Påskefilifjongen

blir å finne på på ferie, så riktig god påska alle og enhver. Måtte den bli gul og blå!

vi gleder oss

til en tanteunge som kommer til høsten :)

Frisk som en dårlig fisk

I forrige uke sa jeg at vi har vært så friske i det blå huset ved havet. Hele året. Sa jeg. Det gikk over.

Edvard, vår venn på fem år, han sier at han er frisk som en dårlig fisk, når han er som dette.

Filifjong med feber

er ikke noe gøy!

Petimeter på fem

Tre eksempler

I)Eldstemann (petimeteret) hadde malt for noen dager siden, og pappaen kom hjem og så resultatet.
Pappa: "Så fine malerier! Skal du bli maler når du bli stor?!
Petimeteret: "Mene du kunster pappa?!"

II) Vi gikk en tur for å se på de nye bygningene som popper opp rundt huset vårt (vi bor i en bydel som vokser. Fort) og i bygningsområdet er det masse dammer og små bekker(!) som renner rundt.
Mamma: "Se, det e akkurat som ei elv som renn"
Petimeteret: "Ei elv?! Det her e en bekk."

III)Petimeteret og lillebroren fikk et ark med klistremerker hver, fordi de hadde vært så flinke til noe. Lillebroren satte sine klistermerker litt rundt omkring. Mest omkring! Petimeteret har satt sine i system, på nest nederste trinn i køyesenga. Jeg fant ett som var hans, og satte det der jeg syntes det passet inn i systemet. Vel, jeg tok feil. Han tok det av, og satte det på riktig plass.

Sånn har vi det om dagen. Vi rettes på og korrigeres til stadighet.

ei tann og ei til

"nu må du ring tannfeen, mamma!" sa Brage fem år da han mista den første tanna si, i kveld, mens vi så Kometkameratene på barneTV og spiste lørdagsgodteri.

"Æ lika ikke denne" sa han, da han tok ut tanna (som han trodde var et godteri) og la den ved siden av seg i sofaen. "Men Brage, ikke legg den der!" Sa jeg litt strengt fordi han la den der (i sofaen! tanna, som jeg også trodde var et godteri), og tok opp biten. Og skulle til å kaste den, da jeg tenkte at dette var da et merkelig godteri. Helt hardt. Som ei tann. Og jammen var det ikke ei tann. Den første løse tanna. Og gjett om vi ble fort ferdig med å være strenge for å legge biter i sofaen?! Og gjett om tanna ved siden av også er løs? Det er den. Men vi har vært så opptatte av å kjenne på den vi viste om, at denne har blitt helt oversett...

fra i natt

Jeg har et fantastisk knippe kusiner (nå vet jeg ikke helt hvor mange det er i et knippe, men som uttrykk fungerer det; vi er mange) I natt drømte jeg om ei av dem.
Og hun var overbevist om at hun ikke var onkel og tante sin unge, men at de fikk en gutt som de byttet fordi de var redd han skulle bli like umulig som lille-broren til moren (jeg vet ikke om han er, eller var, umulig, men hun påsto det). Hun mente at hun helt sikkert kom fra Amerika, fordi hun var veldig lik amerikanere, og folk lenger sør i landet(?) Men da hun hadde luftet dette for onkel ble han bare veldig sint, så hun lot det ligge. Men nå hadde hun en plan om å ta en tannbehandling på han og ta en DNA test uten at han viste det. (Nå har alle som kjenner oss skjønt hvem det er, for vi har bare en tannlege-kusine).
Alt dette fortalte hun meg mens vi var på opptaksprøve til ei Italiensk teaterskole inni en grotte rett over stordammen heime. Sammen med Hanne Krogh (som var ganske umulig å samarbeide med). Vi plagdes forøvrig med sauer som kom inn i grotten, uten at det påvirket saken nevneverdig.

På øverste hylle

I kveld. Nå nettopp. Når vi la guttene (ja, vi. Vanligvis gjør min mann det, men i dag hjalp jeg ham). Så lå jeg sammen med minstemann i øverkøya til han sovnet. Og så kom jeg til å tenke på hvordan det ble slik at han fikk ligge der, øverst. Og det var slettes ikke tilfeldig, for han hadde bestemt seg for det. Han SKULLE ligge i den øverste køya.
Og så kom jeg til å tenke på et arrangement jeg var på for noen uker siden. Et 8.mars arrangement. Der var det en rekke kvinner (og et par menn) som hadde innlegg. Og i følge de som ledet dette arrangementet (som er to fabelaktige damer, bare så det er sagt) hadde de plukket disse kvinnene (og et par menn) fra "øverste hylle". Og som jeg lå der i øverkøya kom jeg til å tenke på at de ikke hadde spurt meg. Og nå sitter jeg her og lurer på hva det kan komme av?! Det finnes flere muligheter. Det kan hende de ikke hadde spurt ALLE fra øverste hylle og dermed ikke meg. Det kan hende de har sett i ANNEN hylle enn den jeg er i. Eller: Det kan hende jeg IKKE er på ØVERSTE hylle.
Og da, mine venner (for jeg går ut fra at det bare er venner som leser dette) lurer jeg på. Hvordan vet man hvilken hylle man er på? Og bestemmer man det selv? Kunne jeg rett og slett ha sagt på dette arrangementet; "hei der, jeg vil også være med på øverste hylle, GI PLASS GI PLASS!" eller er det andre som setter oss på den hyllen de mener måtte passe?
Og er det forskjellige hyller? Jeg tror jeg bor ganske langt ned i "husk-bursdager-hyllen" for eksempel, eller i "ut-på-byen-hyllen". I "god-mor-hyllen" har jeg nok en plass i hele hyllerekken, alt etter som.
Jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg at jeg nok ikke er særlig komfortabel med å skulle bo i en hylle. Hverken øverst eller nederst.
Men jeg skal heie på Odin, som bestemmer seg for hvor han vil være, og så skal jeg tenke litt på det neste gang det blir snakk om hvilken hylle jeg har havnet på her i livet.

