Terje! Som har vært min store helt fra jeg var lita og herma alt jeg klarte (spør hvor gammel jeg var før jeg spiste kokte gullerøtter...) og fortsatt er det, fordi han blir verdens mykeste når Nora tar handa hans i si og spør om han blir med ned i fjæra.
Og kanskje kanskje kommer det en liten en i dag, det må vel bety lykke!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Pff! Jah! Det er noen som blir husket ser jeg.....
Jeg har til og med gitt opp å si unnskyld...
Post a Comment