld, planen er å få vekk stillaset i stua når det er klart, det gledes det til!

Dagens utfordring: Det må vel være at jeg også har lyst til å være ute i nysnøen

Dagens motto: Den som venter på at det skal dukke opp ei fin baderomsinnredning kan vente forgjeves. 


Monday, October 22, 2012

(blå)Mandag

I følge Wikipeida kan blåmandag betegne en dag hvor man har helt eller delvis fri. Jeg kjenner at en mandag med helt normal arbeidsmengde godt kan kalles blåmandag, for min del.
Helga som gikk var magisk! Og magi er som kjent uhyre slitsomt å få til. Vi var tjueto mennesker innom Det Stor Nye Huset i Den Bittelille Skogen, og seksten av disse var i full jobb med maling, sparkling, flislegging, ungepass, matlaging, bæring, måking og motivering for øvrig. Det var bare helt fantastisk å få dette løftet midt i innsatsperioden vår! Dugnad anbefales på det varmeste.

I går kveld hadde vi en oppdatering på framdriftsplanen og budsjett, og med noen justeringer her og der, skal dette holde. Vi må bare vente med garderobeskap og andre bagateller til over nyttår, men det må vel sies å være en bagatell. Timene på framdriftsplanen har justert seg fra 500 på den aller første (som vi laget uten å ha snakket med noen som kunne realitetsorientere oss) til godt over 700 i går kveld (etter å ha snakket med noen som i aller høyeste grad realitetsorienterte oss, og etter at vi selv skjønte at ikke en gang de hadde tatt nok i).

Plan for dagen: Filifjongen skal fuge og male (Slapp av, sparklingen er ikke ferdig, det kommer mer)

Dagens utfordring: Å gå fra seksten arbeidere til en.

Dagens motto: Etter dugnadshelg er mandagen Blå


Sunday, October 21, 2012

Søndag

Dugnad = 186 timer arbeid på to dager

Saturday, October 20, 2012

Lørdag og Hundre(!) timer arbeid

I dag kom det en hel gjeng som har lagt fliser, sparklet, malt, fuget, laget mat og jobbet på for å hjelpe oss: Vegard, onkel Helge, Synnøve, Viktor, Selveste Bestemor Heidi, farmor Tordis, farfar Jan Ivar, pappa Stein, lillebror Ben og Den Andre Superstorebroren har sammen med oss lagt ned nittisju timer arbeid på en dag! Vi er helt målløse.

De gode naboene, Hanne og Erik er bare så utrolig snille, de lar dodøra være åpen for vår dugandsgjeng. Og ikke nok med det, de har satt fram kopper til tørste arbeidere, og det er så hyggelig at å!  Og vet dere hva? Det kom enda en nabo innom. Med kake!

Friday, October 19, 2012

Fredag og dagen før D dagen (okei, helga da, men det høres ikke like kult ut)

I natt drømte jeg at vi forsov oss. Helt til klokken halv elleve! Og da vi våknet (i drømmen, altså) og merket at guttene hadde stått opp og at vi var for seine til absolutt alt, så brydde vi oss ikke om det i det hele tatt! Vi stod bare opp og spiste frokost og sa til ungene at i dag, i dag tar vi bare fri.
Jeg våkna i morrest og var dypt sjokkert over oss!

Vel, jeg kan fortelle dere noe om avrettning. Det trengs alltid mer betong. I går kom Den Andre Superstorebroren og hjalp Supermann med avretning på badet nede i kjellere, men vaskerommet, som også skulle til pers, det står der like flatt som før. Ja, ja, sånn er det. Noe skal vi da ha å holde på med framover. Og så tok SuperHulken fram den grønne membranen og tetta vegger på badene. Ja, det blir litt seine kvelder for tida.
(Og jeg, etter å ha handla inn alt til Dugnaden i helga, prima jeg gulv, det har jeg aldri gjort før. Og tror du ikke jeg fikk pussa litt sparkel også?!)

Plan for dagen: Panikksparkle og -pusse sånn at det blir klart til første strøk maling i første og andre etasje. Og så dobbelsjekke at alt er på plass til innrykk av atten stykk dugnadshjelpere i helga.

Dagens utfordring: Å få sparkel til å tørke fortere enn det står på pakken.

Dagens motto: Det kan aldri bli for mye betong!

Thursday, October 18, 2012

Torsdag og en viss usikkerhet omkring hvem jeg er gift med

Da Supermann og jeg ble kjærester, for to år siden, eller for ni, (det kommer an på hvem du spør, vi er enige om datoen, det er bare tidsperspektivene som ikke er helt synkroniserte), ringte vi hverandre Hver Eneste Dag! Vi snakket og snakket og snakket på telefonen til jeg ble redd for å få svulst på hjernen av all strålingen jeg mente vi måtte påføre oss i de timene vi brukte for å bli kjent med hverandre, i hver vår by. Vel, vi har smått begynt med det igjen. Å snakke i telefonen, altså. Ikke i timesvis riktignok, men i dag tok jeg meg i å snakke om ting vi normalt snakker om ved middagsbordet, eller over et slag Backammon, jeg satt i Lånehuset og Supermann jobbet (som vanlig) i Det Stor Nye Huset i Den Bittelille Skogen. Nå er det riktignok ikke femti mil mellom oss, bare en ussel kilometer, men likevel, det blir fint å være i det samme huset, til samme tid, om litt. Det er noe begrenset hva man får med seg på telefon (se nedenfor).

Oppdatering: I går hentet Farfar og jeg (det vil si, jeg var bare med første turen...) fliser og skifer. Jeg hadde av en eller annen grunn tenkt at det skulle være fort gjort. Det var det ikke. Tre turer måtte han kjøre, den tålmodige, snille Farfar. Og tre tonn stein, flis, lim og fugemasse bar han (med litt hjelp fra meg) først på hengeren og så av hengeren igjen. Tror du jammen ikke han fylte på en henger med søppel og kjørte vekk til slutt? (Ja jeg vet, vi må finne på ett eller annet for å takke han der Farfar) Innimellom bæringen rakk jeg å legge av et dusjhjørne, pusse gangen og sparkle runde nummer to i samme gang.
Supermann fikk leke seg med membran, som er både klissete og seigt. Han kom heim som Hulken.

Plan for dagen: Passe på at vi har Alt vi trenger til Den Store Dugnaden i helga (det kommer mange!) (Og takk og lov for det!)

Dagens utfordring: Å vite om jeg er gift med Hulken eller Supermann.

Dagens motto: En Superhelt er en Superhelt, grønn eller ikke.

Wednesday, October 17, 2012

Onsdag og allerede midt i uka

Jeg er fullstendig klar over at vi lever i ei Husbyggerboble for tida, og selv om det er et fint sted å være for oss som lever i den, skjønner jeg at det kan være slitsomt (og litt kjedelig) for våre omgivelser. Sånn sett er det jo greit at bobla skal sprekke før jul. La oss håpe det bare er den som sprekker!

I går brukte jeg opp alle pengene jeg hadde på kontoen, og det er ganske nøyaktig en måned minus en dag igjen til ny lønning. La oss håpe vi har fått nok lim, maling og sparkel i hus! Guttene får leve på luft (det vil si, den lufta de klarer å puste inn mellom sparkelstøvet), kjærlighet (til en forelder i gangen, siden en av oss konstant er på jobb eller i Huset) og det vi måtte finne i fryseren (og for dem av dere som vet hva vi har liggende i fryseren er dette en skikkelig dårlig vits!)

Plan for dagen:
- Farfar og jeg skal hente flisene til badene.Siden vi ikke har henger (eller hengerfeste) stiller farfar opp gang etter gang.
- Og så må jeg finne våtromstrie (ante ikke at det var noe som het det en gang...).
- Og vurdere å bestemme oss for baderomsinnredning... (det er bare så sinnsvakt dyrt, og ikke noen fine under 60 000, og når jeg har en tredjedel som skal brukes på to bad skjønner du hvor det bærer...)
- I ettermiddag kommer onkel Roy og skal hjelpe Supermann med (enda mer) avretting i kjelleren og membranpåsmøring på badene.

Dagens utfordring: Et par timer til i dette døgnet hadde gjort seg!

Dagens motto: Snille naboer gir dobbel motivasjon!

Tuesday, October 16, 2012

Tirsdag og så langt, alt vel.

Det er mange som har advart meg om at jeg kom til å bli så lei, sliten og utålmodig i veien fram mot Ferdig Hus. Vel, nå som det nærmer seg slutten kan jeg tillate meg å si at det ble jeg ikke. Ikke til nå i alle fall, og vi har holdt på i nærmere fire år, siden de første katalogene kom på stuebordet i Det Blå Huset ved Havet. Så noen uker til holder det vel. Jeg vil faktisk gå så langt som å anbefale andre å gjøre det samme. Tenk det.

