På jobben min møter jeg mennesker i krise. Hver dag. For noen mennesker er hele livet en sammenhengende krise. For andre er det en fest. Eller det var litt løgn, jeg har ikke møtt noen på jobb som gir inntrykk av at hele livet er en fest. Men det er mange som tar seg en fest (det er ikke løgn). Alle disse krisene, de sniker seg inn, setter seg fast og tar plass. Det betyr at det ikke er plass til så mye annet som minner om kriser. Og derfor orker jeg ikke se serier som Greys Anatomy (den går i kveld, og jeg prøvde). Det er dårlig underholdning for meg å se ektemenn som dør, åpne sår og knuste hjerter, jeg får nok av det om dagen.
Thomas har lagt fra seg et blad, siden opp har overskriften: "EVOLUSJON", med et stor bilde av en skilpadde som ser ut til å stå helt stille.
I går leste jeg om en forfatter som jeg ikke husker hva het, men han skriver vistnok veldig bra bøker, i følge kritikerne. Denne forfatteren sier at de som løper (les jogger) skriver dårlige bøker. Det ble jeg så glad for å lese, for da slipper jeg å begynne å løpe, i fall jeg vil skrive en bok en dag. Og det kan jo hende, siden jeg ikke orker å se Greys Anatomy engang.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Joggere skriver dårlige bøker. Det liker jeg.
Ja, det er befriende.
Post a Comment