Jeg synes ikke livet er lett. Bestandig. For eksempel; på den ene siden sier Kamilla at alt går bedre om man ikke tar livet så alvorlig. På den andre siden står det å lese om berømtheter som har utrettet store og bra saker for verden at det som kjennetegner dem er at de har "tatt livet alvorlig". Og når jeg legger dette fram for mennesker som jeg anser som både kloke og rik på liv, får jeg til svar at man skal det. Ta livet alvorlig. Og man skal ikke ta det for alvorlig.
Hvilke holdepunkter er dette?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
8 comments:
Nei ta det som det kommer en dag alvorlig så kan du gjøre som du vil neste dag. Så blir det en salig blanding. En kan ikke redde verden men gjør det beste for dem som e rundt deg så blir det bra c,"). Tenk nu ikkje for my for da blir du sprø.
Det e førr seint førr lenge sia, sprø e vi vel meir eller mindre heile gjengen ;)
Du trenger ikke være så alvorlig for å ta livet på alvor! Den varianten hadde du nok ikke tenkt på!
:)
Dessuten kan vi ikke renne rundt og redde verden alle sammen, hvem skal redde Joppe da?
Nei, altså. For det første, så tenker jeg ikke så mye på dette, det var mer et innfall. Fordi Jeg kom over flere som uttalte seg om livet og ta det alvorlig/eller ikke, noen ganger etter hverandre.
For det andre, så handler det vel ikke nødvendigvis om å redde verden. For det tredje så springer man, så vidt jeg vet, så mye rundt når man redder verden, noen gjør det musestile, andre litt mer brautende. For det fjerde, så kan Joppe dø så mye han vil for min del.
Oooooiiii!
Er vi der nå?
Btw: Joppe var en metafor på de nære ting.....
Hmmm, rart med bokstaver. Jeg skjønte ikke at det kunne leses sånn, men det ser jeg jo at det kan. Jeg skrev det litt sånn lett og lystig skjønner du... ja, ja, best å ikke ta det for alvorlig!
Hmmm, rart med bokstaver. Jeg skjønte ikke at det kunne leses sånn, men det ser jeg jo at det kan. Jeg skrev det litt sånn lett og lystig skjønner du... ja, ja, best å ikke ta det for alvorlig!
Post a Comment