Ulv i Fåreklær

Streptokokker i halsen. Det er vondt. For dem som ikke vet det.
Jeg ville finne et bilde av hvordan disse ulumske, fæle invaderende monstrene ser ut, med klør og sinte øyne (jada, jeg skjønner jo at de ikke har øyne, men det hadde vært et bra bilde), en hel hær av dem, som angriper helt uskyldige halser. Men da jeg googlet på bilder av streptokokker er dette bildet man finner.

Nesten som et smykke. Hva skal det bety? Det kjennes ikke ut som perler på en snor, det kjennes ut som man svelger glassbråt. Det nærmeste jeg kom et bilde som minner om det jeg så for meg var et bilde av en midd...

Uvirkeligheten

Forskjellen på mine unger og unger som ikke var fullt så heldige da de tilfeldig eller ikke, ble født inn denne verden er blant annet denne:
Brage (som leker med Odin): "Dette er en kardang"
Mamma (fra siden): "Hva er en kardang?!"
Brage: "En bombe. Som kan sprenge folk!"
Mamma: "Huffda, det hørtes skummelt ut"
Brage: "Men mamma, (sukker lett) de finnes jo ikke på orntlig!"

Sånn skulle alle unger hatt det.

Grønn Misunnelse

Brage og Odin pleier (nesten uten unntak) å ville ha det (hva enn det måtte være) den andre har for øyeblikket. Dette er og blir en gåte for meg. Men i kveld kan jeg ane følelsen. Man skal ikke misunne har jeg hørt (tenkte først å skrive lært, men det har jeg tydeligvis ikke), men i dag misunner jeg mamma (jeg har ikke sjekket om jeg har blitt grønn). Hun er hos Frank og Judith i Toppseilveien i Bodø. Hun kan sitte i sofaen med et rødt pledd (pleddet i denne sofaen er rødt, jeg prøver ikke å jåle dette til), drikke te av store krus og snakke med to av de beste som finnes i denne verden... sukk (jeg må være grønn).

Trøsten er at jeg også har te, at jeg hadde blitt utrolig trøtt i morgen tidlig om jeg hadde sittet i den sofaen (hvor mange ganger sier vi at vi skal legge oss før vi klarer det, Thomas og Frank?) og at min mann er det beste selskap man kan ha. Dessuten snakket jeg med både Wenche Bakken og Thor Inge i dag, så Grinebiteren er borte (for øyeblikket).

(Misunnelse er en følelse, et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. (dette siste gjelder meg)
I den katolske tradisjonen er misunnelse (individia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd.Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk).

(bildet er lånt fra wikipedia)

Grinebiter

Det går ikke over, humøret. Kanskje jeg er i ferd med å bli en skikkelig grinebiter?!
Da burde jeg kanskje bytte navn på bloggen.

så det så

Noe av det mest usjarmernde jeg vet om er sure mennesker. I kveld er jeg en av dem. Så for dem av oss som av og til er særdeles usjarmerende vil jeg bare si til verden at vi Vet at det finnes verre ting enn
- Unger som ikke vil sove.
- Sykemeldinger som ingen ende vil ta.
- Tak som ikke reparerer seg selv.
- Rotete hjem.
- Serier som uteblir på TV (så sjeldent som jeg ser på TV skulle man tro at den ENE gangen jeg hadde bruk for noe tanketomt hjerneuhygienisk visvas skulle det finnes noe, men den gang ei).

Vi Vet om Gaza, Burma, Kongo, Finanskrisen, Global oppvarming og vi Vet at vi er Heldigere enn alle andre, vi Vet og vi Vet, men vet dere hva? At det ikke hjelper en gang, men at vi i tillegg er så bortskjemte, furtne og tverre, gjør oss bare enda surere, så ikke prøv en gang.

(Var det noen som sa premenstruell?!!) (ikke prøv dere sier jeg!)

(Bildet har jeg stjålet fra en annens blogg, for det kan man)

Tilfeldigheter og Aldrende Argument

Jeg snakket med mamma på telefonen i går. Da sa hun (blant annet) "Jeg er litt eldre enn deg, så jeg har lært at alt er tilfeldig". Og det var veldig overbevisende. Men, så kom jeg til å tenke på en mann jeg møtte for et par uker siden som sa "Jeg har blitt så gammel nå, at jeg har lært at ingenting er tilfeldig". Og han var like overbevisende...

Så nå spør jeg meg, er det sånn at han har rett, bare fordi han er (i alle fall) ti år eldre enn mamma? Kan man i det hele tatt bruke alderen sin som argumentasjon? I så tilfelle vil alle politiske diskusjoner være overflødige. Og Tv-debattene vil bli mye morsommere. Midt i en het debatt kan programlederen bare si; "hvem av dere er eldst?" Og så er saken avgjort. (man kan også tenke seg at man innfører rynketelling, om alder ikke er avgjørende, men annet som har med å eldes å gjøre).

Men så kan man jo tenke seg at det går en grense her et sted, fra å være eldst allvitenede, til å begynne å tulle (det har jeg hørt at man kan begynne med når man blir riktig gammel, men jeg har ikke møtt noen gamle som tøver mer enn de jeg kjenner som er yngre enn dem). (Kanskje det har med min egen alder og manglende kunnskap å gjøre?) Og da stiller alt seg i et annet lys, går denne innsikten i bølger? Er det en bølgetopp, eller er det sånn at man virkelig skjønner alt som femtenåring og så går det rake veien ned, før man får ei jevn stigning igjen?

Så tilbake til mammas og denne mannens utsagn, er alt eller ingenting tilfeldig? Jeg er totalt forvirret!

Advarsel!!!

Ved middagsbordet hadde Brage et foredrag om Drager. Først laget han en tallerken han mente måtte bli bra dragemat (det tok ca femten minutter, og vi andre var halvferdige med middagen) (han hadde ikke begynt). "Svenske Drager spiser kjøtt!" Sier Brage.
Mamma spør: "Åja, enn de norske?"
Brage: "Ris"
Mamma: "Å, spiser de forskjellige mat i forskjellige land?"
Brage: "Ja"
Mamma: "Kinesiske Drager da?"
Brage: "Gullerøtter!"
Mamma: "Enn i Brasil, der gudmor bor?"
Brage: "Mennesker!!!"
Mamma: "Oi, da må gudmor passe seg"
Brage: "Ja, vi kan si det til henne. Hun må ikke gå til lavafjellet der Dragen bor"
Mamma: "Det skal vi si" (Nå er du advart gudmor) "Enn de italienske Dragene, hva spiser de?"
Brage: "Kjøtt.... eller var det salat?"

(Jeg mistenker ham for å blande den norske og den kinesiske, men hva vet jeg, det er han som er eksperten her i huset, på Drager).

(Dragen på bildet er stjålet på start.no)