jobb i FN utgår

Noen ganger kjennes det ut som jeg kunne fått jobb i FN. Som fredsmegler. (ikke fordi jeg kjennes særlig flink, men fordi jeg ikke gjør annet, enn å megle!)
Men i dag ble jeg i tvil om min egen dømmekraft, for da jeg kommenterte at Brage var så flink å ta med lillebroren opp å leke fikk jeg til svar: "Mamma, bestevenna bruke å lek sammen!"
Så det KAN hende fredsmegling ikke er nødvendig. Kanskje er de venner, det bare VIRKER som de slåss og krangler.

Maja fire år

I dag kjentes det ut som jeg var fire år. Doktordama ringte. (ja, hun ringte!) "Du har veldig lavt blodlager. Du MÅ ta jern!" Ja og så sa hun litt til, men det var det der "du MÅ" som fikk meg til å kjennes som fire år igjen.

Ny ham

Brage fem år: "Mamma, æ har allerede bynt å skift skinn!"

det er arvelig

...eller smittsomt. Nå er vi to bleikinger hjemme i det blå huset. Brage synes riktignok det er kjempestas å måtte være hjemme. "Mamma, jeg har ikke vært syk siden jeg var liten!" Og det er jo litt sant.

vel

så er jeg litt Bleik da.

Bleik...

i dag var jeg hos doktoren. Hun sa jeg var "litt bleik". Litt Bleik?! Jeg er vel ikke bleik! Litt trøtt kanskje, men ikke bleik. Jeg liker ikke at jeg er diagnosert Bleik.

jeg later som ingenting selv om jeg er tom for C-vitaminer

Når man har gått ei stund, og hatt en del å gjøre, som man bare må. Og som man bare må være skjerpet når man gjør. Da har man blant annet ikke tid til å bli syk. Så om man kjenner feberen komme krypende og halsen stikke litt, så må man bare svelge unna C-vitaminer og late som ingenting. Helt til alt man må og burde er ferdig.
Utfordringen oppstår når det man må og burde ikke ser ut til å ha en ende. Og man er tom for C-vitaminer.

Kamen Kalev

ikke Kamel Kamel! ikke Kamel Kamel! ikke Kamel Kamel!
Kamen Kalev, skal det være... Kryss fingrene for at jeg husker det i kveld...

neste gang

Av og til skulle jeg ønske jeg ikke var så ivrig.
Rett før en premiere, for eksempel. Eller når jeg har jobbet for noe annet, som er litt skummelt, som man ikke helt vet hvordan går, da tenker jeg "neste gang, skal jeg holde kjeft!"
Men holder jeg kjeft? Nei... Og i morgen skal jeg intervjue Kamen Kalev, som har vunnet masse priser for filmen sin "Eastern Plays", og det skal være andre mennesker der som skal høre på. Og engelsken min er ikke særlig god...

Da jeg syntes det var en god ide at han skulle komme, da hadde han ikke vunnet disse prisene, og jeg syntes det var en alt for bra film til at vi ikke skulle kjempe den fram, og hedre han som har laget den. Ja, jeg gjorde jo det. Nå angrer jeg. Neste gang, DA skal jeg holde kjeft!

Ut på tur

Jeg skal på tur. Med jobben. Jeg gruer meg. Til å være borte fra ungene, særlig. Men Brage synes ikke det er så leit: "Du skal få hundre klemma i morra før du fær. Å hundre sussa!" Og når jeg spør litt forsiktig "Syns du det e litt trist at ho mamma skal vær borte?" kommer det kjapt "Nei! Du syns det!"

