Allehelgensaften

Er dagen vi skal minnes de døde. Og når jeg kom på det, ble det litt mange å minnes. Det har vært et rart år. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg tenker enda mer på dem som ble igjen. Og særlig på mammaen og pappaen til lille Ellinor. Og mammaen og pappaen til onkel Øyvind, bestemor og bestefar. Og så tenker jeg på Karen, som er alene på Støvset. Så i kveld tror jeg vi tenner noen lys, for de vi skal minnes, og for oss som er igjen.

Ferie i oktober

Fem på ni i dag tidlig ble jeg vekket av telefonen. Det var mamma; "sov du?" (kvitre kvitre) "ja..." "å, jeg har nettopp vekt Solveig (lillesøster) også" (fortsatt kvitre kvitre) Ja, ja, sånn er det vel med mammaer som har fått ferie.

Vel vel, når man likevel er våken kan man tenke at handleturen til Den-Skrekkelige-Stor-Butikken (OBS) kan gjøres unna før alle de andre har stått opp og kommet seg avgårde.
Alle i det blå huset var enige om at det var en god ide.
Jeg tar hardt i om jeg sier at vi dro på formiddagen, for den gikk før vi rakk å få sukk for oss. En kopp te og ei avis, og Vips! så har det gått to timer.
Og når man bare må støvsuge et teppe fordi noen har hatt snekkerverksted på det, og alle plutselig blir sultne, og man må spise først, og så må man jo skrive handlelapp, ja, da lister timene seg stille forbi. Så formiddag? Vel, mer etter-formiddag.

I Den-Skrekkelige-Stor-Butikken skulle man tro at alle mammaene hadde ferie, og ikke bare ringt og vekket døttrene sine, men bestemt seg for å ta ferien Der. MED hele familien.

Vi feirer ikke Halloween

I dag har Odin og jeg skåret ut øyne, nese og munn i et lite orange gresskar. Odin syntes det ble fint, og var ikke så rent lite overrasket over at mammaen kunne noe annet enn å vaske, rydde og lage mat.
Da vi skulle begynne sa han: "Mamma, skal vi ikke vent tel han pappa kommer heim? Du kan ikke dette. Han pappa, han kan alt mulig han!"
Men vi fikk det til, og Odin er mest fornøyd med at det ble en snill versjon, vårt Gresskar smiler.

Dette må ikke forveksles med at vi feirer Halloween. Det finnes fine orange Gresskar å få kjøpt i butikkene, og de kan man skjære i. Punktum.

Fra Lois Lane til...

Slik foregikk en mailutveksling mellom meg og min mann i dag:
"hei... igjen -LL"
(jeg sendte nemlig en mail i går med bare "hei" fordi jeg ikke ville noe, men ville si... hei... Og for dem som har fulgt med i denne bloggen har min mann fått Supermann-status, noe som da følgelig har gjort meg til Lois Lane derfor SM og LL)
"hehe, hei der -SM"
"Har du tid til å fly hit en tur, eller? -LL"
" Snart lunsjtid her, vi får se om peanutsmøret på knekkebrødet gir meg uante superkrefter" (til flyvning og denslags)

Superlangbein altså, ikke Supermann. Hvilket gjør meg til Klara Ku...

(tegningen av meg er lånt fra Disneys portrettgalleri)

Årstidene og Gardinene

Hver vår, når det blir lyst om kveldene, tar jeg ned gardinene i stua for å henge opp sommergardiner. (Jeg er da oppdratt, må vite). Men så blir det så utrolig lyst og fint uten gardiner, og jeg henger aldri opp sommergardiner, (så mye for den oppdragelsen). Når sant skal sies eier vi ikke sommergardiner, jeg kommer ikke så langt som til å kjøpe dem engang.
Det blir så åpent og skjønt, at jeg hvert år bestemmer meg for å aldri mer ha gardiner! Aldri noensinne!
Og så kommer oktober. Og da er det ike så verst, å pakke inn stua, trekke for høstmørket og lune det til. Hvert år. Og heldigvis har jeg ikke klippet opp, gitt bort eller sydd puter av gardinene som jeg (helt oppriktig) ikke trodde jeg skulle få bruk for igjen.
Og nå henger de her igjen. Til våren kommer.

En lykkedag

Den 25.10.2007, en torsdag for to år siden bare, var det middag på slottet for de nyvalgte på Stortinget, landets første hydrogenbil ble prøvekjørt av Dagbladets journalist, Cille var på St.Olav og magen hennes begynte ganske snart å vokse og Thomas og jeg møttes i lunsjen.

De nyvalgte ble valgt igjen (nesten de samme i alle fall), Hydrogenbilene vet jeg ikke så mye om, men i Cille sin mage vokste Jenny! Fra og med vår bryllupsdag, det er fint å tenke på. Og jeg er så glad for at han sa ja, den torsdagen i lunsjen, verdens mest tålmodige, snille, flinke, fine og artige mann. Min påstand er at dette er en lykkedag!

I gamle dager var alt mye bedre

I dag har Thomas pint seg gjennom en romantsik komedie. Sammen med meg. Jeg har kost meg. Mest på grunn av Thomas sin oppofrelse og ikke riktig så mye på grunn av filmen. Merkelig, men jeg synes sjangeren har tapt seg... De pleide å være bedre da jeg var fjorten. De romantiske komediene på slutten av åttitallet var MYE bedre :D