Triste pappaer må få is

I natt døde Jentoft. Det er bestefaren til mannen min, og han var en fantastisk lun, snill, god og klok mann. En stor familie er triste. Det blir mye trist. Og når man er to og fire år merker man at ikke alt er som det pleier. Ved middagen forteller vi guttene at oldefar er død, og alle spørsmålene vi ventet, og dem vi ikke ventet kommer, og besvares etter beste evne. "Får man sin egen vindmølle når man er død?" "Hvor er hjertet til oldefar nå?" "Er alle voksne lei seg nå?" Og så forteller vi, at pappa er aller mest trist, fordi oldefar er hans bestefar og alt det andre vi tror er lurt å si. At når noen er lei seg, så må vi andre trøste, og at det ikke er farlig å være trist! "Men det hjelper med is!" Sier Brage. Så spiser vi is, alle sammen, og det hjelper, litt.