I dag gikk parkeringsvakten forbi bilen min tre ganger. Jeg så ham. Tre ganger?! På en dag? Jeg liker ikke parkeringsvakter. Jeg vet det er veldig vanlig, men det hjelper ikke. Jeg hadde betalt. Og sett rett på klokka. Så det ble ikke bot i dag.
Jeg kjører sjelden bil til jobb. Som regel tar jeg buss. Og når det blir isfrie veier skal jeg sykle. da skal jeg ikke bry meg om parkeringsvakter mer.

Og av en eller annen grunn får parkeringsvakter meg til å tenke på Ari Behn. Ikke spør.

Fire år

En lettere bekymret fireåring spør og mammaen svarer

"mamma, kor mange år e æ?"
"Fire"
"E det mange?"
"Ja, ganske mange"
"Meir enn ett?"
"Ja, fire ganga ett år, e det"
"E man stor da?"
"Ja, da e man ganske stor, å kan mange ting, men man treng mammen sin enda"

Et lettet sukk og verdens største klem fra en fornøyd fireåring.

Hårvask i Kina

Av og til glemmer jeg at ungene er mine. Ikke sånn glemmer det at de ikke får mat eller klær (i alle fall ikke så ofte), men i dag ble jeg påminnet det igjen. Historien gjentar seg.
Jeg skulle vaske håret på minstemann og spurte hvordan han ville ha det gjort:
- "Sånn som tante Solveig (da ligger man på armen min og det er i grunnen det mest praktiske, fort og greit), sånn som storebror Jakob (da sitter man med hodet bøyd bak med en vaskeklut foran ansiktet, litt tungvint) eller som i Kina?"
Det må jo komme
- "Korrsn gjør dem i Kina?"
- "Der holder de ungene i begge beina og dypper dem i vannet, og så vasker man det og dypper hodet i vannet igjen, enkelt!"
Det ble ikke som i Kina.

I ettermiddag, mange timer etter bading, sa Brage "i Kina vaske dem håret opp ned".

Kalde føtter

Jeg har ikke hatt vintersko på åtte år. I steden for har jeg på riktig kalde dager, kledd på meg ullsokker og presset på meg et par goretex sko. Jada, jeg vet at jeg har hatt unger i bare fire år, så det er tydelig at det ikke bare kan ha med mangel på tid å gjøre, men rett og slett denne fobien mot å gå inn i butikker som gjør seg gjeldende igjen. Men, i dag, mine damer og herrer, kjøpte jeg meg nye vintersko. Vanntette. (Alle som har bodd i denne byen skjønner at man må ha vanntette sko). Fordelen med butikk-fobi er at man venter i det lengste med å gå inn, og når man endelig skjønner at det må skje før sommeren, så har det blitt salg.

Brage sa :"Mamma, vi har likense sko!" (Og det medfører riktighet, han mangler bare den bustete delen)
Sjefen på jobb sa: "De var...fine.." (Og alle hørte at han tenkte "store")

Jeg er god og varm på føttene.

Tilfreds...

...det er skummelt. Men når man innimellom, i livet, kjenner at man er tilfreds, da blir det mest skummelt. Da er det kanskje ikke så mye å streve etter likevel.

Blogsmitte II

Kanskje dette viruset som smitter over blogg rett og slett ikke drepes av antibiotika, for tror dere jammen ikke at det er feber og vondter i halsen på gang igjen?!
Kanskje vi må finne andre bøtemidler?

Jeg mener. Kamilla påstår at både diverse tanter og bestemor hadde blitt kastet på bålet om tiden ikke hadde vært på deres side, jeg tror tiden er inne for litt riktig hekseri!

For øvrig sitter Solveig, Torbjørn og lille Samuel på Værnes etter å ha vært en tur over Bodø, snudd og flydd tilbake på grunn av en ødelagt fotvarmer (de sa det) i flykabinen. Kan det tenkes at smitten sprer seg til fly??!

Boller og vaskemaskin

Det blir mye om guttene nå, men det er en stor dag for en mamma når vi er på kafe og fireåringen får med seg to mynter i handa, går til kassen, venter til det blir hans tur og sier "To bolla, en te pappa å en te mæ".

På den samme kafeturen var også store lille Samuel med. HVEM KAN STOPPE TIDEN?!

Og så har vi kjøpt ny vaskemaskin. Den står i butikken enda. Tenkte det var greit at den fikk venne seg til tanken først, så den ikke finner på noe tull. Her tas alle forhåndsregler.