(Brage har aldri gått lenger enn til butikken alene. Den er tjue meter fra huset vårt. Skolen ligger to og en halv kilometer unna).
Brage: "Kor e skoen mine?!!"
Mamma: "Du la dem igjen i bilen, korsn det?"
Brage: "Æ skal gå til skola å hent penna!" "Aleina!"
Mamma: "Det e ganske langt, kan du veien?"
Brage: "Ja!"
Mamma: "Du får ta støvlan da. Og kanskje en lapp med nummeret mitt i fall du ikke finn frem å må spør nån om hjelp?"
Brage: "Ja, kom med den!"
Mamma: "Ka, da?"
Brage: (nå med støvlene på) "Lappen!"
Mamma: "Ja, skal vi se" (skriver lapp)
Brage: "Skyndt dæ da, eller vil du at det skal bli mørkt før æ går?"
Mamma: "Neida, her. Men e du sikker på at du ikke vil spis middag før du går?"
Brage: (kort pause) "Okei da." (setter seg ved bordet) "Men æ kler ikke av mæ støvlan!"
(Utrolig hva litt mat i magen gjør med humøret. Etter middagen var støvlene på plass i gangen og gutten blid som ei sol).
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment