Begeistring

i helga skal vi Begeistres - og kanskje Begeistre. Vi får se.

Fint blir det.

en lang dag på kontoret

-som i filifjongtilfelle er i bilen, på en eller annen prøve og så i bilen igjen. I dag i tretten timer. Seks av dem kjørende.

Jeg klager ikke.

Men seks timer i bil er det vi brukte fra Trondheim til Trysil. Da vi kjørte omveien.

Alt er ved det gamle, til tross for flytting

Jeg lar meg hisse noe så inn i h... opp av den kommende ordføreren i den nye kommunen vi har flyttet til. (Og så har jeg nesten, men bare nesten, begynt å banne)

Høst

Dette kan høres ut som en klisje, men det er helt sant.

Det virker på meg som det er Høst for første gang.

På ei kuruke Midt i Mellom

Forrige helg var vi på tur. Vi kom oss litt seint av gårde den første dagen, og det stedet vi valgte ut som bålplass viste seg å være litt, utrivelig, tror jeg man kan si. Men rundt oss på alle kanter var det riktig så vakkert, oppdaget vi etterpå. Vi kunne sikkert ha gått fem hundre meter til og kommet til den fine stranda (som vi senere ble fortalt fantes rett over knausen), men fordi vi kom så seint av gårde og var så sultne og litt grinete, når sant skal sies (og av og til skal jo det sies, det som er sant), så ble det altså ved denne tømmerstoken, som ikke lå riktig så idyllisk til som vi først tenkte. Men det gikk da greit, og etter å ha unngått de største kurukene og balansert i gjørmedammene rundt bålet med pølser som knapt rakk å bli varme, tok vi sekken på ryggen igjen og så oss omkring, på vei tilbake til bilen.

Av og til er livet sånn.

Blåbrygging!

Noe av det aller aller aller fineste med å ha flyttet nordover er at vi kan Blåbrygge en dagstur. Tenk det. Stå opp. Spise frokost. Se at været blir fint. Spørre hverandre hva vi skal finne på. "Tja, skal vi kjøre en tur på Blåbrygga?"

Odins nye favorittuttrykk (og han er bare fem år)

"ja, det vil æ tru!"