Thursday, December 3, 2009

ta det med ei klype salt

sa jeg til min mann sent i går kveld. Jeg husker ikke hva det var han skulle ta med ei klype salt, men noe var det.
"hva er det motsatte av ei klype salt?" spør han da. "Det må vel være god fisk, det" sier jeg, og så sa han ett eller annet om hva når saken er biff? og slik fortsatte det inn i natta. Noen som tror man blir påvirket av hvem man bor sammen med?!

4 comments:

Lisa said...

For de som ikke visste det, det er Thomas som skriver vitsene i sånne smellbonbon'er!

Lisa said...

Å falle i fisk:(hentet fra nrk)

Dette uttrykket ble først brukt blant boktrykkerlærlinger i Tyskland og har en helt konkret bakgrunn. Lærlingene bodde hos mesteren i faget, som hadde ansvar for kost og losji. Ofte ble lærlingene servert fisk som både smakte og luktet vondt. Mesterens kone prøvde å "reparere" smaken med løk, men "løkfisken" (Zwiebelfisch) ble ikke noe bedre. Når så lærlingene mistet bly-typer på gulvet - noe som skjedde ofte - ble uttrykket "falle i fisk" brukt og etterhvert overført til alt som var mislykket.
Fra boktrykkermiljøet i Tyskland spredde uttrykket seg til Norden.

SAKEN ER BIFF:(hentet fra språkrådet)

Biff med løk, mors kjøttkaker med kålstuing osv. – et saftig uttrykk som kan varieres i det uendelige av taleføre sportsjournalister.

Men bakgrunnen for saken er biff er helt prosaisk. Det heter seg at når svenske rekrutter søkte om permisjon, fikk de søknaden tilbake med stempelet bif. = bifallit.

Det betydde at søknaden om permisjon var bifalt, og saken var biff!

maja said...

ja, men det er dårlig betalt å skrive sånne vitser. Det eneste det er godt for er at han får dem ut av systemet.

Å falle i fisk, det hadde vi glemt!

Thomas said...

hehehe, I'm the master of smellbonbons...

Hva gjør man ikke for å falle i god jord?