Da jeg var lita pleide vi å være mye i Lofoten og i Vesterålen. Det er ikke så veldig langt unna, et par timer i bil og ei ferge bare. Likevel var det som å komme til en annen verden. Folkene i Lofoten og Vesterålen fremstod for meg som eksotiske, fremmede og adskillig mer spennende enn dem hjemme.
Blant annet var det en mann vi pleide å møte på butikken i Bø (i Vesterålen). Denne mannen var godt kjent av alle, og han snakket med dem han møtte. Uten blygsel. En dag han hadde vært i butikken (jeg tror ikke han handlet, bare pratet med folk), og skulle gå igjen, kom han inn igjen med en gang og utbrøt: "Sykkel`n! Då eg gjækk inn va hån heilt fiks konfjus, å når e kom ut igjen va han heilt mesk pladask!"
Jeg føler meg mer Mesk pladask om dagen enn Fiks konfjus! Takk for begrepene Bøfjæring!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment