Mamma Mø/Mi og Kjærligheten

Det er veldig lenge siden mamma har vært her på besøk. Det er både hun og vi enige om. Om det er den lange tiden fra hverandre som gjør det plent umulig å kommunsisere eller om det er vi som har glemt hvordan mamma virker, vites ikke.
Men, samtalen her i kveld forløper omtrent som følger:

Thomas: "Hæ?"
Mamma: "Maja, har du sett den?"
Meg: "Ka?!" "Thomas, ka da hæ?"
Mamma: "I-pod futeral med lyd?"
Thomas: "Ho hør ikke etter"
Meg: "æ hør"
Mamma: "de har en del fine ting på Ikea"
Thomas: "æ skal på kurs på mandag."
osv osv

Sånn har denne lørdagen vært. Ord som fyker over eller forbi hodene våre, og som aldri riktig treffer.

Bildet fant jeg da jeg googlet kjærlighet. Og det gjorde jeg fordi jeg snakket med den aller fineste Rebekka. Og hun forteller om kjærlighet. Kan hende du ikke kjenner deg igjen i illustrasjonen Rebekka, men dette er altså det man får opp på topp ti på Kjærlighet. Det er mye jeg ikke har skjønt i verden. Og godt er det :)

(plutselig ble jeg veldig redd for at noen som ikke kjenner meg skal lese denne bloggen, ikke skjønne at bildet er morsomt og så møte meg senere... )

baklengelsk

Brage: "Mamma, ka læs du?"
Mamma: "ei bok"
Brage: "e det bilda?"
Mamma: "nei, berre bokstava"
Brage: "Ingen bilda?"
Mamma: "Nei, de kommer inni hodet når man les bokstavan"
Brage: "Læs litt"
Mamma: (puster inn for å starte å lese)
Brage: "NEI, æ vil ikke ha bildan inni hodet!"

(pause)

Brage: "E den norsk?"
Mamma: "nei den e på engelsk. Vil du hør?"
(Brage nikker, og mamma leser, på engelsk"
Brage: "E engelsk baklengs?!"

Onkel Arnfinns resept

Takk for marsipan onkel Arnfinn!
Onkel Arnfinn har et litt annet fohold til kost og jernmangel enn sin kone. Han mener bestemt at marsipan er tingen (og sjokolade) (og potetgull) (og hva man ellers måtte ha lyst på).
Og etter faren for å måtte spise blodpannekake heller jeg litt mot onkels teori...

Men tanter og onkler, hva skulle vi gjort uten?! Takk tante også, for brødbaking, middagslaging, lefser til jul (hun baker lefser uten melk i denne tanten, sånn at guttene skal få skikkelig jul), krøkkebærsaften og for at dere tar med skapene nordover. (og nå, når jeg skriver ned alt, ser det veldig mye ut... håper de kommer tilbake til tross, neste gang skal jeg lage middag).

(grisen på bildet står på norsk folkemuseum og er Nidar sin, jeg fikk en litt mindre av onkel, men jeg mistenker han for å ha tatt denne med om han hadde funnet den)

Blod og Krøkkebærsaft

...henger sammen på flere måter.
Det har ganske lik farge når det søles på gulvet.
Tante Gunn kommer hit med fem liter(!) krøkebærsaft som hun har laget, for det skal være så bra for blodet (som jeg ikke har). Og blodet, det glemte hun heime, her i byens dagligvarer rynkes det bare på nesene når hun spør etter. (hun hadde skumle planer om lage blod-pannekaker, for det skal vist også være så bra. Jeg er glad for krøkebærene, jeg).

http://no.wikipedia.org/wiki/Kreklinger

Blodpannekaker
1 porsjon
1 l. Storfeblod
5 dl. vann
6 ss. Sukker
1 ts. Salt
1/2 ts. Ingefær
1/2 ts. pepper
2 ts. Malt nellik
5 ts. allehånde
4 store kopper hvetemel
5 dl. vann eller melk

Første bilde

Dette er en test, som har foregått som følger:
1, Få Thomas til å overføre bilder fra mobilen til laptopen
2 Få Thomas til å finne bildene i laptopen
3. Logge på bloggen
4. Få Thomas til å finne bildene i laptopen på nytt
5. Skrive innlegget
6. Se om det virker

fortsatt ingen lister...

Det er ikke farlig å komme nyoperert heim når man kan sitte i kjøkkensenga sammen med Odin og drikke te med honning. (Odin drakk mest honning med te, men det er innsatsen som teller!)

Når sykesøstertanten og onkel Arnfinn kommer på besøk i tillegg er alt såre vel!

kriminelle snarveier

I Aftenposten er det et bilde av en dame som går på gaten i Venezia, jeg prøvde å flytte bildet av henne og gaten inn på denne siden, men det fikk jeg ikke til. og så kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke er lov heller. Og da, kom jeg til å tenke på at det er mye jeg ikke vet om lover og regler på internettet.

For en tid tilbake kjørte Thomas til barnehagen en morgen, og han hadde det litt travelt. Da tar man en snarvei, om man kan. Og det kunne han. Det kostet tre tusen fire hundre kroner.

Og nå ble jeg plutselig litt usikker, for snarveier finnes det jo nok av her i den digitale verden (selv om noen av dem fører rett inn i intetheten)...

Jeg nøyer meg med å fortelle at denne damen, i Venezia stod med vann til hoftene, midt i gaten. Og jeg lurer bare på hvorfor hun stod der, når det var så mye vann.