Grokkeli Grone

er på besøk!
Denne våren har vi hatt mer besøk enn vi har hatt alle årene til sammen i denne byen.
Jeg liker besøk!

Barnevaktfri sone?

For to uker siden hadde vi barnevakt. Og det har vi som kjent, veldig sjeldent (to ganger til nå er vel nesten ikke sjeldent engang). Vel, i dag fikk jeg vite at minstemann hadde blitt så ivrig av denne begivenheten at han hadde bitt den ene barnevakten. I foten.
Jeg er usikker på om dette er noe vi skal fortsette med.

Overraskelse!

Jeg er som kjent ganske lettlurt. I tillegg til det er jeg veldig lett å overraske. Og det ble jeg på fredag. Både lurt og overrasket. Lillebroren min (en fantastisk fin fyr, han bor bare litt langt unna, sånn ca fem timer i bil), på fredag ringte han meg på jobb, og jeg hadde det litt travelt, så jeg ba om å få ringe tilbake. Det rakk jeg ikke. For da vi satt og spiste kveldsmat ringte det på døra. Og der stod de, en hel liten flokk. Lillebror og hele hans nydelige familie. Gjett om vi ble overrasket?! Og glade!

Brage fem år:

"Mamma! Voksne e egentlig barn dem også. Dem har bare litt større kroppa!"

jeg liker fortsatt ikke majones

(dette blir kanskje en reprise på noe jeg har fortalt før, men sånn har jeg det hver dag på jobb. En jeg møter rimelig ofte forteller meg HVER GANG hvor han er fra, og spør meg om jeg er gift. Ei dame forteller samme historien HVER GANG (og det er mange ganger i uka) og de er i godt selskap, vi hører ofte det samme om igjen. Så kanskje jeg rett og slett er yrkesskadet?!)

(men her kommer det likevel): I dag da jeg skulle hente minstemann i barnehagen så jeg en sånn svart-snegle på stien. Og da kom jeg på noe annet jeg trodde da jeg var lita (dem av dere som har fulgt med har fått med dere dette med salamien, hva jeg het og at jeg i det store og hele hadde et rimelig skrudd bilde av verden). Min mor pleide som kjent å lure meg rimelig ofte, men denne gangen fortalte hun noe som var sant, jeg skjønte bare ikke konseptet. Hun sa at de spiste snegler i Frankrike! Det hadde jeg vanskelig for å tro, men da hun videre og med stor sikkerhet fortalte at de bare spiste det som var inni trodde jeg henne. Men jeg trodde hun mente sånne svarte snegler, som vi hadde i hagen. Og jeg lurte veldig på hvordan de fikk ut det som var inni. Til slutt kom jeg fram til en teori. Jeg så for meg at de klippet et hull i den ene enden (jeg holdt en kanpp på at det var bak) og klemte på den til bare skinnet var igjen, nesten som majones. Jeg likte ikke majones.

Brage og Odin vil bestemme hva mamma skal skrive...

Odin, mamma og Brage er sammen. Pappa og Jakob er bestevenner med alle i familien. Alle som er på Blåbrygga; Tora, Gro, Fredrik, Torgrim, Kamilla, Vilja, Jakob, Brage, Odin, Maja og Thomas, og dem som kommer på besøk; onkel Ben, onkel Alexander, onkel Haavard, tante Marit, Vetle, Linus, tante Solveig, Marius, Samuel, Bestemor, Farmor, Farfar, Bestefar, Min, onkel Frank, tante Judith, Dina, og tante Gunn... og ONKEL HELGE! Dette er alle. Det er plass til alle på Blåbrygga! Alle må ha med kake (sier Odin) og Gele (sier Brage) på bursdagen min (legger Odin til).

(så hold av dagen folkens, det blir fireårsfest i sommer)

jeg som trodde det var for sent

å redde verden! Så feil kan man ta. Nå er det en mann, (en sånn viktigper, som vistnok skal være en av de hundre med størst innflytelse i verden i følge en eller annen rangering), som sier at det nytter. Og at alt alle har gjort til nå har gjort en forskjell.
Æsj. Jeg som hadde tenkt å gi opp!