I går fikk jeg jammen ei god formiddagsøkt med pusing før jobb. Og Supermann tok over da jeg kom heim på kvelden, så alt i alt holdes Planen. I natt gjorde vi opp status, og budsjett holdes, dugnadsgjeng kommer til helga og det meste er i rute. (Nå kjenner jeg at jeg ble litt nervøs, når alt tilsynelatende går så bra, er det bestandig ett eller annet som sprekker. Kan vi bare liste oss stille forbi og late som vi ikke sa noe om dette?) ... (Takk!)

Plan for dagen: Handle tretti liter SENS i fargen chi (og så en halv million andre ting, som teleskopstang, lim, mansjetter og saker jeg ikke ante fantes før dette Huset dukket opp i livet mitt)

Dagens utfordring: Det begynner å minke kraftig på kontoen, og det var lønn i går...

Dagens motto: Det er i høstsol de fineste husene bygges.

Monday, October 15, 2012

Mandag

Vi har begynt å flytte. Det er hemmelig, for Huset er ikke helt vårt ennå, det er entreprenøren sitt enda noen uker. Men i helga tok vi opp ei gjesteseng (som er mye mer barnevennlig å leke i enn glavaruller), en kasse lego, sju bøker og ei lommelykt.

Helga gikk, og pussklossene med den. Det blir utrolig mye fint hvitt støv av sparkelpussing, og det støvet kan man samle i små (og store) hauger og leke at det er et landskap av fjell. Når man er ferdig med det kan man bære det myke støvet i hendene, gå ut på verandaen og blåse det over kanten. Da ser det ut som røyk. Aller finest er det å blåse det mot sola. 

Prosjektmøte Hus i går gikk med til å planlegge Dugnaden som skal være til helga som kommer. Femten stykker gjør et innrykk, og det kjennes ufattelig deilig at noen ser seg tid til å hjelpe oss. Jeg er langt forbi det punktet hvor det er vanskelig å ta i mot hjelp. Takk, sier vi til det!

Plan for dagen: S P A R K L E

Dagens utfordring: Nei takk.

Dagens motto: Flytting i smug er også flytting. 

Sunday, October 14, 2012

Søndag og hviled..., nei forresten, søndag og enda flere timer til å jobbe! Og så; fårikål.

Det er deilig med helg! Da får vi unna mye mer enn på ettermiddagsøktene. Og selv om det er strålende høstvær og fjellet roper på oss er det spennende å være i Huset og jobbe, for nå begynner vi å ane hvordan dette blir. Og det blir så fint!

Guttene er tålmodige som få, når andre unger reiser på høstferie får de på seg maleklærne og dras med (nok ei helg) til sitt Barndomshjem to be, og der er de, lange dager, og må passe seg, hjelpe til, finne på og vente til det blir kveld, og de kan få komme til Lånehuset igjen. De gleder seg nok også til de neste seks ukene er over, men de klager ikke.

(Å si at jeg debuterte som avretter i går er en sterk overdrivelse, jeg blandet betong. Og det er strengt tatt ikke like vanskelig som å tømme den der den skal ligge. Men jeg blandet betong! Og det er kult).

Plan for dagen: Pusse pusse pusse pusse pusse pusse og så (ja, du vet det nok) sparkle litt. Og Supermann skal avrette dusjen.

Dagens utfordring: Fjell som roper

Dagens motto: Ingen fare med søndagsjobbing når svigermor stiller med fårikål!

Friday, October 12, 2012

Lørdag og 44 dager til å:

- sparkle ferdig ei stue med seks meter fra gulv til tak, et kjøkken, to ganger, ei TV-stue og tre boder
- avrette gulv på to bad og ett vaskerom
- legge strie (eller noe annet lurt på veggene) på ett vaskerom.
- Male (det samme) vaskerommer
- legge fliser på to bad
- legge skifer i en hall (det står det på tegninga, vi vet ikke helt hva vi skal kalle det rommer, men hall blir det ikke hetende!) og en gang.
- Male ei stue med seks meter fra gulv til tak, et kjøkken, to ganger, ei TV-stue og tre boder.
- Legge (og lime) 130 kvm gulv (som først må komme fram, og så legges til tørk i to uker)
- Bygge sammen et kjøkken fra IKEA
- Sette opp to baderomsinnredninger
- Finne to baderomsinnredninger...

Garderobeskapene venter vi med til etter innflytting (noe skal vi da ha og puske med)

Som dere kanskje har merket dere har innleggene blitt kortere og kortere her på den uautoriserte Husbyggebloggen, og det har sin helt naturlige forklaring. For det finnes et Lånehus, to jobber og to (til tre) gutter som også skal ha sitt både før, etter og innimellom lista over.

Plan for dagen: Filifjongen skal debutere som avretter. Og så skal vi pusse og ...ja, sparkle.

Dagens utfordring: Avretting høres ikke ut som noe som helst som har med husbygging å gjøre.

Dagens motto: Når man er gift med Supermann holder 44 dager i massevis selv om lista er lang!

Fredag og (hahahaha) Helg

Å bygge Hus er noe av det artigste jeg har vært med på å gjøre, i hele mitt liv. Og jeg, synes selv, jeg har hatt et ganske artig liv, sånn jevnt over. Men slitsomt, det kan vi vel ikke påstå at det ikke er. Heldigvis får vi god hjelp, og jeg sier det igjen, uten Hjelp ingen Husbygging!

Det gav oss mange ekstra timer i går at Selveste Bestemor kom og overtok styringa her heime etter middag. Og jeg slo personlig rekord i å produsere støv! Supermann slår meg riktignok ned i støvlene når det kommer til sparkelpussing, men hva annet kan man vel vente?

Dagen i dag bærer preg av unger med høstferie og foreldre som ikke akkurat planlegger på barnas premisser. Heldigvis har vi Blåbryggefolk i nærheten, som stiller med lekekamerater sånn at jeg kan fyke rundt og handle (enda mer!) sparkel.

Plan for dagen: Sparkle (egentlig burde vi bare hatt plan for Uka, kjenner jeg).

Dagens utfordring: Hvem av oss skal være heime og hvem av oss skal opp og arbeide?

Dagens motto: Fredagspizza i magen gir slettere vegger!


Thursday, October 11, 2012

Torsdag

Selveste Bestemor kommer og har guttene, og da kan både Mor og Far jobbe med Hus!

Plan for dagen: Sparkle (noen som begynner å bli lei av dagens plan?)

Dagens utfordring: La oss håpe den uteblir.

Dagens motto: Med ei bestemor som passer unger går livet så mye lettere!

Wednesday, October 10, 2012

Onsdag og dagene flyr

Siden vi flyttet nordover har ungene våre (bank i bordet) vært friske som sprell levende småsei, så vi har ikke tatt med i Den Eminente Framdriftsplanen (DEF) at de i det hele tatt kunne bli sjuke. Så feil kan man ta. Det er strengt tatt ikke noe alvorlig i en runde oppkast eller en lyskestrekk, men nok til at de ikke kan sendes på skolen, og da ryker ukas mål i DEFen. Sånn er det.

Supermann kom hjem seint på kvelden i går, full av sparkelstøv og lykkelig som få.

Plan for dagen: Om den enbeinte ungen tåler å sitte i bil får vi ta handlerunden vår (at vi ikke skal klare å få nok avrentingsmasse i hus!?) Og flisebutikken ringte i går og sa at flisene våre var kommet, og siden de ikke leverer må vi finne en henger (og en bil) (og en sjåfør) ila uka. Lurer på om de sender dem tilbake om vi ikke rekker det?

Plan for dagen: Pusse, sparkle, pusse og sparkle. Og så plukke opp div masser og maling.

Dagens utfordring: En stk gutt som bare har ett bein som virker

Dagens motto: Den som bygger hus er heldig, selv om dagene flyr!

Tuesday, October 9, 2012

Tirsdag og alt vel (igjen)

Jeg drømte i natt at vi ble ferdige med alt, i god tid! Og ikke fordi vi tror at drømmer er sanne her i huset, men fordi vi har lært at drømmer er tenkning i sovende tilstand og påvirker produktivitet og dagsform i langt større grad enn vi av og til tenker over, er vi nå ved godt mot (igjen)!

Supermann tok kveldsøkta i går og sparklet videre. I tillegg meislet han bort betong som hadde havnet der den ikke skulle være (det har vi klokelig nok ikke nevnt her tidligere). Kveldene er korte, men alt er bedre enn ingenting!

Plan for dagen: Det er ikke for ingenting Supermann har blitt den han har blitt. For Supermannpappaen (aka farfar) dukker støtt og stadig opp i arbeidstøy, og det gjorde han jammen i ettermiddag også. Så, i kveld er det to som skal pusse og legge andre lag sparkel! Hurra!

Dagens utfordring: Tid...

Dagens motto: Betong kan også gå sine egne veier!

Monday, October 8, 2012

Mandag og litt på hælene

Det kom vann inn i kjelleren vår... 2 cm over det hele. Det kom riktignok ikke utenfra, men fra krana inne på det som skal bli vaskerommet. Vi har et noe anstrengt forhold til vann der det ikke skal være, så jeg kjente at det ikke var helt greit. Heldigvis hadde snekkerne ombestemt seg og lagt plater på veggene oppe først, så ingen skade skjedd, det holdt i massevis med påminnelsen.

Kveldene til Supermann går med på å fly opp til Huset og Sparkle for Harde Livet. Det gjorde han i går, og det bringer oss direkte over på:

Plan for dagen: Sparkle

Dagens utfordring: Stole på at Vannet holder seg der det skal!

Dagens motto: Selv trøtt mann kan Sparkle.

Saturday, October 6, 2012

Søndag (på toget)

Denne helga er dette nesten ikke en Husbyggerblogg, som lovet. Men siden jeg allerede ved oppstart var tydelig på at Husbyggerbloggnormen ikke kom til å bli fulgt får det stå sin prøve.
I skrivende stund sitter jeg på nsb komfort (eller "strøm og kaffe" som min kusine Kamilla mener det burde hete).

I går vet jeg at det ble sparklet litt i Det Nye Store Huset i Den Bittelille Skogen, og godt er det, for i følge framdriftsplanen har vi 180 timer å gjøre det på.
Jeg på min side drev bare med misjonering for å få tilflyttere til landsdelen, og det kan på sett og vis inngå i planen Husbygging, siden vi aller helst skulle hatt Enda flere Gode Venner å fylle Huset med, når det står ferdig.

Plan for dagen: - Supermann og guttene skal ha Husbyggefri, og det er lurt, har vi hørt. Fridagen feires med bursdag for Daniel, som har blitt to år, allerede.
- Filifjongen skal sitte på toget og jobbe. Det er nemlig det lureste jeg har gjort på lenge; ni timer på tog og alle manus, bøker og artikler jeg ikke har fått lest i veska (godt det var telefonen, og ikke veska jeg glemte...)

Dagens utfordring: Mange, men ingen av dem som angår Husbygging.

Dagens motto: En pause i ny og ne er bedre enn ti fugler på taket.

Lørdag uten sparkel (for noen av oss)

Husbyggeblogging 80 mil borte fra Huset som skal Bygges er litt vrient, men vi kan ikke la oss stoppe av den grunn!

Kjøkken er bestilt. Og betalt. Vår gode hjelper i kjøkken, Gro, sa at jeg måtte regne Mange timer på IKEA for å bestille. Siden vi hadde bestemt oss på forhånd tenkte jeg at det ikke kunne ta Så lang tid. Men Gro hadde rett, som vanlig. For det første var det kjøkkenet vi  (nesten) hadde bestemt oss for på langt nær så fint live som det var i katalogen. For det andre var det kjøkkenet vi hadde satt opp som reserve heller ikke noe særlig der det stod oppe på Leangen mellom de ørtogførti ulike variantene av kjøkken man kan velge mellom. Altså, måtte jeg finne noe helt annet. Og det gjorde jeg. Til slutt. Og det blir akkurat så fint som vi vil. Takk og lov!

Plan for dagen: Supermann og SuperBrage skal sparkle litt (når Odin er i bursdag). Jeg skal traske rundt i Trondheim med dårlig samvittighet for at jeg ikke sparkler (og siden jeg ikke kjenner noen her i byen som bygger og/eller pusser opp er det ingen å sparkle hos heller, om jeg nå ville det aldri så mye).

Dagens utfordring: Ikke få panikk selv om det går en hel dag uten at jeg får gjort noe som helst nyttig ifbm Husbygging!

Dagens motto: Gamle venner blir som nye når man møter dem igjen, og Husbygging er ikke viktigere enn man gjør det til!

Fredag


Trondheim. Det var mange grunner til at vi flyttet fra Trondheim, men vantrivsel var ikke en av dem! Og når toget kjører forbi Det Blå Huset ved Havet, da kjenner jeg et lite stikk i magen.

I går var jeg, på jobb, i nok en by jeg har flyttet fra, en gang. Og fikk ikke gjort det fnugg Husbyggergreier. Men Supermann og farfar sparklet og sparklet, og farmor passet guttene. Så jeg er (merkelig nok) til å unnvære.

Dagens plan: - Bestille kjøkken og garderober fra IKEA, og se om badene kan bestilles i samme slengen. 

Dagens utfordring: Finne en opplagt nok ekspeditør på IKEA til at alt kommer med i bestillinga.

Dagens motto: «Man kan ha det fint der man bor nå, selv om man savner der man bodde før» sitat Odin 5 år

Wednesday, October 3, 2012

Torsdag og lykkedag!

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har fått for meg at torsdag er en lykkedag. Det kan være en av de tingene jeg ble lurt til å tro da jeg var lita, og som jeg ikke har ristet av meg riktig ennå. Men torsdag er det. Og foreløbig er torsdager lykkedager.

I går debuterte Supermann og Den andre Superstorebroren som avrettere (det høres ut som de har tatt livet av noen, men det har de altså ikke, de har avrettet gulv i yttergangen og på badet, og det kunne av ansiktet til Supermann da han kom  (lovlig seint) hjem se ut som det var like kult som jeg trodde). Farfar kom og tok den økten med sparkling jeg ikke fikk tatt siden Minstemann var syk, og reddet med det hele framdriftsplanen. Jeg tør ikke tenke på hva vi skulle gjort uten disse menneskene som utgjør flokken vår!

Plan for dagen: - Farmor kommer og passer gutter til kvelden (og "hun er mye flinkere enn deg til alt mulig, hun, mamma", så det setter vi pris på, alle som en!)
- Supermann og farfar skal støpe dusjhjørne og kanskje sparkle litt (hva vet jeg?)
- Filifjongen tar toget til Mo for å jobbe, og bidrar fint lite til framgang. Men bare vent!

Dagens utfordring: Å leve med den konstant dårlige samvittigheten som medfølger i det øyeblikket jeg reiser bort fra guttene.

Dagens motto: Å reise med tog på en torsdag kan være fint selv om man bygger hus.

Hodepine eller Hodepinne

Minstemann har vondt i hodet (se kjepper i hjulene), og når jeg sier at han har hodepine sier han at hans hodepinner ikke gjør at han får vondt i hodet, "det er de pinnen vi kan dra ut og se på alt jeg har sett, hørt og vært med på, de pinnene med tegninger og bokstaver, du vet!" "åja, de pinnene... så du har ikke hodepine, du altså?", sier jeg "åja, hodepine, det er noe helt annet, jeg trodde du sa hodepinne!"

Onsdag og en kjepp i hjulene

Jeg leter og leter i framdriftsplanen, men ikke et eneste punkt viser unger som kaster opp. Jeg prøver å fortelle dette til Odin, men han, han bare legger seg på sofaen og sovner. Ja, ja, ikke annet å gjøre enn å fyre i ovnen, finne fram ei bok og sette seg ved siden av.

Dagen i går gikk. Og SuperPappaen (med bursdag) snekret ferdig trapp etter å ha spist et wienerbrød og drukket en halv kopp kaffe (det får da være måte på feiring!) Filifjongen sparklet og tenkte på at sparkling har veldig forskjellige meninger på norsk og - engelsk. Supermann glitret i vei med sparkel han også, så nå er vi virkelig i gang med det vi er forespeilet som Helvetesarbeidet.

Plan for dagen: - Supermann og Den andre SuperStorebroren skal avrette gang og (kanskje) bad, det er skikkelig kult, nesten som å leke med sand og vann, bare at det blir helt hardt, og så får man ikke hoppe i den gjørma man lager siden den skal ut over gulvet. (Spørs om de synes det er like kult som jeg sier det er).
- Filifjongen skal ut på handletur (igjen! Jeg gjør jo ikke annet enn å fyke omkring på byggevareforretninger, og jeg som ikke liker butikker, ikke noen av dem!) og så skulle jeg glitre med sparkel, men det ble vist ikke noe av i dag. Og ja, så må jeg måle opp garderober, bad og kjøkken.

Dagens utfordring: En stk syk Odin

Dagens motto: Syke barn som stikker kjepper i hjulene på framdriftplaner er de beste ungene!

Tuesday, October 2, 2012

En liten tilleggsopplysning

For dem av oss (Supermann og jeg) som har tilgang til Framdriftsplanen (dette eminente verktøyet som plutselig tryllet fram en drøss av timer fra intet) kan det virke som om vi legger til de timene vi arbeider, istedenfor å trekke dem fra. Det gjør vi altså ikke. Vi realitetsorienterer oss. Og det er noe ganske annet. Men det forklarer hvorfor det kommer flere timer til planen, og ikke færre, selv om vi holder det gående. Nå er vi oppe i seks hundre og fjorten timer. Og det jeg lurer på er om de timene fins, sånn i det store og hele. Det gjenstår å se!

