Om noen, for tre år siden (eller senere, for den del) hadde fortalt meg at jeg en dag skulle stå klar i gangen med en bag fylt til randen med fire par skøyter og tilhørende hjelmer tiltenkt den familien jeg er en del av, ville jeg ledd rått av vedkommende.
Man skal passe seg for å sette folk i bås, inkludert seg selv og sine egne. I dag har vi gjort som resten av bygda når det er helg og skiføret ikke er på topp. Vi har gått på skøyter. Det vil si, minstemann har gått bak en bruskasse som han skyver foran seg, og til tross for neseblod (som ser ganske brutalt ut på speilblank is), konluderte vi med at dette fort kan bli familiens nye fellesinteresse. Eller som Brage håpefullt sa; "mamma, kan vi begynne å gå på skøytetur istedenfor skiturer nå?!"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Trudde nå ikkje du visste da fantes båsar å putta folk i, eg...
(av alle tenkelige bokstavsamansettingar, så er bokstavane eg må skrive for å poste dette JAIL...)
hehehe, JAIL er morsomt.
Takk for at du har så høye tanker om meg, Haldis, men jeg setter nok i folk i både båser og andre steder der de ikke hører heime.
Post a Comment