Sånn. Da var det gjort. Premiere overstått (vel overstått til og med) og kreftene kan brukes her heime igjen.
Jeg slutter å spille, sånn med ujevne mellomrom, og for hver gang jeg begynner igjen (bare for den ene gangen) skjønner jeg hvorfor. Det er utrolig slitsomt! Men så er det enkelte ting som bare må sies. Og siden vi har så ulikt språk*, vi mennesker, så må jeg bare.
Men nå. Mer Hus. Mer Unger. Mer Middag. Mer Klesvask og Mer Hverdag. Jeg gleder meg!
* Med Språk mener jeg ikke det muntlige, men det språket vi treffes av, både visuelt og auditivt.
skip to main |
skip to sidebar
Filifjong, fordi mamma fikk meg til å tro at det var et av navnene mine da jeg var lita. Og fordi Kamilla påstår hun skal sørge for at det blir det, når jeg blir stor.
om meg
velkommen
Så hyggelig at du stikker innom. Jeg liker det, at folk stikker innom, det er nesten ingen som gjør det lenger, alt skal avtales og planlegges. Men hit kan du komme når du vil, jeg er stort sett hjemme, og om ikke skal jeg legge igjen en lapp. Ha en god dag.
lure sider
odin en sommer, i mamma sin installasjon.
No comments:
Post a Comment