Tirsdag og 61 dager igjen

Vel vel vel. Jeg har fått et inntrykk av at Husbyggerblogginga mi gjør at folk er glade for at de ikke bygger hus selv. Det er ikke meningen. For det er faktisk skikkelig artig å bygge hus! Mest. Og så er det litt slitsomt, også.

Dagen i går gikk helt etter planen, og vel så det. Etter å ha lastet bilen (alt for) full med avretningsmasse inni og plank oppå og lastet det av igjen, kom det, intet mindre enn fire dugnadsarbeidere, den ene med sparkelspatel i lomma, en med varmekabler under armen, en med to ledige hender og ei farmor til guttene. Takk og lov!

Plan for dagen: - SuperPappaen kommer og snekrer trappa ferdig. (Jeg sa at dette ikke kom til å gå uten hjelp, og nå dukker de opp, den ene etter den andre, jeg må seriøst legge en plan for en durabelig innflytningsfest for den, etter hvert, store flokken!)
- Filifjongen (jeg) skal (før jobb): Sparkle vegger. Sparkle tak. Sparkle hjørner.
- Supermann skal (etter jobb): Sparkle vegger. Sparkle tak. Sparkle hjørner.

Dagens utfordring: Det er sol ute...

Dagens motto: En SuperPappa med bursdag bygger de fineste trappene!

Monday, October 1, 2012

Mandag og 62 dager å gå på.

Mandag. Guttene og filifjongen sov alt for lenge, litt av en måte å starte uka på. Det vil si, vi sov ikke så lenge, men vi ble liggende og skravle om jordas indre (vet dere egentlig hvor varmt det er der inne? 7200 grader! Det er jo helt sinnsykt!) og naboplanetene til jorda (eller, som Odin helt riktig påpeker, "det heter ikke jorda, mamma, det heter Tellus!"). Men etter å ha landet på kjøkkenet og spist frokost er vi klare for nye bragder i Melkeveien.

Dagen i går gikk nesten etter planen. Takk og lov for en SuperPappa og en Supermann! Grusen ligger der den skal, trappa kunne vært ferdig, (men fordi jeg stoler på folk som regner ut hvor mye plank vi trenger og hører på andre folk som forteller hvilke skruer vi trenger gikk vi tom får materialer og fikk ikke skrudd dekket fast), men masterboarden er skrudd fast i de gulvene de skal (bortsett for at det ble for få plater her også, men de kommer i dag). Og, tam ta ta! Vi er i gang med sparklingen!

Dagens plan: Supermann og SuperStorebroren skal trylle på plass varmekabler i yttergangen og på badet oppe. Filifjongen skal handle mangelvarer og sparkle sparkle sparkle (det vil si, det finnes en jobb inni her et sted, så det blir kanskje bare en sparkle)

Dagens utfordring: Å ikke få panikk selv om vi sa opp Lånehuset fra 1. januar (klokken ti på tolv i natt).

Dagens motto: Ingen grunn til panikk selv om man har sagt opp Lånehuset fra 1. januar.

Sunday, September 30, 2012

Søndag. 63 dager til deadline

Ser man det. Sol, unger på VIL cup og Supermann og SuperPappa straks klare for fortsettelsen.

Dagen i går gikk som planlagt, full måloppnåelse mao. Vi lærte imidlertid at store steiner som ramler på legger til sjuåringer gir bestefedre nervøst sammenbrudd (det samme gjør unger som balanserer i byggreis og stillaser). (Og forsåvidt unger som går på flat bakke og gjør brå bevegelser). Vi lærte også at lavt blodsukker (hos arbeidsfolk og gutter som ikke helt vet hva de skal finne på) for enhver pris må unngås.

Dagens plan: SuperPappa snekrer ferdig den fine fine trappa. Supermann skrur masterboard (det er det hittil kuleste navnet på et materiale) på bad og i gang og filifjongen skal måke den siste haugen med grus, rydde (kjeeeeedelig!) skre (altså plankerester, men skre høres tøffere ut) og om guttene ikke har gått bananas til da skal hun begynne å sparkle(!).

Dagens utfordring: Å være smartere når guttene oppfører seg som gutter på en byggeplass. (I går satte vi ny rekord i å si "nei" og "ikke" og prisen for dårligste mor gikk til meg. Målet i dag er å klatre opp til kvalifisering for nogenlunde god mor).

Dagens motto: Det gjør ikke noe om man bøyer en spiker eller to, det blir hytte allikevel (sitat Mamma Mø)

Saturday, September 29, 2012

I tilfelle

I tilfelle det ikke kommer et innlegg i morra vil jeg bare fortelle at det da sannsynligvis er fordi jeg ikke kan røre på meg.

Lørdag. 64 dager og firehundreogåtti (i følge skjema, lillebror sier seks hundre) timer arbeid som gjenstår

Som sagt, det er laget en framdriftsplan på arbeidet vi skal ha klart til den 26. november. Da skal nemlig snekkerne inn igjen og sette inn dører, legge lister, bygge trapp og sånt snekkere gjør rett før noen kan flytte inn i et hus.

Dagens plan:
- Supermann og Filifjongpappaen (også kjent som SuperPappa) skal begynne å bygge trapp (med repo) til inngangspartiet. (Og i går lærte jeg at det heter trapp med repo og ikke repo med trapp, for den som måtte lure på det)
- Filifjongen skal grave på plass tjue tonn grus (i alle fall noe av den)

Dagens utfordring:
- To stk utålmodige gutter på seks og elleve år, og en stk halvfrisk sjuåring (som heldigvis er hakket mer tålmodig enn de andre to.
- En stk rygg som bærer sterkt preg av at Filifjongen ikke innser sine egne begrensinger og måket ti tonn grus i går.

Dagens motto: Så lenge det er sol går alt etter planen!


Friday, September 28, 2012

Det Store Nye Huset i Den Bittelille skogen

skal være ferdig til midten av desember. Det er bestemt.

Supermann har laget en fargerik og veldig avansert framdriftsplan som tryller frem 500 timer arbeid vi må sørge for å ha gjort innen ni uker. Takk og lov for den planen, ellers kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hvordan vi skulle finne de 500 timene. Jeg mener, vi har jo evig nok med Hverdagen, om vi ikke skulle måtte jobbe dobbelt også, for ikke å snakke om trippelt. Ja, ja. Nå er det fredag, og i følge planen er det blått i helga, lyseblått for trapp og mørkeblått for 3 tonn grus som skal flyttes.

God helg!

Wednesday, September 26, 2012

Og etterpå...

«Åh, jeg gleder meg bare til jeg er ferdig med dette, da får jeg tid til å gå de fjellturene jeg lengter sånn etter når høsten kommer!» Det er jeg som sier det, til en nabo i byggefeltet, han er ute og går tur med hunden sin, og stopper for å slå av en prat med meg som står ute i sola og beiser. Det har seg nemlig sånn at vi bygger hus, og det er ganske travelt når sant skal sies. Men etter at vi har beiset ferdig, får vi litt bedre tid. Har vi tenkt. Vår nye nabo, med den gamle rufsete hunden labbende rundt føttene, ser skrått opp på meg og sier, «tror du det?»

Jeg har allerede glemt hva jeg sa, og ser sikkert litt spørrende ut der jeg står med grå beis over det hele, for han fortsetter: «Jeg tror ikke det er sånn. At det blir bedre tid til alt etterpå. Det er alltid noe som skal gjøres. Noe som skal repareres. Noe som skal males, pusses eller bygges. Enten det er stort eller lite, så er det bestandig noe som skal gjøres».

«Ja…» sier jeg, og kjenner at fjellturene jeg så inderlig ønsket meg denne høsten plutselig virker veldig langt unna. «Ja, det har du rett i» jeg sukker nok, for mannen smiler litt og sier «men det er klart, det blir nok litt mindre travelt enn dette, når dere bare har kommet dere i hus!» «Ja, jeg håper da det!» Svarer jeg, og han nikker og smiler igjen. Og jeg får en fornemmelse av at han vet noe jeg ikke vet. Den gamle lurvete hunden har satt seg oppe i bakken og det virker som hun har all verdens med tid.

Det har seg nemlig sånn, at jeg synes høsten er den aller fineste tiden på året. Da har vi ingen forventninger til været, for eksempel, så alle blikkstille dager med klar høstsol kommer som en bonus, og vi kan ta på oss ull fra innerst til ytterst og gå ut i alle fargene. Høsten er stillere enn sommeren, det er roligere i skogen og lufta er klarere. Alt blir klarere, til og med tankene får sterkere konturer om høsten. Men denne høsten har jeg altså blitt stående i et stillas med ei bøtte beis og en pensel, og lengselen etter fjellet og andre farger enn denne grå, som huset vårt får, melder seg støtt og stadig. Men jeg har trøstet meg med at når vi bare blir ferdige med denne beisinga, da skal vi få tid til å gå i fjellet!

