Av og til glemmer jeg at ungene er mine. Ikke sånn glemmer det at de ikke får mat eller klær (i alle fall ikke så ofte), men i dag ble jeg påminnet det igjen. Historien gjentar seg.
Jeg skulle vaske håret på minstemann og spurte hvordan han ville ha det gjort:
- "Sånn som tante Solveig (da ligger man på armen min og det er i grunnen det mest praktiske, fort og greit), sånn som storebror Jakob (da sitter man med hodet bøyd bak med en vaskeklut foran ansiktet, litt tungvint) eller som i Kina?"
Det må jo komme
- "Korrsn gjør dem i Kina?"
- "Der holder de ungene i begge beina og dypper dem i vannet, og så vasker man det og dypper hodet i vannet igjen, enkelt!"
Det ble ikke som i Kina.
I ettermiddag, mange timer etter bading, sa Brage "i Kina vaske dem håret opp ned".
7 comments:
Dette er nytt for meg... Men Brage har vel rett. Kineserne bor jo opp ned.
ja, eller så må mammaen hans slutte å finne på ting og si dem høyt...
Hm. Noen jeg snakka med hadde snakka med noen (!) som hadde vært i Kina og spurt masse folk om hva som var deres ekvivalens til å grave seg til Kina. Hvor de sa at de havnet. Men ingen hadde hørt om noe sånt.
Men nå leste jeg en bok fra Japan. Og der var det jammen snakk om å grave et hull til andre siden av jorda. Til Brasil!
Da Johan var nesten 2 år og vi var på hytta skulle Helge (Arnfinns bror) kurere Johan så han ikke gikk til vannet. Han holt Johan i beina dyppet hodet under vann ristet ham og brølte for å virkelig skremme ham. Johan brølte tilbake meeiiiirrr. Så måtte vi sette ham i bånd oppe ved hytta så han ikke gikk til vannet. Så slik kan det gå når en vasker håret på den måten.
Kamilla: Det graves tydeligvis mer i noen land, enn i andre.
Tante: Det er en grusom historie!
Tante: Trodde dere Johan egentlig var en hund...?
Nei ikke hund men han var rask på foten og en smule egenrådig, ikke redd noen ting. Han stod i bånd i klesnora heime også.
Post a Comment