Den ville ungen

er det ei bok som heter. Og den handler virkelig om en vill unge. En unge som henger i lampa, klipper i stykker klærne sine, krangler med ulver i skogen, lager bål rett ved huset og you name it! Vi leste ganske mye i den da guttene var små, og Odin likte den boka særlig godt. Han pleide å peke på tegningene av den ville ungen og si "se mamma, Oe!" (Han kunne ikke si Odin, og kalte seg selv for "Oe"). På et par sider i historien er den ville ungen syk, han er slettes ikke vill lengre, han ligger der med hodet på puta og blir mindre og mindre. Til slutt er det mammaens tårer som gjør ham frisk igjen. Og så er han like vill som før.

Og tror dere ikke han ligner litt fortsatt, den lille Odin, som ligger her på sofaen og ser liten og bleik ut. Det er bare vanlig omgangsjuka, men jammen er det trasig med ville unger som ligger stille.