«Ja, ja» Sier mannen, «det blir fint! Men du, den der fjellturen, den trenger du vel ikke vente med?» Og så går han opp til hunden, som reiser seg og logrer i mot ham. Jeg ser at han snakker til henne, men kan ikke høre hva han sier. Og her står jeg, med ei bøtte grå beis og et hus som skal være ferdig til avtalt tid.

Jeg tenker at han rett, det er ikke sånn at alt er ferdig når de to strøkene med beis har kommet på. Det er mer, mye mer. Og det kommer aldri til å ta slutt. Det vil alltid være noe som skal gjøres. Og jeg, jeg vil alltid lengte til fjellet om høsten.

Tuesday, September 25, 2012

Som leserne av denne bloggen vet, pleier vi å tjuvtitte på kåseriene (som egentlig ikke er kåseri, men siden NRK P1 insisterer på å kalle dem det, gjør vi også det, uten å blunke) her hos Filifjongen, her kommer det neste

Senso Unico

Her om dagen kom jeg til å tenke på en tur jeg hadde til Italia. Det er ganske mange år siden, femten kanskje. Vi var tre jenter som reiste sammen. Vi hadde bestemt oss på forhånd for ikke å lese noen brosjyrer eller motta tips til severdigheter, vi ville oppleve landet slik det møtte oss, og ut fra hva som skjedde der og da. Det ble mange timer på fortauskafeer og vi ble godt kjent med kaffe- og iskremutvalget i de ulike byene vi var innom på reisen.

Etter noen uker i et land hvor ingen av oss kjente språket eller egentlig hadde noen konkret formening om hva vi ønsket ut av oppholdet, ble vi, uten at vi turte å si det direkte, litt lei av kaffe og is. Og en dag vi satt på en av disse fortauskafeene i den lille byen Bergamo, tok en av mine reisevenninner fram et kart, hun hadde sett et skilt på veien hit, og tenkte vi kanskje skulle følge det, for å se noe annet, denne ene dagen.

Det viste seg at vi hadde lagt merke til dette skiltet alle sammen, og etter å ha blitt enige om at å følge et skilt for å komme et sted ikke er det samme som å la seg lede inn i turistmaskineriet, og at vi straks vi hadde drukket opp kaffen skulle finne skiltet som førte til «Senso Unico». Ok, om du kan italiensk har du allerede skjønt hvor dette leder, men om du ikke kan det, vil du ikke ha problemer med å sette deg inn i for et fantastisk sted vi så for oss dette «Senso Unico» skulle være.

Vi fant skiltet med det samme, det viste tydelig med ei pil bort ei litt smal brosteinsbelagt gate, og vi kunne allerede midtveis i gaten se det neste skiltet med samme betegnelsen «Senso Unico». Det eneste vi stusset over var at stedet ikke var merket av på bykartet. Men vi fant ut at det ikke kunne stoppe oss i å lete etter denne fantastiske utkiksposten, som vi nå hadde kommet fram til at «Senso Unico» måtte bety. Så vi fulgte skilt etter skilt, fra den ene gaten til den andre, hele formiddagen gikk vi, helt til vi ikke kunne finne det neste. Vi gikk litt tilbake for å være sikre på at vi hadde sett riktig, og jo, det var ei blå pil ned den siste veien vi hadde gått, men vi kunne ikke finne det neste skiltet.

Vi hadde gått i flere timer, men dette var ingen stor by, og vi mente at vi ikke kunne gi oss så lett, vi måtte være i nærheten av det sensasjonelle og/eller unike stedet vi var på leting etter, vi hadde jo fulgt hver eneste pil merket «Senso Unico». Så etter en pause med litt mat, hvor vi sjekket kartet for sjuende gang, minst, tok vi beina fatt igjen. Og etter bare litt leting fant vi det neste skiltet, merkelig nok, i samme retning vi kom fra, bare et par gater ovenfor. Men vi var ved godt mot, nå skulle vi finne det beste denne byen hadde å by på!

Vi fant aldri «Senso Unico», toget vårt gikk samme ettermiddag, og vi dro hjem til Norge uten å få sett noe annet av Bergamo enn gater, biler og butikkvinduer. Det var først året etter, da vi kom tilbake til Italia, at vi så det samme skiltet i en annen by, og spurte vår italienske venn om det var mange byer som hadde «Senso Unico» i italia, og hun så litt forvirret på oss og svarte, på engelsk, «Senso Unico betyr enveiskjøring».



Friday, September 21, 2012

"Jeg har ikke gjort annet enn å gå i begravelser i hele sommer"

Det var ei dame som sa det, ei dame i foajeen på Kulturhuset. Vi hadde vært i den samme begravelsen, nå i formiddag. Jeg skulle ønske hun som gikk ved siden av hadde svart "javel, så har du i det minste møtt en hel del mennesker" eller "jaha, så bra, for da kommer du deg litt ut" eller noe annet som jeg kunne skrevet her, og så hadde det sett ut som en litt vittig dialog rett etter en begravelse. Men hun sa ikke det, hun sa bare "ja, det har vært mye nå".
Og så gikk de ut i regnet. Og selv om det høres ut som en klisje, så gjorde vi det, alle sammen. Vi gikk ut i regnet, som pøste ned, og minnet oss på at vi må huske regntøy eller paraply selv om vi er triste, for det hadde vi glemt, nesten alle sammen.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde tenkt, men jeg tror det er greit at det ikke preller av, at det setter seg litt fast, alt dette triste og sørgelige. For selv om livet går videre, for det vet vi jo at det gjør, så forandres vi litt, hver gang vi mister noen rundt oss. Vi går litt forandret videre. Og det er greit. Men hun damen som hadde gått i begravelser i hele sommer, jeg håper hun får en høst med bursdager og brylluper. Nei, forresten, det hørtes slitsomt ut, jeg håper hun får en høst med hytteturer, det håper jeg!

Thursday, September 20, 2012

Dager som forsvinner

Noen dager går bare sin vei. De forsvinner allerede før de har begynt. Og jeg kan bare sitte der med listen min over alt jeg skulle gjøre den dagen. I dag er en sånn dag. Klokka er ikke to ennå, men jeg kjenner at den smuldrer opp mellom fingrene på meg!

Wednesday, September 19, 2012

Nugatti på en tirsdag

Her i Lånehuset (og i de to andre Husene denne familien har bodd i, for den del) har vi ikke så mange regler, men vi har noen få. Og en av dem er at sjokoladepålegg spises på lørdager. Og kun på lørdager. Men så har det seg sånn, at av og til (bemerkelsesverdig sjeldent, når sant skal sies) så har Mor i huset (les meg) så lyst på noe søtt at hun nærmest blir desperat.
I går var en sånn dag. Og da jeg trodde guttene var vel ute av dagen og inn i natten tok jeg mot til meg og stjal meg til et par vaffelhjerter med, gjett hva, nugatti...
Men da minstemann på seks ropte fra loftet og jeg bare skulle stikke opp og gi ham en aller siste godnattklem var løpet kjørt. "Mamma!! Har du spist sjokade??!" "Nei" Sa jeg (som sant var). "HVA har du spist da?!" Spør han, og siden jeg prøver å lære dem å snakke sant må jeg jo, som sant er, si at jeg har spist nugatti... "Er det lørdag i dag, mamma?!" Sier han retorisk og nokså strengt, seksåringen. Og jeg må jo si at jeg vet at det ikke er lørdag. "Jaja, da blir det sjokade på frokosten i morra" sier han fornøyd og legger seg ned "ellers blir det urettferdig!"

De fikk sjokade på frokosten. Og Moren (les meg) har lært at hun må sjekke at ungene faktisk sover før hun sniker seg til nugatti midt i uka.

En tom post

(Dette er en tom post, fordi det er umulig å skrive et innlegg etter det forrige, som var så sørgelig, denne parantesen er bare for at du skal skjønne hvorfor)

Tuesday, September 18, 2012

Vi får henne aldri tilbake

Det var Moren som sa det. På en stol ved bordet hadde Faren satt et bilde av henne. Minstejenta. På bildet smiler hun, og hun ser virkelig tilfreds ut. Og litt lur, men absolutt tilfreds.
Hun hadde vært litt fjern den søndagen for fjorten dager siden, sa Faren, men ikke mer enn at han tenkte det hadde med det de hadde snakket om dagen i forveien, og han tenkte det var best å la henne være i fred med det. Før middag gikk hun ut en tur. Hun hadde gjort leksene, pakket sekken med billetten til Hurtigbåten der hun pleide, så hun ikke skulle glemme den, og så skulle hun bare ut en liten tur før middag. På bildet smiler hun. Moren sier ikke så mye. Faren forteller hvordan han fant henne, hvordan hun hadde festet tauet til treet.

Jeg kjørte derfra og tenkte på hvor sterke jeg synes de er. Sterke og sårbare.

