det vi må og Paradis

Jeg har en utrolig jobb. Nesten for bra til å være sann. Travel, ja. Utfordrende, ja. Slitsom, ja. Men så forutsigbar uforutsigbar at mennesker som meg kjenner at vi lever.
For eksempel; i dag satt det en sliten, men glad, eldre mann ved et bord. Han var full, eller, som han selv sa "jeg er dritings". Han så på meg da jeg kom inn og sa "Jeg har sett deg lenge. Jeg veit hvem du er! Du må gjørra det du må!" Og selv om jeg skjønte hva han mente, måtte jeg spørre. "Du veit, kunsten. Den er evig, men livet, det er kort. Du må gjørra det du må, du!"

Og i kveld da Brage skulle legge seg overhørte jeg pappaen svare som best han kunne
Brage: "Pappa, kor e Paradis?"
Pappa: "Paradis?! Kor har du hørt om det?"
Brage: "Kor e det hen?"
Pappa: "Det e ikke sånn at det e en bestemt plass, skjønna du. Du vil kanskje syns at Paradis e en plass med masse masse lego..."
Brage: (avbryter) "Legoland! Der e det nok enda meir lego enn i Paradis!"
Pappa: "Paradis e ikke en plass, men kan vær førskjellig førr alle. Ho mamma førr eksempel, syns at en plass full av sjokolade e Paradis!"
Brage: "Oæo! Dit vil æ vær med!"

Bloggsmitte II

Ja ja. Så eplekjekke vi enn var, nå nyser, hoster, renner, fryser, svetter og sutrer vi noen og enhver her. Det går vel snart over.
(Men jeg synes det er litt mistenkelig, at hver gang jeg leser at Malin med vingene (http://malinarnesson.com/) har feber, så går det bare et par dager, og så blir jeg syk. Det var dette bloggviruset... Svineinfluensa du liksom! Nei, mye farligere med bloggsmitten!)

Drømmerier

Gro drømmer om tryllekunstnere (se http://bare-bambus.blogspot.com/2009/09/ting-som-gjr-mannen-min-sjalu.html), jeg drømmer at jeg dreper og parterer folk... Min mann blir også en smule bekymret.

Urealistisk selvbilde

Jeg skryter ganske mye av mannen min. Det er ikke uten grunn. Enda en av hans gode egenskaper er at han støtt og stadig gir meg komplimenter. Det er hyggelig. Det får meg til å føle meg fin. Men i morges da jeg stod i dusjen, kom jeg til å se meg i speilet. Og da fikk jeg en fornemmelse av at selvfølelsen min kanskje ikke er helt i tråd med virkeligheten.

(torsoen på bildet har Penelope Jencks laget, http://www.penelopejencks.com)

Mer Brage

Brage: "Mamma, kan du snakk med to feska inni munnen din?"
Mamma: "?!"
Brage: "Kan du å snakk når du har to feska som sprella inni munnen?"
Mamma: "Det veit æ ikke, det har æ aldri prøvd"
Brage: "Vest du kan det, så e du en pelikan"

Planeten Salmiakk

I en blogg her om dagen leste jeg et innlegg, og midt i innelgger stod det; "jeg har alltid en bøtte salmiakkvann stående, i fall jeg oppdager en flekk som bør fjernes..."

Som om det er det mest naturlige i verden. En bøtte samliakkvann? Alltid stående?! Vi må være fra helt vidt forskjellige planeter, eller så har moren min feilet fullstendig i oppdragelsen.

Det bor en mann i veggen vår

Brage: "Mamma, hørt du den stemmen?"
Mamma: "Neeii...?"
Brage: "Den stemmen. Inni veggen. Hørt du den ikke?"

Hva svarer man da? "Kjære lille venn, det er bare en slange, akkurat som den i Harry Potter. Legg deg å sove nå." Eller "Neida, det er bare i hodet ditt" (som om det hjelper!) eller "Ja, jammen, det må bo en mann inni veggen vår, tro om han har tenkt å betale husleie?"