Når man har bestemt seg for et hus. Et hus man tror man skal bo i lenge. (Her ville det være naturlig å si "resten av livet", men siden min mor kan komme til å lese dette innlegget, og komme til å påpeke at "resten av livet" -vet man lite om, sier vi "lenge"). Og det viser seg at dette huset, som nå er det Eneste Huset, ikke passer så godt i den lille skogen likevel, ja... da blir i alle fall jeg litt smågretten.
Da skal jeg si det hjelper med arkitekt-damer som tryller og fikser sånn at et helt annet, og mye lurere hus, det Andre Eneste Huset, blir enda bedre enn det Eneste Huset!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Å kor spennanesn!
hihihihi, nå er du lik mammaen din :)
Post a Comment