Jeg jobber tett på livet om dagen. På teateret forsøkte vi bestandig å nærme oss dette "livet", finne nerven. Jeg vet ikke om vi klarte det noen gang, eller om vi vil klare det. Men det jeg har lært, er at livet, er her. Det er bare å gå ut av døra (for ens eget liv er sjelden nært nok).På jobb har vi i bøtter og spann, både nerve og liv. Men det merkelige er ikke det, det merkelige er hva som har skjedd i forlengelsen av dette. For nå begynner jeg å lure på om jeg har tatt feil hele tiden (det vil ikke være så veldig merkverdig)
Når jeg tidligere har tenkt og ment at folk som er veldig opptatt av overflate, av klær, utseende, interiør og annet som skinner, så har jeg tenkt at det er en slags svakhet, eller ubetydelig om du vil. Men nå, når jeg kommer hjem om dagen så ORKER jeg ikke mer -ekte liv. Eller nerve om du vil, så da går jeg rett inn på sider som dette, dette, dette eller linker meg frem til andre sider som ikke kan opprøre meg videre, men som derimot kan blakke meg om jeg går til det skrittet...
Så kanskje en forestilling til ren forlystelse er for dem som har kommet videre, for dem som har selve livsnerven utenpå, og at jeg har snudd alt på hodet til nå? Det er ikke greit å vite.
(tegningen dukker opp når du googler "life" og en som heter Dan McCormack har tegnet den)
3 comments:
Det er derfor vi ser på Grey's Anatomy og sånt, fordi vi vet det bare er fiksjon, så når vi slår av tv, så er det borte! Det er sånn vi viderekomne er vet du.....;)
Fine puter, men veldig dyre! Jeg har også lyst til å lage puter, er det virkelig mulig å selge dem for den prisen???
Bjørn syntes forresten de wallstickers'ene var artige, spesielt de "Hallo, Hola, Voff"!
Post a Comment