Sunday, September 16, 2012

Knerten

Jeg vet at jeg har skrevet om Knerten tidligere. Det er min svigerbror og hans familie som har denne hyggelige hytta på et Fjell ikke alt for langt unna. Og dit kan man komme. Selv om det er midt i husbygging, så kan man ta ei helg på Knerten. For der henter man krefter. Der går man tur til Ekornvatnet og tenner opp bål og fisker. Der spretter ungene på stien foran oss, og synger uten at de vet om det. Til og med litt blåbær kan man finne langs stien, sånn at Dina og tanten somler litt mer enn de andre for å bli blå på tunga.
Knerten, altså. Nå er vi klare for resten!

Thursday, September 13, 2012

Brage, Bork og Odin

Guttene våre har besøk i dag. De vet å velge venner med passende navn!

Tuesday, September 11, 2012

Den Sørgeligste Dagen på lenge

I dag ble lillesøsteren til en kollega av meg gravlagt. Hun ville ikke leve lengre. I dag ble pappaen til to jenter funnet død. Vi delte oldefar, denne pappaen og jeg. Vi delte venner etter at vi ble voksne. Og -en togtur på ti timer en dag i snøfokk.

Det er rart, når man berøres så vidt, og likevel blir så berørt.

Sunday, September 9, 2012

Søndag i løsemiddelbakrus

Det er om natta det skjer i Lånehuset. Brage drømte at moren (jeg) kjøpte Bakugan for tre tusen til ham, og jeg på min side - at jeg drakk meg full og røyka hasj sammen med inspektøren på skolen til guttene.

Jepp, og så, opp til Søndag.

Saturday, September 8, 2012

Beis, Kaffe og Middag

Vi beiser, det er det vi gjør om dagen. Et nokså stort fjell (aka Det Store Nye Huset i Den Bittelille Skogen). Men det er jammen ikke så vanskelig, når kaffegjesten som titter innom har med kaffe til både seg selv og oss, og når sms-er med "dere som holder på i huset hele dagen har vel ikke tid til å lage middag, kom hit, vi lager saltlapskaus". Og så gjør vi det, kommer til dem, og synker inn i varmen og blir til kaffe og guttene leker og vi glemmer nesten at vi ikke er ferdige for i dag. Helt til vi kommer på det igjen, og må takke for oss. Men hjelpe meg så deilig det er, å få kaffe på døra, og komme til ferdig middag, det blir rent artig å beise hus av sånt!

Wednesday, September 5, 2012

Brage sju år

På barneteateret her i bygda skal det settes opp Kardemommeby (jada, det er Egner-år i år, la oss bare bli ferdig med det). Alle ungene får ønske seg en rolle. Og det går som forventet, politimester Bastian og røverne er populære, for ikke å snakke om Kamomilla (forstå det den som kan). Men Brage, han vil bare være Kamel, og ikke den snakkende, nei, den som går rundt i gatene og ikke sier noe. Kamel, altså.

Tuesday, September 4, 2012

Hverdag for husbyggere

Består i nettopp det, husbygging. Vi kommer sterkere tilbake.

Sunday, September 2, 2012

To hundre pokemonkort og feilslått barneoppdragelse

Jeg: "Gutter, de kortene som ligger utover gulvet på loftet"
Brage og Odin: "Ja...?"
Jeg: "Er dere ferdige med dem?"
Brage: "Jaaa..."
Jeg: "Kan dere rydde dem opp da?"
Odin: "Vi?!"
Jeg: "Ja..."
Brage: "Hvorfor det?"
Jeg: "Hvem som skal gjøre det ellers?"
Odin: "Men, vi har jo rotet dem, da kan du rydde!"

Friday, August 31, 2012

Odin

seks år, sier at han kan fly.

Wednesday, August 29, 2012

Onsdag? Allerede??!

Jeg trodde, helt oppriktig, at jeg hadde blogget hver dag i det siste. Så feil kan man altså ta.
Med mitt noe skakke forhold til virkeligheten er det kanskje ikke helt trygt å sette meg i et panel i NRK Nordland i morgen, - som skal samtale om aktuelle nyheter. Aktuelle i de tidsbegrepene jeg opererer i, kan jo vise seg å være hva som helst. Og hva vet vel jeg hva som rører seg om dagen, som ikke har med maling av hus å gjøre?!

Sunday, August 26, 2012

Stor Seksåring og Hysterisk Mamma

Minstemann her i huset, Odin, oppfører seg ikke som de to største guttene våre gjorde da de nettopp hadde fylt seks år. Han har forresten aldri oppført seg som dem, han er i det hele tatt en ganske tøff unge. Og i går insisterte han på å sykle alene til sin bestevenn Bork, og det var ikke snakk om å følge ham et stykke på veien, bare for mammaen sin skyld. Vi bor i ei passe lita (eller stor, alt etter hvordan du ser det) bygd, og det er i det hele tatt ikke noen Farer som truer en seksåring på sykkel, og det tar ikke mer enn fem minutter hjemmefra til Bestevenn Bork, maks, men for noen løsrivende minutter det var! Flinke Store Odin med den Nervøse Hysteriske Mammaen.

Saturday, August 25, 2012

Du vet det har vært en ok dag når...

.. klokka er halv fem om ettermiddagen og sjuåringen sier: "Dette har vært en veldig fin dag! Og jeg vet at den bare kommer til å bli bedre!"

Friday, August 24, 2012

Det Store Fjellet i Den Bittelille Skogen

Da vi kom hit til bygda, som forøvrig stadig viser seg å være den beste bygda vi kunne ha funnet oss, trodde vi at vi skulle bygge Det Nye Huset i Den Lille Skogen. Som dere vet har det vist seg å være et Mye Større Hus enn vi så for oss. Og, som sagt, for å forhåpentligvis lure naboene til å tro at det slettes ikke er et Alt For Stort Hus som nå står der, men bare et Fjell de ikke har lagt merke til før, maler vi det grått!
Nettopp. Vi maler. Et Stort Fjell! Det tar en evighet å male så Store Fjell. Og ikke nok med det, men vi skal jo, som de Trollene vi er, Bo inni dette Fjellet. Og da må det males og legges gulv og ordnes kjøkken og bad og Gud vet hva som må til for at Troll skal bo godt, inne også. Og alt dette som må gjøres betyr at vi i praksis er aleneforeldre, på skift, og at vi så vidt møtes i døra på vei til eller fra Det Store Fjellet.
Nå vil du kanskje kremte og minne meg på at jeg er gift med Selveste Supermann, så det kan vel ikke være noe problem, og ja, det er sant. Så da går det nok bra likevel!

Wednesday, August 22, 2012

Nerd på sju år

Brage sju år kom fra Optikeren med briller. Det er riktignok lillebror Odin som ser dårlig, og skulle få undersøkt hvor dårlig det egentlig stod til, og da tok vi like gjerne med storebror på en sjekk. Og selv om han ser helt greit ble han og Optikerdamen enige om at han skulle bruke briller når han leser om kvelden(!), for han mente helt bestemt at han passet bedre til briller enn uten. Så her sitter han da, strålende fornøyd med bekreftet identitet, den skjønneste nerden på sju år!

Tuesday, August 21, 2012

Filifjongen i VM

På Fauske, i den kommunen vi har bodd i litt over ett år er det, av alle ting, VM i dans nå i høst. Det er ganske spesielt, spør du meg. Og om noen av overskriften til dette innelgget skulle komme til å tro at Filifjongen er tatt ut for å representere Norge i dans kan jeg bare avkrefte det med det samme. (Det nærmeste jeg kommer å ha vunnet noe som helst innen dans var da jeg var femten og ramlet innom et provisorisk diskotek ute på landsbygda i Tyskland, og det viste seg, da vi skulle til å dra, at det hadde vært en konkurranse).

Jeg er derimot helt i tet i VM i å utsette ting! Og jeg ligger særdeles godt an!

Monday, August 20, 2012

En Sørgelig Ferie

Det ble en Sørgelig Ferie i år. Akkurat da vi booket inn på Blåbrygga for to uker fant Bestefar ut at han skulle "ta Storskoene på" og la oss være igjen helt alene.

Men midt oppi alt det triste var det noe fint. Jeg hører til den rareste og fineste flokken mennesker som finnes. Flokken som han var så stolt av, og så glad i, denne største mannen i verden (mer om det en annen gang). Og på et merkelig vis, var det som om Bestefar var nærmere oss alle enn noen gang akkurat i de dagene hvor Sorgen kom sigende. Helt til han forsvant, igjen, og lot oss være alene med Alt Det Triste.

Wednesday, July 25, 2012

God sommer!

Det er som om sommeren, selv om det ikke er sol, gjør blogging litt umulig. Så da vil jeg bare ha sagt; god sommer til den som måtte stikke innom her!

Filifjongen jobber.

