Jeg har funnet ut at jeg ikke fungerer uten tidsfrister. Jeg lar rett og slett være å gjøre det jeg har planlagt om det ikke står noen i andre enden og prikker med pekefingeren på klokka. Denne egenskapen (kan det kalles en egenskap?) gir seg blant annet utsalg i at jeg finner det for godt å lage middag i timevis istedenfor å gjøre det jeg hadde tenkt for å, for en (eneste) gang skyld, være ute i god tid. Det er som om jeg ikke virker før det gjelder. Hjernen og fingrene vil ikke samarbeide før det brenner og både skam og ære settes på spill. Dette kan høres ut som en bagatell, (for jeg får jo gjort det jeg skal, og (som oftest) innen fristen), men det er det altså ikke. Og du må ikke tro at jeg ikke har forsøkt å lure meg selv med å skrive "rapport klar til levering" uker i forveien i den 7. sansen, for det har jeg! Problemet er bare at det er jeg som har skrevet det, og jeg vet at det er en tullefrist.
Nå vil du kanskje si at dette er bra, for tenk på alt jeg får gjort, når jeg ikke gjør det jeg skal. Og det kan det jo være, om man vil ha mye gjort.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment