Jeg tror at jeg kanskje sender ut noen merkelige signaler til mennesker jeg omgås...I dag snakket jeg med ei venninne på telefonen, hun hadde drømt. Om meg. At jeg snakket om meg selv i tredje person (og når jeg tenkte på det, kom jeg på at det gjør jeg av og til, til ungene"Nå skal mamma hit eller dit eller dette eller hint" Det er litt merkelig!)
Og, så drømte hun videre at hun ikke fikk være med meg på butikken fordi "Nå skal Maja på butikken, og du får ikke være med" Men da hun kom for å se etter meg, stod jeg ved et basseng og underviste i vanngymnastikk i en rar badehette og en forferdelig badedrakt.
(bildet har jeg stjålet fra fabel sarepta: fabelsarepta.no, håper de ikke blir sinte...)
7 comments:
Vel, da jeg jobbet i barnehagen til Mathias, som var småbarnsavdeling, omtalte vi oss selv i tredjeperson. "Skal Lisa hjelpe deg kanskje?" Dette syntes jeg var veldig rart, jeg hadde jo såvidt blitt vant til å kalle meg selv mamma, og så skulle jeg begynne med dette?
Mathias omtalte seg selv i tredjeperson ganske lenge, tror han var nesten tre år før han sluttet med det. Det syntes jo onkelen var veldig festlig, han jobber på Østmarka, og DER er det veldig mange som omtaler seg selv i tredjeperson....
så du mener at om jeg holder meg unna badehetter og badedrakter av ymse slag, så er jeg trygg?
jepp!
kan jo selvfølgelig høre om brorsan kan stikke innom en tur og ta en sjekk...
Siri gleder seg masse til å ha vanngym med Maja!!
Siri: Hei, så koselig! Ja, vi får se på den vanngymmen, må finne meg en passende badehette først...
Lisa: Eller vi kan la det være, jeg er jammen ikke helt trygg på at han hadde funnet at alt er i orden...
Jeg kan finne en sånn badehette for deg..jeg vet akkurat hvordan den skal se ut, da slipper du å shoppe, Maja. Så kan du få Lisa-brorsan til å sjekke innsiden av hodet i mens.It's a vinn-vinn situasjon spør du meg.
Siri: Takk, du er så grei!
Post a Comment