Bygd og By

Jeg må si at jeg trives veldig godt med å bo i en by. Jeg liker det. Og det er det mange grunner til. Noen ting, er fint med å bo i ei bygd også. At man feirer 17. mai på et sted der man kjenner de fleste, for eksempel. At de voksne kan sitte rundt et bord, og ungene springer til og fra, og kaster på bokser (som noen orker å stable opp igjen etter hver gang), hopper, synger, slår seg, spiser kake (og is) og hva man ellers gjør en helt vanlig 17. mai-dag på ei lita grendeskole. Og at de store guttene i åttende holder tale om hva vi ikke må glemme, at vi må huske å være glade for friheten vi har, og at vi må ta bedre vare på den. Og at det, tradisjon tro, er fotballkamp mellom alle ungene og de voksne etter talen. (Er det noen som vet hvem som vant, tro?)Det husker jeg som fint med å bo i ei bygd. Men alt det andre, det som ikke var så fint, det er jeg glad ungene våre slipper.
Og sånn flaks, at vi fant den lille grendeskola, midt i byen, sånn at 17. mai ble akkurat sånn!

(bildet har jeg lånt fra noteopplysningen :)