(det er bare ei natt, og vi skal jobbe med viktige tema, så det er lurt og alt det der, jeg har bare aldri vært glad i dra hjemmefra, ikke sant mamma?!)

tiden som flyr og hår som vokser

For et års tid siden satt min mann og jeg og drømte om at ungene skulle bli så store at vi kunne ha normale samtaler, når vi satt og spiste, for eksempel. Hvor vi kunne bruke andre setninger enn: "Nei, ikke sett glasset opp ned, da renner alt ut... ser du? jeg skal hente en klut", "Jo, du må bruke skje, du kan ikke spise saus med fingrene" eller "maten skal være på fatet, ikke i håret!"
Vel, det har skjedd ting, litt fortere enn vi tenkte... For når Odin på tre år svarer: "Ja, kanskje det, pappa", Brage på fem, rett før har sagt: "oi, så flink du er til å klippe, Odin" og tre kvarter ved middagsbordet går med til å snakke om forskjeller på dialekter og språk, ja, jeg lurer litt på om det er ungene som kommer til å ønske seg mer avanserte samtaler om noen år...

(og i går satt Brage og oppdaget at han har hår på leggene, "Se mamma! Nå har jeg begynt å få hår på leggene, også. Snart ser jeg ut som pappa!")

Nye ord fra det blå huset

Tilknutning.

Jeg skrev en attest i dag, og skulle skrive tilknytning, men så ble det knutning, og det likte jeg litt bedre. Jeg rettet det opp i attesten, men sparer det her :)

GRATULERER MED DAGEN

når fasiten er feil

Først, så skjønte jeg at livet er som matematikk. At man må få det til å gå opp på et vis. Og da jeg gikk på gymnaset, vel, jeg tror matematikklæreren min husker meg enda (det er ikke tull), så TRODDE jeg at jeg fikk det til å gå opp. Lignigner og alskens algebra, jeg var bombesikker, på at alt var riktig. Helt til Hr Kristensen (det er det han hetet, læreren)kom, og sa at alt(!) var feil. Men i forrige uke, tenkte jeg altså det, at livet, er som mattematikk, som må gå opp, helt til jeg kom på Hr. Kristensen. Og da tenkte jeg at livet ikke er som matematikk likevel, men jeg kunne ikke komme på hva det er som da. Men kanskje noe mer flytende, noe med flere muligheter, noe som Picasso kunne malt. Men jeg fikk ikke det helt til å stemme. Så jeg bestemte meg for å la det hele ligge noen dager.
I dag, kjennes det jammen som om livet skal gå opp, med to strek under og det hele, jeg håper bare ikke Hr. Kristensen kommer på døra, nå når jeg endelig har skjønt det.

I forledengår

er et nytt begrep her i huset. Det er en dag som har vært, og som ikke var i går. I serien "nye ord fra det blå huset"

Lykke

I dag hadde jeg bruk for solbrillene mine (de er nesten like coole som dem på bildet, men ikke helt...)
Første dag på skinn, med avis, i solveggen. Lykke!

Trapper, tretti år etter

Odin øver på sirkusnummer i trappa og sier han skal jobbe på sirkus når han blir stor. Og at jeg kan komme å se på ham. Men da må jeg skyndte meg, å rekke det før han skal hjem.

(alle ungene i vår familie har opptrått i trappen hos tante Sissel og onkel Kjell, det må være noe genetisk)

Noen ganger er det bare nok

"Æ e skikkelig lei av å legg mæ! Å av å puss tennern! Å spis kveldsmat!"

Odin synes ikke rutiner er så stas (han nevnte dem sånn, i omvendt rekkefølge)

Bursdag og Sol

Gratulerer med dagen Grokkeli Grone Ole si kone (Fredrik si nå, men det var det hun sa da hun var lita og ringte på døra til Ole)

Og det passer godt, med bursdag i dag. For sola smelter snøen på fortauene i byen, og jeg kjente at det varmet i kinnene. Lykke!

Hemmeligheten heter Vilja

Velkommen Vilja. Til oss, denne rare, fine, store og varme familien. Vi kan ikke love deg at vi gjør alt rett, eller bra bestandig, men vi kan love deg at vi er her, Alltid! Og det finnes tanter i denne familien, gammeltanter, og de kan alt mulig, man må bare lære seg hvem som vet hva. Og onkler, de kan også en hel masse, de sier ikke så mye, men jeg tror det er fordi de ikke slipper til, for jeg har hørt dem når tantene er borte, og de tror de er for seg selv, og da snakker de.

Helt uten å vite det enda er du også en av Blåbryggeskokken; Torgrim, Jakob, Brage, Tora, Odin og Vilja. Det høres ut som sommer!

Vi gleder oss til å bli kjent med deg, og til alt du skal lære oss om verden. Velkommen Vilja. Og gratulerer til mammaen, til pappaen og til storesøster Vår

hvitt på hvitt

Brage rett før han sovner (han snakket med øynene lukket): "mamma.... duh.. vest man har et kvitt ark... Å en kvit tegnestift.... da kan man berre tegn å tegn å tegn uten at det bli nåkka..." (så sovnet han)

Fem år og flytte hjemmefra

I dag var Brage så sint på meg at han truet med å flytte hjemmefra. til Åre. Eller London.

(jeg skriver det fordi det er litt morsomt, og jeg vet at jeg kommer til å glemme det om det ikke står et sted. Det jeg ikke kommer til å glemme er at han gikk på butikken alene for første gang, med lapp "1 kg økologisk hvetemel" og en penge i handa, og kom hjem som verdens stolteste)