jeg liker fortsatt ikke majones

(dette blir kanskje en reprise på noe jeg har fortalt før, men sånn har jeg det hver dag på jobb. En jeg møter rimelig ofte forteller meg HVER GANG hvor han er fra, og spør meg om jeg er gift. Ei dame forteller samme historien HVER GANG (og det er mange ganger i uka) og de er i godt selskap, vi hører ofte det samme om igjen. Så kanskje jeg rett og slett er yrkesskadet?!)

(men her kommer det likevel): I dag da jeg skulle hente minstemann i barnehagen så jeg en sånn svart-snegle på stien. Og da kom jeg på noe annet jeg trodde da jeg var lita (dem av dere som har fulgt med har fått med dere dette med salamien, hva jeg het og at jeg i det store og hele hadde et rimelig skrudd bilde av verden). Min mor pleide som kjent å lure meg rimelig ofte, men denne gangen fortalte hun noe som var sant, jeg skjønte bare ikke konseptet. Hun sa at de spiste snegler i Frankrike! Det hadde jeg vanskelig for å tro, men da hun videre og med stor sikkerhet fortalte at de bare spiste det som var inni trodde jeg henne. Men jeg trodde hun mente sånne svarte snegler, som vi hadde i hagen. Og jeg lurte veldig på hvordan de fikk ut det som var inni. Til slutt kom jeg fram til en teori. Jeg så for meg at de klippet et hull i den ene enden (jeg holdt en kanpp på at det var bak) og klemte på den til bare skinnet var igjen, nesten som majones. Jeg likte ikke majones.