Monday, July 23, 2012

Ei lita uke ferie

Blåbryggedøgnet er kortere enn det her ute i Virkeligheten, noe som resulterer i at ei uke ferie bare varer et par dager. Men! Kjælenisene våre fikk besøk av Grindhval og Kvitnos (delfin!) Det var underholdningen sin det!

Blåbrygging om sommeren betyr aldri færre enn åtte til middag, vafler til en hel flokk hver dag, opprettholdelse av kjønnsrollemønsteret (Far bygger og Mor lager mat) og lykkelige unger som aldri kommer seg i seng.

Og Lillebror kom nordover sammen med gjengen sin, det er fint, det!

(Dette med kjønnsrollemønsteret er faktisk et lite problem for meg, men når Far og Ungene kommer hjem med fisk er det alt for fristende å lage fiskekaker, så da blir det sånn).

Sunday, July 15, 2012

Ut av Vår Hule

Er den fineste, rareste og varmeste festivalen som er! Det var travelt, det var litt vått da regnet ikke ville gi seg, det var litt kaldt (særlig da regnet ikke ville gi seg), men mest av alt var det; skulpturer, musikk, arkivering, tekst, bilder, dans, flere skulpturer (blant annet i smør!), teater, lyd, dyr (i plast), hengekøyer, suppe, sofaer, voksne, unger, unge voksne og voksne unger og alle smilte. Selv da det regnet som verst sa alle, "men det har meldt at det skal slutte!" og så satt vi der, og var sikre på at være skulle holde, mens vi hørte på mer musikk. Jeg gleder meg til neste festival!

Men nå, nå har vi ei uke Blåbrygging foran oss, og det betyr; bloggferie.

Friday, July 13, 2012

...og

I dag braker det løs! Festival er slitsomt! Og veldig fint!

Wednesday, July 11, 2012

og

...jobber!

Tuesday, July 10, 2012

og

jobber...

Monday, July 9, 2012

Sunday, July 8, 2012

Blåbryggehelg

er det fineste som finnes! Selv om Odin ble "bare" seks år, har det blitt en tradisjon med bursdagsfeiringen på Blåbrygga, med de aller nærmeste, hvilket betyr, at i år, med åtte frafall, var vi 24 til middag og påfølgende skattejakt og kaffe. Det artigste med Odins bursdager er kanskje skattejakten, for det er vel nærmere "team-building-øvelser" enn den tradisjonelle barnebursdagsvarianten av sorten. I år hadde vi tre lag og fire poster. Det høyeste tårnet av spagetti og marshmellows ble 93 cm, det skumleste monsteret i leire litt lavere (og for dem som trodde at snekkerposten var for å sjekke hvem vi skal invitere på dugnad kan vi ikke avkrefte påstanden...) Stor takk til Penthousefolkene og Nedefolkene som stilte opp for seksåringen og brukte dagen sin på å hjelpe oss med feiring!

Friday, July 6, 2012

Helg

Haldis hadde rett. Vips, så kom det ei ny.

Sunday, July 1, 2012

Og vips

Så var helga over.

Friday, June 29, 2012

En fin fredag

Her i Lånehuset spiser vi pizza hver fredag. Det er helt sant. I dag hadde jeg fem bunner klare før besøket kom, og det holdt jammen akkurat til sju unger og fire voksne. (Den ene voksne faster og spiste ikke pizza, så hun teller egentlig ikke). Og når sola i tillegg skinner, ingen nye kriser (som vi vet om) dukket opp i Det Nye Store Huset, en god plan B på store prosjekter kom seilende i natten, "Hule"-møter foregår på vårt kjøkken og Supermann spiller fotball (det generer særdeles godt humør, kan jeg fortelle) kan vi si at dette har vært en fin fredag i sommeren!

Wednesday, June 27, 2012

Puh!

Det går i ett om dagen!

Tuesday, June 26, 2012

I fall noen lurer på hvordan jobben min er

Odin (snart) seks år (med lett trøstende stemme): "Mamma, å jobbe med teater er litt bedre enn å jobbe med å blåse opp ting!"
Jeg: "Blåse opp ting? Hvilke ting?"
Odin: "Ballonger for eksempel. Eller sånne blåser som båtene har..."

Reddende engler (eller entreprenører, jeg er ikke sikker)

Det kjipe med å ta sånne "vi er i en aldri så liten krise, og vi kan sikker takke oss selv for det" -telefoner blekner i det øyeblikket den du ringer til sier "men dette må vi klare å løse! Jeg skal se hva jeg får til!" Og så, etter noen timer med neglebiting ringer telefonen og den samme reddende entreprenøren (eller engelen, siden jeg ikke er sikker) og sier "jeg begynner i morra tidlig, alt er klart!"

PS Tips til hva reddende engleentreprenører kan takkes med, foruten betalte regninger, er kjærkomment.

Monday, June 25, 2012

I serien "Graveren og oss"

Vi bygger hus, og til det trenger vi folk til å utføre en rekke arbeider vi ikke kan. Da tenker vi at disse personene, som selger tjenestene kan det vi betaler dem for. Vel, det stemmer ikke helt. Bestandig.

Sunday, June 24, 2012

Blåbrygging!

I strålende sol hele helga! Og vips, så var alle de kalde dagene glemt.

Friday, June 22, 2012

Det Nye Huset i Den Lille Skogen

er døpt om til Det Store Nye Huset i Den Lille Skogen.

Og i dag stod jeg på stuegulvet for første gang! Hurra!

Thursday, June 21, 2012

Brage sju år

Jeg: Vi må hente Odin
Brage: Hvor da? (det spør han om hver dag, selv om svaret alltid er det samme)
Jeg: I barnehagen. Tenk, vi skal hente han der for siste gang.
Brage: Siste?
Jeg: Ja, hvis han ikke skal jobbe i barnehage når han blir voksen. I alle fall siste dag som barn i barnehagen.
Brage: I dette livet, mener du!?

Vi har laget oss et Merkelig System

I dag har jeg vært på Kommunestyremøte. Nei, jeg har ikke begynt i politikken. Vi skulle legge fram highlights fra et idegrunnlag om Den Fantastiske Folkehøyskolen (den heter ikke det, selvsagt gjør den ikke det). Og det gjorde vi. Det gikk fint. Men om vi nå ikke tenker på Saken, men på Stedet, og på Settingen. Da kan jeg fortelle at det er merkelig.

Wednesday, June 20, 2012

Av gårde med dere!

Vanligvis synes jeg dem av dere som orker dere inn på Filifjongen skal bli værende her ei lita stund, og ikke bare forsvinne ut i bloggsfæren, men nå; av gårde med dere! Dette er, når man ser bort fra Monstermammaen den mest tankebobblende bloggen jeg har lest noengang!

Tuesday, June 19, 2012

Norge

Har ikke helt ren samvittighet.

Jeg kjenner på det nå og da.

Thursday, June 14, 2012

Odin (snart 6 år)

Fikk skolesekk i dag. Det er rart!

Fotball EM

går av stabelen i disse dager. (I fall dere ikke hadde fått det med dere).

Wednesday, June 13, 2012

Onsdag

- Foreldremøte
- Legge høstsemesteret
- Møte med ordfører om folkehøyskole
- Siste forestilling med Marg og Bein

Og så en snartur opp i tomta, for å oppdage at det slettes ikke er et Hus vi bygger, men et Fjell i middels størrelse. Det så mye mindre ut på tegningen!

Tuesday, June 12, 2012

Premierer

er utmattende

Sunday, June 10, 2012

Gravere

og oss. Det er noe med gravere og oss!

Saturday, June 9, 2012

36 unger

Intet mindre. Skal stå på scena om tre dager. Sammen med seg har de tolv musikere, to lydteknikere, en lysmann, en videomaker, en forfatter, fem sminkører, fire syersker, en produsent, en inspisient, en danser og en sanger.

Puh!

Friday, June 8, 2012

Fiks konfjus eller Mesk pladask

Da jeg var lita pleide vi å være mye i Lofoten og i Vesterålen. Det er ikke så veldig langt unna, et par timer i bil og ei ferge bare. Likevel var det som å komme til en annen verden. Folkene i Lofoten og Vesterålen fremstod for meg som eksotiske, fremmede og adskillig mer spennende enn dem hjemme.
Blant annet var det en mann vi pleide å møte på butikken i Bø (i Vesterålen). Denne mannen var godt kjent av alle, og han snakket med dem han møtte. Uten blygsel. En dag han hadde vært i butikken (jeg tror ikke han handlet, bare pratet med folk), og skulle gå igjen, kom han inn igjen med en gang og utbrøt: "Sykkel`n! Då eg gjækk inn va hån heilt fiks konfjus, å når e kom ut igjen va han heilt mesk pladask!"

Jeg føler meg mer Mesk pladask om dagen enn Fiks konfjus! Takk for begrepene Bøfjæring!

