det er veldig fint

når du står i hagen ved det blå huset, og maler stakittgjerdet (som vi sagde og bygde helt selv i fjor høst), ungene klatrer i epletreet, og så kommer det en sambying (vet ikke helt hva det heter når man bor i samme bydel...) syklende forbi med den fineste Synnøve bakpå, i sykkelsete, og så stopper de og slår av en prat, før de sykler videre. Det er veldig fint!

(det var ikke så fint når Odin en time før ramla ned klatrestativet, med nesen som tok av for fallet, i siste trinn...).
(Brage ramla også, ned fra epletreet, etter at sykkelvisitten hadde dratt, men det gikk verst ut over buksa og stoltheten).