Det er feil å si at det har regnet i hele september. Det har ikke regnet. Det har øst ned. Skyllet over oss. (og under oss, for den del). Himmelen har vært konstant tung og grå, med en utømmelig mengde vann, som bare renner renner og renner.
Jeg begynner å lure på om noen forsøker å skylle oss vekk. Det er ikke så rart.
(bildet er av alger sett i mikroskop, og for dem som har lest Hundre års ensomhet er linken opplagt)
4 comments:
For de som ikke leste den for 9 år siden, og nå har glemt alt unntatt isen og lakenet og papegøyen.
Oppdatering: Det regnet fem år i strekk. Da vannet forsvant så man at menneskene var dekket av grønne alger.
(Det er oss om fire år og elleve måneder).
Oss også, er jeg redd.
Det er jo bra også, så blir alle like, og da blir det verre for den forsmådde heksen å sette oss i båser.
Post a Comment