Wednesday, June 6, 2012

Fartsgrense

Jeg pleier å holde fartsgrensen. Ikke fordi jeg er redd for å få bot, men fordi jeg tenker at noen som vet hva som er lurt har satt en grense for hvor fort man kan kjøre og samtidig ha en viss kontroll.
Nå lurer jeg litt på hvor man finner skilt med fartsgrensen andre steder?! Jeg mener, det kan da umulig være bare på veiene vi har behov for fartsgrenser? Jeg synes Livet går litt fort om dagen, for ikke å snakke om alle svingene, humpene og den motgående trafikken.
Det kan umulig være trygt med den farten vi har nå!

Tuesday, June 5, 2012

Seks dager, tjue forestillinger

Stamsund Internasjonale Teaterfestival! Det er jammen stor stas, å få se så mange kompanier, i Lofoten, på scener som finnes bare der og med en festivalledelse som tar i mot og gir på en forbilledlig måte. Modige, morsomme og utmattende var de, forestillingene.

Så kom jeg hjem igjen. Til streiken og - tre uker til sommerferien. Hvor ble den av, denne våren?

Monday, May 28, 2012

Det Nye Huset springes inn

Noen (mest sannsynlig gravere, men siden jeg ikke var der og så da det ble gjort, kan jeg ikke vite det sikkert) har laget en gruskant i et omriss der Huset skal stå. Den gruskanten sprang Odin på sju runder og etterpå kunne han fortelle at Det Nye Huset ikke kommer til å bli noe stort, og at han kan springe rundt i det hele dagen uten å bli sliten!

Friday, May 25, 2012

Det Nye Huset i Den Lille Skogen

Høres ut som et hyggelig prosjektnavn, men prosjektet skal snart døpes om til "Nye Poster som dukker opp i Budsjettet Hver Eneste Dag".

Ikke riktig så hyggelig.

Thursday, May 24, 2012

Yoga

er livsnødvendig, for enkelte.
Jeg er enkelte.

Wednesday, May 23, 2012

Sniktitt II

Og en annen lørdags morgen kommer denne (fremdeles P1):

«Alt var ikke mye bedre før!» Det er bestemoren min som sier dette. «Det meste var verre før!» Sier hun videre. Og hun ser litt streng ut der hun sitter. Bestemoren min pleier ikke å se streng ut, hun er ganske bestemt, ellers også, det er ikke det. Men jeg skjønner at dette handler om oss. Om deg og om meg. Og at vi tross alt, kan se oss rundt og være takknemlige for ganske mye.
Og jeg tenker på det, på at vi har en tendens til å tro at alt var mye bedre før. Og så kommer jeg på en artikkel jeg leste her om dagen, at hjernene våre er programmerte til å huske det som er fint, i mindre grad enn det som er vanskelig og leit. Dette gjelder selvsagt ikke når det inntreffer traumer eller alvorlige hendelser, men sånn jevnt over, i livet, vil vi helst huske det som var godt. Og det er vel bra? Eller?

Nå kan jeg på ingen måte gå god for det materialet som ble presentert i denne artikkelen jeg referer til, siden jeg hverken kan huske hvem som skrev den eller hvor den stod, og langt mindre hvem det hadde vært forsket på. Men jeg kan i alle fall bekrefte at det stemmer for min egen del. Jeg husker nemlig at det har vært sol hver eneste sommer i hele mitt liv! Og det tok meg over tretti somre før jeg skjønte at det nok ikke var tilfelle. Uten at det hjelper på hukommelsen, minnene om solfylte somre med jordbær og bare bein fortsetter å bre om deg. Selv den sommeren for to år siden, hvor vi gikk med ullundertøy i fem uker her nord, husker jeg nå som både mild og fin.

Så du kan vel trygt si at jeg har en noe selektiv hukommelse. Og det slår meg, at om det er flere som har det på samme måte er det ikke så rart at vi sier at alt var bedre før. Når det vi sammenligner med ikke engang er virkelig.
Men hvor langt tilbake må vi før vi slutter å huske, og visker ut, det som er slitsomt og vanskelig? En dag, ei uke eller et år? Er det snakk om bare en dag vil hver middag komme i skyggen av gårdagens, og er det ei uke vil forrige helgs opplevelser settes foran den vi står i nå. Jeg vet ikke med deg, men jeg har en fornemmelse av at vi må opp i år, før vår programerte hjerne lurer oss, til å tro at alt var bedre i fjor.

Og nå, som jeg faller i tanker om dette, ser min bestemor bare enda strengere på meg før hun sier «jeg mener det helt alvorlig! Det er så mange som sier at alt var bedre før, men det er bare tull!» Jeg spør henne forsiktig om det kanskje kan være at folk brydde seg mer om hverandre før enn de gjør i dag, og at det er det de mener, disse som sier at alt var bedre før.
Bestemor fnyser til meg, om jeg virkelig tror at folk brydde seg mer om hverandre før? Nei, de gjorde vist ikke det. «Folk bryr seg akkurat like mye om hverandre nå også!» sier hun, «det er bare at nå hører vi om alt som skjer, og det gjorde vi ikke før» fortsetter hun og tar i mot kaffekoppen. «Vi må ikke forledes til å tro at det var bedre å fryse og være sulten, enn det er å være mett og varm!» Og så er det slutt på den diskusjonen.

Det kan være fint å ha ei bestemor som kommer på besøk, hun husker godt, også hvilken sommer det var nordavind og hvilken sommer det var sol.

Tuesday, May 22, 2012

Sniktitt

Denne teksten kommer i P1 en lørdags morgen i juni

Enn denne? Sier jeg, og jeg kan høre på min egen stemme at jeg er letter oppgitt. «Nei!» svarer han, og tar trepinnen jeg holder i hånden, legger den i haugen på bordet sammen med ørten andre pinner, diverse steiner i ulike størrelser, en bruskork og en grønn ødelagt frisbee. «Men hva skal du med den? Du kan ikke samle på alt du finner!» Sier jeg. «Men jeg gjør ikke det, mamma! Bare på det jeg skal bruke til Romskipet min!»

Jeg og husets femåring har et litt ulikt syn på dette med å rydde. Og nå som vi går mot sommer, og huset fylles av alt lommene på ei barnejakke og to små hender kan bære, kommer vi oss knapt ut ytterdøra for bare rot om dagen. For ikke å snakke om å komme seg inn, det ligger kvister, spiker, et par hullete gule gummihansker, ståltråd, diverse plankebiter, gråstein i alle størrelser og ei fjær på trappa foran døra. Alt sammen, til femåringens Romskip.

Jeg kan ikke skryte på meg å være et særlig godt husmoremne, så du kan vel trygt si at jeg kan takke meg selv, med å være et dårlig forbilde for husets yngstemann, når det kommer til rydding og den slags. Før i tiden kan jeg huske at vårengjøring var noe man bedrev. Alt skulle ut av huset, vaskes pusses og bankes. Alle mødrene hadde hender som luktet av grønnsåpe og vaskebøtter på bordene. Vi ungene snek oss inn etter ei brødskive nå og da, men visste at det tryggeste var å holde seg ute et par dager, om vi ikke ville få ei tue i hånda med beskjed om hvilket skap som stod for tur.

Sånn er det ikke lengre, i alle fall ikke hos oss, men jeg kjenner følelsen, og ønsket om at huset skal skinne fra kjeller til tak, slik at når solen endelig treffer kjøkkenvinduet glinser det i rent glass så du nærmest kan høre det, og ikke som nå, når det solstrålen treffer er millioner av støvkorn som danser rundt og minner meg om at jeg ikke, i år heller, har tatt vårrengjøringen.

Men, når våren har kommet, og gått, med dansende støv inn i sommeren, skjer det, hvert eneste år, at jeg får dette behovet for å rydde. Kaste ut av huset alt som ikke trengs, grave fram esker som står innerst i kottene og kvitte oss med sko som aldri blir brukt, for små klær, for store klær og den grusomme lysestaken vi fikk til jul i fjor. Jeg begynner innerst, og graver meg gjennom, rom for rom, og det er som om hver ting jeg legger i eska til gjenbruksentralen eller i den svarte søppelsekken bærer i seg all verdens ugreie, for i det øyeblikket alt er ute av huset er det som om jeg er ti kilo lettere. Det er som om jeg har ryddet ut alt rotet som måtte finnes i selve livet. Støvet danser fortsatt i solstrålen, men kottene er tomme for skrot! Slik pleier det å være, og denne helga hadde jeg en plan om å ta årets ryddesjau.

Da lover det dårlig, denne lørdags formiddagen, når jeg ikke engang får kastet ut femåringens gråstein, pinner og en grønn ødelagt frisbee. For jeg kan vel ikke kaste noe, når det er til et Romskip, kan jeg vel?

Sunday, May 20, 2012

Blåbrygging

i helga. Det er som friminutt. Så kommer vi hjem, og det ringer inn. Men man kan jo skulke de timene man ikke liker, om man er av det slaget.