På ei kuruke Midt i Mellom

Forrige helg var vi på tur. Vi kom oss litt seint av gårde den første dagen, og det stedet vi valgte ut som bålplass viste seg å være litt, utrivelig, tror jeg man kan si. Men rundt oss på alle kanter var det riktig så vakkert, oppdaget vi etterpå. Vi kunne sikkert ha gått fem hundre meter til og kommet til den fine stranda (som vi senere ble fortalt fantes rett over knausen), men fordi vi kom så seint av gårde og var så sultne og litt grinete, når sant skal sies (og av og til skal jo det sies, det som er sant), så ble det altså ved denne tømmerstoken, som ikke lå riktig så idyllisk til som vi først tenkte. Men det gikk da greit, og etter å ha unngått de største kurukene og balansert i gjørmedammene rundt bålet med pølser som knapt rakk å bli varme, tok vi sekken på ryggen igjen og så oss omkring, på vei tilbake til bilen.

Av og til er livet sånn.