fornøyd mann

I ettermiddag har min mann vært sammen med ni andre menn og kjørt gocard.
Det virker som en bra ting å la menn være gutter noen timer. Han er blid som ei sol.

Mine tanter kan alt!

Nå er det sånn igjen. At livet er i balanse. Jeg synes balanse er skummelt, for da kan man få ubalanse!
Men det er kanskje femogtredveårskonsekvensen som slår inn. For det var sånn som dette jeg så det for meg, at det skulle bli. At det skulle kjennes på plass ut.

Ellers i livet når jeg ikke aner hvordan vinkel jeg skal se det fra, angripe fra eller løpe vekk i fra, så ringer jeg ofte til en av tantene mine. Jeg er så heldig at jeg har en hel flokk, fantastiske forskjellige kvinner med mot, klokskap, humor (ikke minst) og utømmelig med kjærlighet som jeg kan ringe når fasiten ikke er så klar. En som kan å få unger til å sove (når de ikke har gjort det på år og dag!), en som har gitt oss gaver fra Unicef i alle år (gjett hva vi gir i julegaver?!) og fortsatt minner oss på å tenke globalt! en som kommer med krøkebærsaft når legen sier at jeg må spise jerntabletter (krøkebærsaft er bedre!) en som minner meg om at livet kan nytes (hun får litt hjelp av onkel til det ;) og enda er det flere, som er der, som svarer på hvert sitt vis og tåler.

Så, Tanter, hvordan er dette? Er det farlig når livet er i balanse?!

(tegningen har jeg lånt av mathilda og må ikke forveksles med mine tanter)

ute blåser det

I dag har vi hatt huset fullt. Bokstavelig talt. Vi har på det meste hatt sju unger fra ett til seks år som har, leka, spist, baka pepperkaker (pepperkakekrokodiller!)(noen har mest spist pepperkakedeig, og ikke baka særlig ;), sett Jul i Svingen, spist litt mer, leka litt mer og så spist vaffelkveldsmat. De voksne, har mest drukket kaffe. Og hørt på julemusikk fra nyradioen. Akkurat som andre søndag i advent skal være!

Ute blåser det.

Den ville ungen

Barbro Lindgren har sammen med Eva Lindstrøm laget ei fantastisk bok som heter "den ville ungen".
Denne ungen er, som tittelen tilsier, vill. Det vil si, han finner på ting HELE tiden, som får konsekvenser. Særlig for andre enn ham selv. Han bader i oppvaskvannet, han rømmer og møter en ulv, han står opp midt på natta og river ned taklampa, han klipper av seg alt håret (etter å ha klippet kosten), han setter fyr på huset og slik fortsetter det, og fortsetter det...
Vi leste denne boka i kveld. Da sa Odin: "mamma! Se! Det der e mæ!"

Det har han rett i.

arvesynden

Jeg har stort håp for mine barn. Faren deres har en orntlig jobb! Det har jeg tenkt (håpet) kan være arvelig. Vi kjører innom kontoret hans av og til, og da passer jeg alltid på å si ting som "på et sånt kontor kan dere begynne å jobbe når dere blir store. Det blir vel artig?! eller "det er sikkert kjempespennende å jobbe med datamaskiner!"

Vi går på teater også av og til, og på konserter, og kino. Da passer jeg på å ikke si et ord om at noen faktisk lager filmene, musikken eller spiller i forestillingnene. Men i dag kom det:
Brage: "Mamma. Jeg vil være med i en film!"
(Jeg kunne jo sagt "kjære lille venn, det kan du nok ikke. Det er bare romvesen som har kledt seg ut" eller "det vil du nok, men da må du gi bort all legoen din først, og DET vil du vel ikke?" (han er som tidligere nevnt lik sin mor og tror alt man sier. La gå at han ville tatt meg for det senere). Men neida)
Mamma: "vil du det? Klart du kan. Og om du ikke får være med i noen andre sin film, kan du lage din egen!"

Vi får håpe det er forbigående. I går skulle han nemlig bygge UFOer.

ta det med ei klype salt

sa jeg til min mann sent i går kveld. Jeg husker ikke hva det var han skulle ta med ei klype salt, men noe var det.
"hva er det motsatte av ei klype salt?" spør han da. "Det må vel være god fisk, det" sier jeg, og så sa han ett eller annet om hva når saken er biff? og slik fortsatte det inn i natta. Noen som tror man blir påvirket av hvem man bor sammen med?!

Odin er fortsatt travel

"oi", klirr, "det går bra" (det gikk ikke så bra med skåla, den gikk i knas), "oi" (igjen), dunk, "aaauuuuuu" (med påfølgende gråt), "oops" (han Sier "oops"), "oisann", "dunk" (igjen), "oi" (og alle bøkene i bokhylla ligger på gulvet)

Og dette er bare i løpet av fire minutter.