Vips!

Så var ferien over. Og i år kunne man lett ha husket Nordavind, unger som spyr tre uker i strekk, lange dager uten pusterom og andre minner som gjør at sommer og ferie ikke er så mye å lengte etter i løpet av vinteren. Men det gjør vi ikke! For vi husker utsikten fra de nye vinduene som Thomasen og pappaen min satte inn i veggen som ikke er en stor mørk vegg lenger, vi husker Tora som kommer ned på morgenen med verdens største smil og kryper under dyna for å varme de ise-pise-kalde føttene, vi husker vaffelkake hver dag (med nugatti:), vi husker sene kvelder med de beste oppe-folka! vi husker sei som bet på kroken før vi rakk å knyte fra båten, vi husker småbrødre som var på besøk i dagesvis og leka med guttene, vi husker alle som kom på besøk og hadde med alt fra jordbær til dører, vi husker at lyset i havet er grønt når det er flo, vi husker at den korte veien fra Blåbrygga til utedoen er akurat passe lang til at man rekker å synes det er godt å komme ut når det er natt og vi skulle vært i seng. Alt det husker vi, dette og mere til, og vi vet at Blåbryggesommer er de fineste man kan ønske seg.