Brente mandler

Jeg pleier å lage brente mandler å gi bort til jul. Til dem som ikke står på gavelista. Dem jeg jobbe med for eksempel. (Min mann ergrer seg over de tomme syltetøyglassene jeg sparer på hele året (fordi de er helt perfekte i størrelsen til disse jule-oppmerksomhetene)). I kveld da jeg begynte å røre i mandlene kom jeg til å tenke på at de blir nokså ulike hver gang. Og ikke like vellykkende heller, når sant skal sies (og det skal det jo).
Så vidt jeg kan huske har disse mandlene speilet året vi har hatt ganske nøyaktig. Kanskje er det sånn det henger sammen, det ville ikke nytte hva jeg gjorde for et perfekt resultat, med mindre året har vært perfekt.
I fjor ble de seige. Året før mer svidd enn brent. I år, vel, det vet jeg ikke enda, for de ligger og kjøler seg. Så da får vi se da, hva de brente mandlene forteller om året som har gått.