Min mann og jeg har en hel del ulikheter. Men vi har også en del fellestrekk, og til dels lik bakgrunn (i alle fall geografisk...), og i dag fant vi nok et felles referansepunkt. Vi pleide å samle på registreringsnummer da vi var små.
Registreringsnummer?! Hvem var det som satte oss på at det var en god ide?! Jeg kan levende forestille meg at det var en befrielse å få oss aktivisert, det er ikke det. Men jeg kan ikke skjønne at vi var så lettlurte. En gang er greit, men vi har begge klar formening om at det var en aktivivtet vi bedrev innimellom. Noen som husker hvem det var som sa "jeg har en god ide, gå ut, til nærmeste trafikerte vei, ta med penn og papir, og skriv ned alle registreringsnumrene!"?
Jeg har et ørlite håp om at jeg kan få våre unger til å gå på dette en dag, så ikke et ord til dem.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
8 comments:
Haha, det ble jeg også lurt til.
En sunn aktivitet for friske, sunne barn:)
Jeg hadde en nummer-bok. Sneik meg rundt og kartla hele Finneid.
Men min rareste samlemani, var da jeg og Liv samla på prislapper. Plukket dem av produktene i kjøkkenskapet og klistra dem på mellomleggsmatpapir.
Okei, så det er ikke bare oss altså. Men husker dere hvem som fikk oss til det? der sliter jeg, nemlig...
Det var de voksne. Uten tvil. I hvert fall når det gjelder bilmerkene (som vi kalte dem).
Det dukker stadig opp forklarende elementer på hvordan våre foreldre holdt ut.
Vi samla også på bilnummer, men så va det ikkje så mange bila å sjå så det var om å få flest...
men kem kom på da, sekkert ho mamma førr ho ga me klokka når det va morran og sa e mått sjå på den lange viseren til den har gått 10 ganga rundt. Trur kortviseren stod på sån ca 4. Så munn henn at da va ho som fekk oss t å samle bilnummer.-..
Bestemor, da er hun avslørt.
Post a Comment